We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
Maffuccis syndrom
Maffuccis syndrom er en svært sjelden bensykdom som kjennetegnes av flere godartede brusksvulster i skjelettet i kombinasjon med små nøster i blodårene (hemangiomer).
Diagnosebeskrivelse
Maffuccis syndrom og en lignende sykdom Olliers sykdom har mange felles trekk (1).
Andre navn på Maffuccis syndrom
Dyschondrodysplasia with haemangiomas, enchondromatosis with multiple cavernous haemangiomas, Kast syndrome, haemangiomatosis chondrodystrophica, enchondromatosis Spranger type II.
Diagnosebetegnelser
ICD 10: Q78.4, ORPHA: 163634, OMIM: 614569.
Hvor vanlig er det?
Diagnosen Maffuccis syndrom er veldig sjelden, forekomst (prevalens) er ikke kjent. Rundt 250 tilfeller er beskrevet i litteraturen (2). Det er like mange menn som kvinner som får sykdommen (3).
Årsaker
Maffuccis syndrom regnes som en ikke-arvelig sykdom. Hos rundt 80 til 85% finner man en genforandring (mutasjon) som bare er tilstede i noen celler eller deler av kroppen (somatisk mosaikk)). Genforandringen oppstår tidlig i fosterutviklingen, i IDH1 genet eller IDH2 genet (sjeldnere) (4-6).
Genforandringene finnes både i brusksvulstene (enkondromene) og i blodkarforandringene (hemangiomene). Disse genforandringene er også ansvarlige for økt risiko for visse kreftformer ved Maffuccis syndrom (7).
Diagnostisering
Diagnosen er basert på kliniske funn og bildediagnostikk. Brusksvulstene kan også oppstå enkeltstående, da kvalifiserer man ikke for diagnosen Maffucis sykdom. For dette kreves det tre eller flere brusksvulster til stede i skjelettet, tillegg til små nøster av blodkar (hemangiomer).
Noen utvikler smerteløse kuler og oppsøker legen, eller får stilt diagnose i forbindelse med at det tas røntgen når en person pådrar seg et brudd i område med en kul. Andre merker først hudforandringene. Det er sjelden grunn for (indikasjon) for rutinemessig undersøkelse av vevet med mikroskop (histologiske undersøkelser). Det kan eventuelt kan være nyttig når det er spørsmål om en svulst er ondartet.
Symptomer og kjennetegn
De fleste får diagnosen i barne- og ungdomsalder. Blodkarforandringer kan utvikle seg senere enn brusksvulstene, derfor får noen personer først diagnosen Olliers sykdom før en senere fastslår diagnosen Maffuccis syndrom. Men det hender også at noen utvikler karforandringer før brusksvulster.
Følgende symptomer og kjennetegn forekommer i ulik grad (3, 6, 8).
Generelle kjennetegn ved brusksvulstene
Brusksvulstene viser seg ofte som smerteløse kuler.
En del personer beskriver smerter av varierende grad. Kroniske smerter kan medføre andre symptomer som forstyrret nattesøvn, slitenhet, psykososiale utfordringer.
Det er veldig stor variasjon i antall, størrelse og lokalisasjoner av brusksvulstene.
Brusksvulstene kan:
sitte både i hendene og føttene, men hendene er oftere rammet enn føttene
sitte i de lange rørknoklene, skulderbladene og bekkenbenet, men sjeldnere i hodeskallen, ribbene og ryggvirvlene
være asymmetrisk fordelt i skjelettet, enten bare på en side eller på begge sider av kroppen
Brusksvulstene dannes sentralt i beinet i motsetning til svulstene man ser ved en annen sjelden sykdom (multiple osteochondromer), hvor det dannes beinutvekster (osteochondromer) som ligger mer på overflaten av beinet.
Brusksvulstene oppstår i området rundt vekstsonen på benet (epifyseskiven) og flytter seg enten til metafysen eller diafysen mens beinet vokser (se figur 1).
Det forekommer også brusksvulster som ligger rett under overflaten av beinet (periostale kondromer).
Figur 1. Illustrasjon av en lang rørknokkel i skjelettet (lårbenet). Bildet viser de ulike delene av knokkelen: Leddbrusken, knokkelenden (epifysen), vekstskiven (epifyseskiven), området mellom knokkelenden og knokkelskaftet (metafysen) og knokkelskaftet (diafysen).
Hendene
Brudd forekommer i fingrene og mellomhåndsbena (metakarpene). Fare for brudd virker til å avta i voksenalder (9). For noen er fingerbrudd første tegn på diagnosen.
Brusksvulstene kan føre til nedsatt leddbevegelighet og misdannelser (deformitet) i fingrene.
Armer og ben
Tilsvarende som ved Olliers syndrom (10) kan exostosene føre til:
Forsinket lengdevekst i armene, bena eller hendene. Dette kan gi beindeformiteter som hjulbeinthet (genu varum) eller kalvbeinthet (genu valgus). Dette kan igjen føre til tidlig utvikling av artrose.
påvirkning av gangfunksjonen
brudd uten eller ved svært lite ytre påkjenning
svulster og misdannelser (deformiteter), som kan være kosmetisk skjemmende
trykke på nerver, som kan gi både smerte og tap av nervefunksjon
mindre leddbevegelighet og dermed funksjonstap
Bekken og rygg
Enkondromer i bekkenet kan føre til skjevhet i ryggen (Skoliose).
Fødselskanalen kan være trang.
Svulster i virvelsøylen kan en sjelden gang føre til nevrologiske utfall og lammelser (11).
Hodet
Brusksvulstene kan også opptre i hodeskallen, og kan føre til nevrologiske symptomer som dobbeltsyn, hodepine eller epileptiske anfall (12).
Forandringene i blodkarene ved Maffuccis syndrom kalles hemangiomer og finnes stort sett i huden (3, 6).
En veldig sjelden gang kan disse også ligge i indre organer, munnhulen eller hjernehinnen (13).
Hemanigiomene trenger ikke å ligge i nærheten av brusksvulstene.
Hemangiomene vises som en rød-blå flekk som blir lysere når man trykker på den.
Noen personer har bare forandringer i indre organer, dvs ikke synlige hudforandringer og kan derfor bli feildiagnostisert med diagnosen Olliers sykdom.
Forandringene i karene kan enten ligge bare på en side av kroppen eller på begge sider.
Hemangiomene kan være smertefulle, bli veldig store og føre til funksjonstap.
Fare for kreftutvikling
Personer med Maffuccis syndrom har økt fare for å utvikle kreft i løpet av livstiden. Det er stor variasjon i studiene hvor høy denne faren er, til dels fordi det er få deltakere i studiene. En stor undersøkelse har kommet fram til at rundt 50 prosent av personer med Maffuccis syndrom utvikler kreft (3).
Kreft kan opptre i alle aldersgrupper, men ses sjelden hos barn. Det ble tidligere konkludert at faren for kreftutvikling er høyere ved Maffuccis syndrom enn ved Olliers sykdom, men en nylig publisert studie har ikke funnet noe forskjell (3)
Den hyppigste kreftformen heter kondrosarkom og utvikler seg fra brusksvulstene (enkondromene) (3, 8). Man regner i dag med at rundt 30 og 40 prosent av personer med Maffuccis syndrom får et kondrosarkom i løpet av livet. Noen får flere kondrosarkomer på forskjellige steder i skjelettet.
En del personer med Maffuccis syndrom har kroniske smerter, og dette er ikke i seg selv et tegn for at en svulst har blitt til kreft. Når smertebildet forandrer seg i voksenlivet eller en kul forandrer seg/ vokser, bør personen henvises til videre utredning. Noen har ingen smerter og har likevel utviklet et kondrosarkom. Noen få får et brudd som første tegn. Hos noen personer oppdager man kreftutviklingen ved radiologiske kontroller (14).
De fleste kondrosarkomer ved Maffuccis syndrom har en god prognose.
Kondrosarkomer oppstår hyppigst i overarmben (humerus), lårbein (femur), skinnbeinet (tibia), bekkenet (pelvis) og skulderbladet (skapula).
Kondrosarkomene utvikler seg i yngre (voksen) alder hos personer med Maffuccis syndrom enn hos pasienter uten denne sykdommen (14, 15) .
Personer som bare har brusksvulster (enkondromer) i hendene eller føttene har betydelig lavere risiko for utvikling av kondrosarkom, sammenlignet med personer som har enkondromer andre steder i skjelettet.
Kondrosarkomer i hendene eller føttene har en bedre prognose enn kondrosakromer i lange eller flate bein.
Det er også beskrevet tilfeller av kondrosarkomutvikling i hodeskallen, symptomene kan være hodepine, anfall eller andre nevrologiske utfall (12).
En sjelden type eggstokkkreft (juvenil granulosecelltumor) kan forekomme hos personer med Maffuccis syndrom og forklares av samme genmutasjon (16). Symptomene kan være smerter i magen/ underlivet, vaginale blødninger eller stans i menstruasjon (amenore) og for tidlig pubertet (pubertas precox) Sykdommen utvikler seg i barndommen eller ung voksenalder. Behandlingen bør foregå på en onkologisk gynekologisk spesialavdeling som har erfaring med denne type kreftsykdommen.
Hjernetumor (gliomer) er rapportert å forekomme oftere hos personer med Maffuccis syndrom. Dette på grunn av genforandringen i IDH genet. Svulstene oppstår hovedsakelig i ung voksenalder. Symptomer kan være hodepine, oppkast, nevrologiske utfall eller epilepsianfall (17).
Blodkreft (Leukemi) har blitt beskrevet i enkelte tilfeller hos personer med Maffucis syndrom. Den genetiske forandringen i IDH1 genet antas å stå i sammenheng med dette (18, 19)
Ved Maffuccis syndrom er det rapportert noen få tilfeller med brystkreft, sammenheng med Maffuccisyndromet er usikker (20).
Hemangiomene ved Maffuccis syndrom har økt risiko for å utvikle seg til kreft (3)
Behandling
Behandlingen av Maffuccis syndrom er individuell og må rettes mot symptomene hos hver enkelt person. Behandling som helbreder tilstanden finnes foreløpig ikke.
Behandlingsmuligheter
Rutinemessig kirurgi mot brusksvulstene er ikke anbefalt, med mindre de gir vesentlige plager i en eller annen form eller det er mistanke om kreftutvikling.
Det er alltid fare for at svulsten kommer tilbake (residiv) eller at det oppstår operasjonskomplikasjoner. Derfor pleier man å kontrollere svulstene i første omgang klinisk, og eventuelt med bildediagnostikk hvis ikke det er klar grunn til operasjon som for eks. betydelige smerteplager, funksjonstap eller mistanke om kreftutvikling.
Indikasjon for en operasjon kan være:
Å oppnå mekaniske forhold for best mulig bevegelse av armer og ben eller fingrene (leddakser) gjennom en operasjon.
Å oppnå lik benlengde for bedre gangfunksjon.
Smertelindring ved trykk på andre strukturer eller ved brudd.
Noen pasienter kan ha nytte av et rehabiliteringopphold for eksempel etter en operasjon, ved kronisk smerteproblematikk eller funksjonstap.
Brudd bør behandles som alle andre brudd inkludert god smertelindring.
En studie beskriver erfaringer med benforlengelsesoppperasjoner ved Olliers sykdom (21).
Ved liten forskjell i beinet kan man kompensere med en såle eller en spesialsko, ved større forskjell finnes det forskjellige operasjonsteknikker til å forlenge arm eller bein.
Det utføres hyppigere forlengelsesoperasjoner i bena enn i armene.
Operasjonen bør utføres av en ortoped som har erfaring med diagnosen.
Mulige komplikasjoner er infeksjon, leddstivhet, brudd uten ytre påkjenning , mislykket operasjon, deformitet, nerveskade.
Det trengs intensiv fysioterapi og opptrening etter en slik operasjon, mest når pasienten opplever leddstivhet.
Det finnes forskjellige metoder beskrevet for å behandle hemangiomene. Både kirurgi, stråleterapi, embolisasjon og medikamentell behandling har blitt prøvd med blandete resultater. Hemangiomene har en tendens til å komme tilbake hos mange pasienter (22.)
Oppfølging
Personer med diagnosen Maffuccis syndrom trenger livslang oppfølging og det bør være lav terskel til henvisning til spesialisthelsetjenesten ved tegn for kreftutvikling.
Oppfølging av barn
Vi anbefaler som hovedregel årlig kontroll hos barneortoped på et universitetssykehus med erfaring og kompetanse på diagnosen.
Oppfølging ved overgangen til voksen alder (18 til 20 år)
Vi anbefaler henvisning til en veiledningssamtale hos en sarkom-ortoped (spesialist på benkreft) ved Radiumhospitalet eller Haukeland universitetssjukehus. Dette er for å få utarbeidet et individuelt kontrollopplegg for fremtiden.
Oppfølging av voksne
Vi anbefaler kontroller hos fastlege hvert tredje år. Hensikten er å vurdere nye symptomer og endringer i eller vekst av brusksvulstene.
Det anbefales ikke rutinekontroller med røntgen-, MR- eller CT-undersøkelser.
Brusksvulster som vokser eller gir smerter (nye symptomer) bør bildeundersøkes med tanke på utvikling av kreft.
Ved mistanke om komplikasjoner skal det være lav terskel for videre henvisning til legespesialist (ortoped eller sarkom-ortoped). Henvisningen sendes til et universitetssykehus med erfaring og kompetanse på diagnosen.
I tillegg må man være oppmerksom på symptomer som kan tyde på annen kreftutvikling.
Mer informasjon om sjeldne bensykdommer
TRS har laget informasjon om ulike forhold ved å leve med diagnosen multiple osteokondromer, en diagnose som har mange fellestrekk med Maffuccis syndrom. Denne informasjonen kan være aktuell for personer med Maffuccis syndrom og deres fagpersoner.
Skjelettdysplasi poliklinikk Sunnaas Sykehus: En medisinsk rehabiliteringspoliklinikk for voksne over 18 år med osteogenesis imperfecta eller en skjelettdysplasi (blant annet Maffucis syndrom).
Film om unge med MO og Olliers syndrom
TRS har laget en film hvor unge med multiple osteokondromer (MO) og Olliers sykdom forteller om hvordan det er å leve med sin diagnose. Disse diagnosene ligner på Mafuccis syndrom.
Unge med MO og Olliers forteller
Kunnskapsgrunnlaget for nettinformasjonen TRS lager er innhentet både fra forskning og erfaringer i møte med personer med diagnosen, deres pårørende og fagpersoner. Når vi benytter forskningsbasert kunnskap som kilder angis hva slags studie det er i parentes bak referansen. Vi mener det er viktig at leseren vet om kunnskapen er hentet fra retningslinjer, systematiske oversikter eller enkeltstudier.
For denne teksten ble det gjort et systematisk søk etter litteratur i mai 2021 i databasene PubMed og Cochane library, med søkeord enchondromatosis or Olliers or Maffucci or Spranger 1 or Spranger 2.
