Berg Balance Scale (BBS)
Hva måles
Utviklet for å måle funksjonell balanse og fallrisiko hos eldre personer (Berg et al. 1989)
Type instrument
Observasjonstest som brukes for å bestemme pasientens evne til å opprettholde fysisk balanse (postural kontroll). Enkel, noe tidkrevende, men gir svært nøyaktige resultater.
Målgruppe/diagnose
Verktøy kan brukes til å vurdere prestasjonsbasert balanse, predikere fall, evaluere effekten av tiltak, monitorere utviklingen av balanse over tid og predikere funksjon og lengde på innleggelse (Blum og Korner-Bitensky 2008, Halsaa et al. 2007 og Conradsson 2007).
Testen brukes flere områder slik som til å vurdere fremdriften etter hjerneslag/hjerneskade, eller vurdere fallrisiko.
- Parkinsons sykdom
- Multippel sklerose
- Ryggmargsskade
- Hjerneskade
- Osteoatritt
- Lungesykdommer
- Eldre (hjemmeboende og i institusjon)
- Alzheimer og progressive demens
- Amputasjon
- Vestibular forstyrrelse
Kort beskrivelse
Bergs balanseskala består av 14 deltester som brukes for å kartlegge balanse og fallrisiko hos voksne. Man skal i løpet av testen utføre ulike aktiviteter, både statiske og dynamiske, med gradvis økende vanskelighetsgrad. Evnen til å utføre aktiviteten graderes på en skala fra 0-4, hvor 0 er det laveste og 4 det høyeste. Scorene summeres til slutt. Maks score er 56 poeng. 45 poeng har vært brukt som en cut-off score for å identifisere de eldre som er i risikosonen for å falle.
- 0-20 poeng indikerer at man kan ha behov for rullestol
- 21-40 poeng indikerer at man kan ha behov for et ganghjelpemiddel
- 40-56 indikerer at man har tilnærmet normal balanse og at fallrisikoen er lav
Utstyr
- Stoppeklokke
- Stol med standardhøyde (18-20 tommer) med armlener
- Stol med standardhøyde (18-20 tommer) uten armlener, eller en seng i standardhøyde
- Trappetrinn eller en skammel med tilsvarende høyde som et trappetrinn dvs. med standard høyde ((7 ¾ - 9 tommer)
- En lineal eller et annet mål som markerer en nullposisjon samt markerer avstandene 5, 12 og 25 cm
- Tøfler eller sko
- Minimum 15 fot plass til gange
Testen
Tester et individs evne til å opprettholde balanse i ulike posisjoner. Disse posisjonene omfatter: stående fra en sittende stilling og sittende fra stående posisjon, å kunne sitte uten hjelp, lukke øynene mens du står, plasserer føttene sammen mens du står, nådd fram så langt som mulig, plukke opp en gjenstand ut av gulvet, å kunne snu og se tilbake, snu helt rundt, å plassere en fot på et trinn, sette den ene foten ut foran kroppen, balansere på en fot, stå uten støtte, og overføring fra en posisjon til en annen.
Testen tar 15-20 minutter å fullføre. Pasienten må observere direkte for å vurdere hvorvidt en oppgave var tilfredstillende fullført.
Ganghjelpemidler skal ikke brukes når du utfører BBS.
Fordeler
En av flere fordeler ved Berg balanse skala er at den identifiserer god balanse mens du utfører enkelte deler av testen, men sliter med andre deler. Behandling kan da fokusere kun på de svake områdene.
Kort versjon av Berg balanse skala(BBS-3P)
I 2006, Chou et al. utviklet en kortversjon av BBS (BBS-3P), som består av 7 elementer (Chou et al. 2006).
- BBS-3Phar psykometriske tilsvarende den opprinnelige BBS for personer med hjerneslag dvs. reliabilitet, validitet og respons.
- Det tar mindre enn 10 minutter.
- Enkelt utstyr:
- Stol og en gjenstand som pasienten kan hente fra gulvet.
- Det er scoret basert på 3 nivåer:
- ikke i stand til å fullføre oppgaven
- delvis fullfører oppgaven og
- i stand til å fullføre oppgaven.
- Det inngår 7 elementer
- å strekke seg frem med utstrakt arm
- stå med lukkede øyne
- stå med en fot foran
- snu for å se bakover
- hente gjenstand fra gulvet
- stå på en fot
- bytte fra en sittende til stående stilling
Sammenlignet med den opprinnelige BBS er BBS-3P et raskt og enkelt mål å fullføre i enten en klinisk eller en forskningsmiljø.
Anskaffelse (kostnad og/eller registreringsplikt)
- Kostnadsfri.
- Kostnad bare for nødvendig utstyr.
- Opplæring og standardisering anbefales for å unngå ulik fortolkning
Aktuelle referanser for norsk oversettelse
Oversatt til norsk av Bergland A., et al. i 2004, og ble testet på norsk befolking av Halsaa et al. 2006.