We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
logo Sunnaas sykehus

Diagnostikk, behandling og oppfølging

Medisinske forhold ved Marfans syndrom

Marfans syndrom (MFS) er en sjelden og arvelig tilstand, som innebærer at bindevevet er svakt. Bindevevet fungerer som limet i kroppen, og støtter, styrker og holder organene sammen. Siden det finnes bindevev i hele kroppen, vil flere organer kunne være påvirket.

De kliniske symptomene og funnene kan variere fra person til person, spenne fra milde til alvorlige, og har en tendens til å øke med alderen. Noen personer får symptomer tidlig og blir diagnostisert i barneårene, andre får diagnosen først i voksen alder eller som følge av at en slektning har blitt diagnostisert. Medisinske råd og behandling har som mål å forebygge og lindre symptomer.

De fleste med Marfans syndrom lever gode og aktive liv, med utdanning, jobb, familieliv og fritidsaktiviteter. Samtidig kan man oppleve plager som er vanskelig å formidle til andre, og i perioder av livet kan det oppleves som utfordrende å leve med diagnosen. 

Medisinske forhold ved Marfans syndrom  

Marfans syndrom er en bindevevssykdom som inngår i en gruppe sjeldne arvelige bindevevstilstander med påvirkning av hovedpulsåren (aorta). Sykdom i hovedpulsåren kan være svært alvorlig og står derfor sentralt i oppfølging og behandling. 

Ved Marfans syndrom oppstår det endringer i et gen (FBN1), som fører til unormal produksjon eller struktur av et protein som heter fibrillin. Fibrillin sørger for å opprettholde både struktur og elastisitet i bindevevet. Når det ikke fungerer som det skal, fører det til en svekkelse av vevet.  

Når blodårene er påvirket resulterer det i svekkede vegger med økt risiko for utposninger (aneurismer) og sprekkdannelse (disseksjoner). Organsystemer som hjerte, øye, den harde ryggmargshinnen (dura), lunger, hud og skjelett kan også være påvirket (1, 2).  

Uvanlig lange rørknokler kan gi en typisk lang og slank kroppsbygning med stort armspenn, og lange fingre og tær (araknodaktyli). Fordi det er stor variasjon i utformingen av symptomer, kan det ta tid før man får satt diagnosen.  

Diagnosebetegne​​lser 

ICD-10 Q 87.4, OMIM: 154700, ORPHA: 558 

Hvor vanlig er Marfans?

Man antar at forekomsten av Marfans syndrom ligger rundt 1:3000 til 1:5000, og tilstanden er like utbredt blant kvinner og menn, og i ulike etniske grupper (3).

Årsak og arvelighet

Marfans syndrom skyldes en forandring (mutasjon) i fibrillin 1 genet (FBN1) (4, 5). Det er så langt påvist langt over tusen mutasjoner i FBN1 som kan gi Marfans syndrom, og det er liten sammenheng mellom genotype og fenotype. Det betyr at to personer med samme mutasjon kan ha ulike symptomer.  

Marfans syndrom følger autosomal dominant arvegang. Det vil si at når en av foreldrene har tilstanden, er det 50 % sannsynlighet for at hvert av barna får den. Hos omtrent 25 % av dem som får påvist Marfans syndrom dreier det seg om nyoppståtte tilfeller (4, 6), hvor ingen av foreldrene har tilstanden. 

Utredning 

Det finnes ikke en enkel test som kan avklare om en person har Marfans syndrom. Utredende lege må derfor gjennomføre en utførlig kartlegging for å finne ut om det foreligger spesifikk mistanke om Marfans syndrom, eller om det er en generell mistanke om mulig bindevevessykdom med arteriepåvirkning. Å skille mellom disse kan være utfordrende fordi genetiske bindevevstilstander kan ha overlappende symptomer og funn, og fordi mange av symptomene også forekommer i varierende grad hos friske. 

Ved mistanke om Marfans syndrom bør følgende undersøkes for å stille diagnosen (2): 

  • Familiehistorie
  • Karakteristiske kjennetegn og kliniske funn (som beskrevet under) 
  • Ekkokardiografi
  • Øyeundersøkelse
  • MR/CT av kar, bryst, mage, korsrygg og bekken 
  • Genetisk undersøkelse

I gjeldende diagnosekriterier er det utposning på hovedpulsåren og linseluksasjon som står som kardinalsymptomer. Familiehistorie og påvist mutasjon i FBN1 veier også tungt. 

For råd vedrørende videre henvisning, se eget avsnitt om dette litt lenger ned i teksten.

Det er viktig å huske at selv om Marfans syndrom er en medfødt tilstand, kan flere av funnene som kreves for å stille diagnosen først utvikles med alderen. Man kan derfor komme i en situasjon hvor man må avvente ytterligere utvikling for å kunne bekrefte eller avkrefte diagnosen. Ved sterk mistanke skal personen derfor ha oppfølging som om diagnosen var satt. 

Symptomer og kj​ennetegn 

Typiske kliniske funn og symptomer (2,10-19,21) er listet opp nedenfor. Noen av symptomene vektlegges mer enn andre og gir poeng i en systemscore som inngår i diagnosekriteriene. 

Hjerte og blodårer  

  • Utvidelse (dilatasjon/aneurisme) og rift (disseksjon) av hovedpulsåren (aorta), eventuelt med påvirkning av klaffen mellom hjertet og hovedpulsåren (aortaklaffen).  
  • Risiko for utvidelse (dilatasjon/aneurisme) i andre blodårer (arterier).  
  • Hjerteklaffen mellom venstre forkammer og hjertekammer (mitralklaffen) kan være påvirket (mitralprolaps). 
  • Noen har påvirkning av hjertefunksjonen med rytmeforstyrrelser eller redusert pumpeevne. 

Skjelett 

  • Mange har lange armer og ben, fingre og tær, og er generelt høye og smalbygde.  
  • Det er hyppigere forekomst av endringer i brystkassen (fuglebryst og traktbryst), skjevstillinger i ryggen (skoliose, kyfose), forskyving av ryggvirvler (spondylolistese), redusert strekkeevne i albuene, plattfot, skjevstilling (valgusstilling) i ankel og endringer i hofteleddet (protrusio acetabuli). 
  • Noen har overbevegelige (hypermobile) ledd. Noen har nedsatt bevegelighet i enkelte ledd (kontrakturer). 
  • Mange har plager fra muskler, sener og ledd. 

Ansikt og hode

  • Mange kan ha høy/smal gane, bittvansker og trang tannstilling. 
  • Langt, smalt hode, med skråstilte øyne
  • Innsunkne øyne (enophthalmus) 
  • Overbitt (retrognathia) 
  • Underutviklet kinnben (malar hypoplasi) 

Hud og hinner  

  • Økt forekomst av strekkmerker uten stor vektøkning eller gjennomgått svangerskap. Strekkmerkene kan være på uvanlige steder, som korsrygg, skulderparti eller hofter. 
  • Noen har brokk.

Øyne

  • Selve øyeeplet blir ofte for langt. Dette medfører at bildedannelsen skjer foran netthinnen, noe som kan føre til uttalt nærsynthet.  
  • Øyet har en linse som henger fast i små tråder, linsetråder. Disse består av bindevev og kan være svake eller det er for få av dem. Hvis trådene som holder øyelinsen på plass ryker, kan linsen kommer ut av stilling (linseluksasjon). Linseluksasjon kan gi økt fare for netthinneavløsning som må behandles raskt for å bevare synet.

 Lunger 

  • Økt forekomst av blærer i lungene som gir risiko for punktert lunge (pneumothorax). NHI har laget en film om phneumothorax, den kan du se her.
  • Lungearterien kan være utvidet (dilatert). Dette gir sjelden symptomer. 
  • Endringer/feilstillinger i brystkassen (brystdeformiteter) kan gi redusert pustevolum (restriktiv lungesykdom). 

Nevrologi 

  • Utvidelse av den harde hinnen rundt ryggmargskanalen (dural ektasi) finnes hos de fleste, som regel uten at dette gir plager.  
  • Migrene er rapportert hyppigere enn i normalbefolkningen.  
  • Lekkasje av ryggmargsvæske kan gi stillingsavhengig hodepine.  
  • Noen få har for trange forhold rundt lillehjernen (Chiari malformasjon). 

Søvnapné  

  • Søvnapé er gjentatte episoder med helt eller delvis opphør av pusting under søvn. Flere studier peker i retning av at svært mange med Marfans syndrom kan ha søvnapné    
  • Symptomer på søvnapné kan være snorking, hodepine, økt tretthet på dagtid, og nedsatt konsentrasjon og hukommelse. Du kan lese mer om sønapné på helsenorge.no.  

Smerter og fatigue 

Mange med Marfans syndrom lever med kroniske smerter og uttalt tretthet (fatigue). For noen oppleves dette som det mest begrensende ved å leve med tilstanden.

Du kan lese mer om det på disse sidene:

Råd om henvisning til videre utrending 

Ved mistanke om Marfans syndrom kan utredendende lege henvise til videre utreding.

1. Ultralyd av hjertet hos spesialist for vurdering av:

  • utvidelse av kar, spesielt aorta ascendens 
  • disseksjon av kar 
  • klaffefeil

2. Nærmeste øyeavdeling for avklaring av: 

  • luksasjon/subluksasjon av linser
  • uvanlig flat cornea
  • økt akselengde (>23,5 mm)
  • myopi > 3 dioptrier
  • hypoplastisk iris eller ciliærmuskel, mindre miose

3. Rekvirering av gentest av FBN1-genet. Rekvisisjonen finnes på www.genetikkportalen.no ved å søke på Marfans syndrom. Blodprøve (EDTA-blod) sendes til Seksjon for laboratoriediagnostikk, avdeling for medisinsk genetikk, OUS – Ullevål. 

Utredning av foreldre, søsken og barn (1. gradsslektninger) 

Genetisk veiledning er aktuelt i følgende tilfeller: 

  • Når det er gjort funn ved DNA-undersøkelse av pasienten eller pasientens slektninger, kan disse henvises til genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk. 
  • Dersom pasienten selv (ennå) ikke har symptomer på arvelig bindevevssykdom, men en slektning har fått påvist en genforandring (mutasjon) i FBN1-genet, kan pasienten testes prediktivt for familiemutasjonen. For å gjøre dette må slektningen som har forandringen gi pasienten en kopi av prøvesvaret eller skriftlig samtykke til innsyn i journal med prøvesvaret. Det er lovbestemt at pasienten skal få genetisk veiledning i forkant av undersøkelsen. 
  • Barn under 16 år kan kun testes prediktivt hvis man ved å påvise sykdomsgivende DNA-forandring får mulighet til å forebygge eller behandle tilstanden. Det er lovbestemt at foreldrene skal få genetisk veiledning i forkant.

Behandling og o​​ppfølging

Referanser brukt i dette avsnittet (2,3,6,7,14,15,22-29)

Personer med Marfans syndrom kan henvises til Klinikk for arvelige bindevevssykdommer med arteriesykdom ved Oslo Universitetssykehus, for vurdering og oppfølging. Alternativt kan de henvises og følges opp ved thoraxkirurgisk avdeling ved regionsykehusene. 

Hjerte og blo​​​dårer 

Det er viktig at personer med Marfans syndrom har god blodtrykkskontroll med medisiner som reduserer belastningen på hovedpulsåren (beta-blokkere, AT-II-hemmere, eventuelt ACE-hemmere).         ​ 

  • Fysisk aktivitet er viktig, men det anbefales å unngå risikosport, høyintensitetstrening og statisk styrketrening. Les mer omfysisk belastning og aktivitetsbegrensninger i kapittelet om fysisk funksjon, aktivitet og trening:
  • Unngå andre risikofaktorer for hjerte-karsykdom som røyking og høyt kolesterol​
  • Ultralydundersøkelse av hjerte (ekkokardiografi) 6 måneder etter at diagnosen stilles, deretter årlig, eventuelt oftere ved behov. 
  • MR (CT)-skanning av bryst, mage og bekken hvert 2. år, eventuelt kortere eller lengre intervaller etter spesialistvurdering. Hos barn venter man med MR til 13-14-års alder, men tidligere ved spesiell indikasjon. 
  • Vanlig oppfølging av hjerterytmeforstyrrelser (arytmier).

Kirurgi

Forebyggende kirurgi på hovedpulsåren (aortakirurgi) gjøres etter individuell vurdering av hjertekirurg (kar-thorax-kirurg). I hovedsak baseres denne avgjørelsen på størrelsen av utposningen og eventuell vekst.

Personer med Marfans syndrom tåler godt operasjoner i pulsårene. I etterkant av operasjonen følges man opp med ultralyd av hjertet hver 3.- 6. måned første år. Deretter hver 6.-12. måned.

For mer informasjon om kirurgi anbefaler vi denne artikkelen: ACC/AHA Guideline for the Diagnosis and Management of Aortic Disease: A Report of the American Heart Association/American College of Cardiology Joint Committee on Clinical Practice Guidelines

Øyet

  • Bruk av kontaktlinser/briller etter behov   
  • Undersøkelse av øynene ved nærmeste øyeavdeling cirka 1 gang i året, eller ved behov. 
  • Noen kan ha behov for en operasjon hvor linsen i øyet erstattes med en kunstig linse. 
  • Netthinneløsning skal opereres som øyeblikkelig hjelp. Ved akutte endringer i synet bør lege oppsøkes umiddelbart. 

Øvrig oppfølging  

Øvrig oppfølging avhenger av hvilket organsystem som er påvirket og alvorlighetsgraden.

Mange vil trenge oppfølging av ortoped for ulike skjelettplager og feilstillinger. Påvist skjevhet i ryggen bør kontrolleres jevnlig, slik at man kan gjøre forebyggende tiltak dersom skjevheten er økende.

Jevnlig vurdering hos lungelege anbefales.

Ved mistanke om søvnapné bør man henvises til søvnregistrering i form av polysomnografi.

Dersom du har Marfans syndrom har du krav på stønad til nødvendig tannbehandling (ikke kjeveortopedisk behandling), du finner mer om dette hos tako.no. 

Svangerskap

Det er behov for særskilt oppfølging under svangerskapet ved Marfans syndrom.

Medisiner man skal være forsiktig med 

Pasienter med Marfans syndrom (eller andre arvelige aortatilstander) bør, så sant det er mulig, unngå bruk av antibiotika av typen fluorokinolone. Dette fordi studier har vist at medikamentet kan øke risikoen for disseksjon og aortaruptur. 

Les mer

Ønsker du mer informasjon om Marfans syndrom anbefaler vi denne artikkelen: Marfan Syndrome: Enhanced Diagnostic Tools and Follow-up Management Strategies.

Ressurser og fagm​​iljøer 

  1. von Kodolitsch Y, De Backer J, Schüler H, Bannas P, Behzadi C, Bernhardt AM, et al. Perspectives on the revised Ghent criteria for the diagnosis of Marfan syndrome. Appl Clin Genet. 2015;8:137-55.
  2. Loeys BL, Dietz HC, Braverman AC, Callewaert BL, De Backer J, Devereux RB, et al. The revised Ghent nosology for the Marfan syndrome. J Med Genet. 2010;47(7):476-85.
  3. Marelli S, Micaglio E, Taurino J, Salvi P, Rurali E, Perrucci GL, et al. Marfan Syndrome: Enhanced Diagnostic Tools and Follow-up Management Strategies. Diagnostics (Basel). 2023;13(13).
  4. Lerner-Ellis JP, Aldubayan SH, Hernandez AL, Kelly MA, Stuenkel AJ, Walsh J, Joshi VA. The spectrum of FBN1, TGFbetaR1, TGFbetaR2 and ACTA2 variants in 594 individuals with suspected Marfan Syndrome, Loeys-Dietz Syndrome or Thoracic Aortic Aneurysms and Dissections (TAAD). Mol Genet Metab. 2014;112(2):171-6.
  5. Collod-Beroud G, Le Bourdelles S, Ades L, Ala-Kokko L, Booms P, Boxer M, et al. Update of the UMD-FBN1 mutation database and creation of an FBN1 polymorphism database. Hum Mutat. 2003;22(3):199-208.
  6. De Paepe A, Devereux RB, Dietz HC, Hennekam RC, Pyeritz RE. Revised diagnostic criteria for the Marfan syndrome. Am J Med Genet. 1996;62(4):417-26.
  7. Judge DP, Dietz HC. Marfan's syndrome. Lancet. 2005;366(9501):1965-76.
  8. Schaeffer BN, Rybczynski M, Sheikhzadeh S, Akbulak RO, Moser J, Jularic M, et al. Heart rate turbulence and deceleration capacity for risk prediction of serious arrhythmic events in Marfan syndrome. Clin Res Cardiol. 2015;104(12):1054-63.
  9. Alpendurada F, Wong J, Kiotsekoglou A, Banya W, Child A, Prasad SK, et al. Evidence for Marfan cardiomyopathy. Eur J Heart Fail. 2010;12(10):1085-91.
  10. Jones KB, Sponseller PD, Erkula G, Sakai L, Ramirez F, Dietz HC, 3rd, et al. Symposium on the musculoskeletal aspects of Marfan syndrome: meeting report and state of the science. J Orthop Res. 2007;25(3):413-22.
  11. Cistulli PA, Gotsopoulos H, Sullivan CE. Relationship between craniofacial abnormalities and sleep-disordered breathing in Marfan's syndrome. Chest. 2001;120(5):1455-60.
  12. Grahame R, Pyeritz RE. The Marfan syndrome: joint and skin manifestations are prevalent and correlated. Br J Rheumatol. 1995;34(2):126-31.
  13. Castellano JM, Silvay G, Castillo JG. Marfan Syndrome: Clinical, Surgical, and Anesthetic Considerations. Semin Cardiothorac Vasc Anesth. 2014;18(3):260-71.
  14. Maumenee IH. The eye in the Marfan syndrome. Trans Am Ophthalmol Soc. 1981;79:684-733.
  15. Drolsum L, Rand-Hendriksen S, Paus B, Geiran OR, Semb SO. Ocular findings in 87 adults with Ghent-1 verified Marfan syndrome. Acta Ophthalmol. 2015;93(1):46-53.
  16. Fuchs J. Marfan syndrome and other systemic disorders with congenital ectopia lentis. A Danish national survey. Acta Paediatr. 1997;86(9):947-52.
  17. Pyeritz RE, Fishman EK, Bernhardt BA, Siegelman SS. Dural ectasia is a common feature of the Marfan syndrome. Am J Hum Genet. 1988;43(5):726-32.
  18. Muiño-Mosquera L, Bauters F, Dhondt K, De Wilde H, Jordaens L, De Groote K, et al. Sleep apnea and the impact on cardiovascular risk in patients with Marfan syndrome. Mol Genet Genomic Med. 2019;7(8):e805.
  19. Sedky K, Gaisl T, Bennett DS. Prevalence of Obstructive Sleep Apnea in Joint Hypermobility Syndrome: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Clin Sleep Med. 2019;15(2):293-9.
  20. Velvin G, Bathen T, Rand-Hendriksen S, Geirdal A. Systematic review of chronic pain in persons with Marfan syndrome. Clin Genet. 2016;89(6):647-58.
  21. Bathen T, Velvin G, Rand-Hendriksen S, Robinson HS. Fatigue in adults with Marfan syndrome, occurrence and associations to pain and other factors. Am J Med Genet A. 2014;164a(8):1931-9.
  22. Cook JR, Ramirez F. Clinical, diagnostic, and therapeutic aspects of the Marfan syndrome. Adv Exp Med Biol. 2014;802:77-94.
  23. Milewicz DM, Cecchi AC. Heritable Thoracic Aortic Disease Overview. In: Adam MP, Feldman J, Mirzaa GM, Pagon RA, Wallace SE, Bean LJH, et al., editors. GeneReviews(®). Seattle (WA): University of Washington, SeattleCopyright © 1993-2024, University of Washington, Seattle. GeneReviews is a registered trademark of the University of Washington, Seattle. All rights reserved.; 1993.
  24. Tinkle BT, Saal HM. Health supervision for children with Marfan syndrome. Pediatrics. 2013;132(4):e1059-72.
  25. Cheng A, Owens D. Marfan syndrome, inherited aortopathies and exercise: what is the right answer? Heart. 2015;101(10):752-7.
  26. Pelliccia A, Fagard R, Bjørnstad HH, Anastassakis A, Arbustini E, Assanelli D, et al. Recommendations for competitive sports participation in athletes with cardiovascular disease: a consensus document from the Study Group of Sports Cardiology of the Working Group of Cardiac Rehabilitation and Exercise Physiology and the Working Group of Myocardial and Pericardial Diseases of the European Society of Cardiology. Eur Heart J. 2005;26(14):1422-45.
  27. Braverman AC, Harris KM, Kovacs RJ, Maron BJ. Eligibility and Disqualification Recommendations for Competitive Athletes With Cardiovascular Abnormalities: Task Force 7: Aortic Diseases, Including Marfan Syndrome: A Scientific Statement From the American Heart Association and American College of Cardiology. Circulation. 2015;132(22):e303-9.
  28. Chaddha A, Eagle KA, Braverman AC, Kline-Rogers E, Hirsch AT, Brook R, et al. Exercise and Physical Activity for the Post-Aortic Dissection Patient: The Clinician's Conundrum. Clin Cardiol. 2015;38(11):647-51.
  29. Isselbacher EM, Preventza O, Hamilton Black J, 3rd, Augoustides JG, Beck AW, Bolen MA, et al. 2022 ACC/AHA Guideline for the Diagnosis and Management of Aortic Disease: A Report of the American Heart Association/American College of Cardiology Joint Committee on Clinical Practice Guidelines. Circulation. 2022;146(24):e334-e482.
Last updated 9/30/2024