Fatigue hos personer med ervervet hjerneskade

Fatigue, eller hjernetretthet, rammer 50 til 70 prosent av dem som har hatt hjerneslag eller traumatisk hjerneskade. Det kjennetegnes ved energitomhet og utmattelse, og det skal liten fysisk eller mental anstrengelse til før personen blir utmattet.

Etter en hjerneskade jobber hjernen tyngre og hardere for å kompensere for skaden. Det kan føre til at personene som er motivert for å være aktive, likevel har vansker med å starte eller opprettholde daglige aktiviteter. Mange kan oppfatte seg selv, eller bli oppfattet, som late og tiltaksløse.

Fatigue er sammensatt av flere faktorer

Kunnskap om hva hjernetretthet etter hjerneskade kommer av, er foreløpig begrenset. Graden av utmattelse kan være sammensatt av elementer som søvnforstyrrelser, smerter, angst, depresjon og endrede oppmerksomhetsfunksjoner. Hormonforstyrrelser, for lite nærings- og væsketilførsel, lav blodprosent og lave jernlagre er andre faktorer. I tillegg vet vi at helsetilstanden før og etter skaden, i tillegg til sosiale faktorer, også kan påvirke opplevd utmattelse.

Utfordringer i hverdagen

Hjernetretthet kan gi følger i formm av et begrenset hverdagsliv. Mange får også endrede sanseopplevelser i form av overfølsomhet for lyd, lukt og lys, eller nedsatt stresstoleranse. Når det gjelder kognitiv funksjon er det spesielt vansker med å holde på oppmerksomheten som tapper krefter og påvirker evnen til å utføre ulike gjøremål. Det gjelder også aktiviteter som å føre en samtale, lytte til en forelesning, fylle ut skjemaer, passe på barn eller å gjøre flere oppgaver på en gang, som å lage middag og svare på spørsmål samtidig.

Prognose

Studier på hvordan det går med personer med fatigue i årene etter hjerneskade, viser at nivået av fatigue for mange vil være stabilt og varig. Her er det likevel viktig å understreke at det forekommer store individuelle variasjoner. Selv om nivået av fatigue skulle vedvare, er det essensielt også å forstå at det er mulig å få det bedre med seg selv og hverdagen enn man har det, og mange vil gjennom tilpasset oppfølgning kunne beskrive at de opplever økt livskvalitet, bedret funksjon og en bedre hverdag.

Snakk med legen

Dersom din fatigue blir verre en tid etter skaden, kan dette være et tegn på at du har havnet i uheldige spiraler som du vil behøve hjelp til å komme ut av. Om dette er tilfellet bør du ta kontakt med din lege og spørre om mulighet for henvisning til en tverrfaglig vurdering. Her vil det bli kartlagt hvilke faktorer som bidrar til å opprettholde eller forsterke din fatigue. Sammen med deg vil det tverrfaglige teamet utarbeide en individuelt tilpasset plan for videre behandling.

Lær mer om egen skade

Økt kunnskap og opplæring i egen skade er en forutsetning for å håndtere livssituasjonen på best mulig måte. Kunnskap om hvordan hjernen jobber (kognisjon) og hvordan dette påvirker oppmerksomhet, hukommelse, og handlingsstrategier er viktig. Det samme er det å bli kjent med egen fatigue en forutsetning for balansert fysisk aktivitet og hvile. Forutsigbare planer vil hjelpe deg å få bedre kontroll på egne krefter.

Hva kan du selv gjøre?

Søk kunnskap

Finn ut hva fatigue innebærer for deg. Snakk med legen din.
Fortell andre at du har fatigue. Forklar med enkle ord hvordan det påvirker deg slik at de kan forstå og ta hensyn.

Planlegg hverdagen

Lag forutsigbare planer for dagen og uka.
Planlegg med jevnlige pauser, særlig før og etter krevende gjøremål.
Merk deg hva som tapper deg for energi og hva som gir deg mer energi.
En daglig eller ukentlig logg kan hjelpe deg å få oversikt.

Avkobling

Hvil deg før du blir utslitt.
Oppretthold en jevn døgnrytme - begrens søvn på dagtid.
Prøv avspenning og mindfulness - det kan ha effekt

Ernæring og kosthold

Spis regelmessige måltider og ha et variert og balansert kosthold.
Unngå alkohol, rus og røyk.

Fysisk aktivitet

Tren regelmessig med lav til moderat intensitet. Gjør fysiske aktiviteter du trives med.
Gå daglige turer - frisk luft er ofte til hjelp.

Hjelpemidler ved varhet for lyd og lys

Bruk lyddempende, spesialtilpassede ørepropper.
Bruk skyggelue, solbriller, filterbriller eller lysdempende interiør.

Mestring

Sett deg små og realistiske mål.
Finn et aktivitetsmønster som inneholder mental og fysisk aktivitet,
regelmessige måltider, hvile og lystbetonte gjøremål.
Søk råd og hjelp hos fagpersoner.