Ny kunnskap om hørselstap hos voksne med akondroplasi
Over halvparten av voksne med akondroplasi hadde hørselstap, inkludert halvparten i den yngste aldersgruppen mellom 16 og 44 år. Dette viser en ny artikkel fra den norske Akondroplasi-studien gjennomført ved TRS.
Hovedforfatteren av artikkelen er overlege og phd-stipendiat på TRS, Svein Fredwall. Studien er gjennomført i samarbeid med Lovisenberg Diakonale sykehus, og er en del av Fredwalls doktorgradsprosjekt. Du kan lese et sammendrag av artikkelen nedenfor.
Tittel: Hearing loss in Norwegian adults with achondroplasia
Publisert i: Orphanet Journal of Rare Diseases
Hvorfor denne studien?
Studier av barn med akondroplasi har vist at opptil 70 prosent har hatt akutte eller gjentatte ørebetennelser, noe som gir økt risiko for hørselstap. Hørselstap er beskrevet hos 50 til 70 prosent av barn med akondroplasi. Derimot er det få studier som har undersøkt hørselstap hos voksne med akondroplasi. Flere internasjonale retningslinjer anbefaler regelmessig oppfølging av hørsel hos barn med akondroplasi, gjerne årlig. Men det er ingen generell enighet om oppfølging av hørsel hos voksne.
Hørselstap hos barn kan føre til redusert språkutvikling og forsinket læring. Hos voksne kan hørselstap føre til kommunikasjonsproblemer, sosial isolasjon, problemer i arbeidslivet og nedsatt livskvalitet.
Hva fant vi ut?
I denne studien hadde 53 prosent (24/45) av voksne med akondroplasi nedsatt hørsel. Også i den yngste aldersgruppen (16–44 år) hadde halvparten redusert hørsel, selv om de fleste hadde mildt hørselstap. Ledningstap var vanligst. Over 70 prosent hadde unormale funn på undersøkelse av trommehinnens bevegelighet (tympanometri) i ett eller begge ører. Bare 20 prosent brukte høreapparat.
I den generelle befolkningen er hørselstap vanligst hos eldre. Vi sammenlignet tallene fra Akondroplasi-studien med data fra den store norske populasjonsbaserte HUNT4-studien gjennomført i 2017-2019. HUNT4 studien hadde over 28 000 deltakere.
- Basert på hørsel i det beste øret hadde tre prosent av deltakerne i HUNT4-studien i aldersgruppen 20 til 44 år hørselstap, 15 prosent i aldersgruppen 45 til 64 år, og 64 prosent hos de over 64 år.
- Tilsvarende tall fra vår studie av voksne med akondroplasi var 32 prosent i den yngste aldersgruppen, 50 prosent i alderen 45 til 64, og alle over 64 år (se Figur 1).
Figur 1.Hørselstap hos voksne med akondroplasi sammenlignet med normalbefolkningen.
Figur 1 viser forekomst av hørselstap i det beste øret hos deltakere med akondroplasi sammenlignet med deltakere i den norske populasjonsbaserte HUNT4 studien. Forekomsten av hørselstap var langt høyere ved akondroplasi for alle aldersgrupper sammenlignet med HUNT4. Forskjellen var mest uttalt for den yngste aldersgruppen (16–44 år).
Hvordan fant vi ut dette?
Vi undersøkte 45 norske voksne deltagere i Akondroplasi-studien for hørselstap. Undersøkelsene ble gjort på høresentralen ved Lovisenberg Diakonale sykehus av en erfaren audiolog og omfattet flere ulike hørselsundersøkelser (rentone-audiometri, inkludert luft- og benledning, tympanometri, impedansmåling, taleaudiometri, og fotografi av trommehinnen). Høreterskel på 20 decibel eller mer ble regnet som hørselstap.
Hva har vi lært?
Voksne med akondroplasi har økt risiko for tidlig hørselstap. Våre funn er i overenstemmelse med tidligere mindre studier som har rapportert om at 50 til 60 prosent av voksne med akondroplasi har redusert hørsel.
Funnene understreker betydningen av en regelmessig vurdering og oppfølging hos øre-nese-hals-spesialist for:
- Barn med akondroplasi som har hatt øreverk og der det er mistanke om nedsatt hørsel og væske i mellomøret.
- Ungdom og voksne med akondroplasi.
- Voksne som får påvist hørselstap bør henvises til hørespesialist for vurdering, og for å drøfte mulige hørehjelpemidler og tilpasninger på arbeidsplassen eller studiestedet.
Les mer