Lipomyelomeningocele
Lipomyelomeningocele er en medfødt lukket misdannelse av ryggmargskanalen (lukket spinal dysrafisme), hvor svulster av fett og bindevev står i forbindelse med ryggmargen og dens hinner.
Diagnosebeskrivelse
Navnet lipomyelomeningocele kommer av ordene lipo=fett, myelo= ryggmargens nervevev, meningo = ryggmargshinnene og cele= hevelse.
Spinale dysrafismer er medfødte misdannelser av ryggmargs (spinal) kanalen hvor det oppstår en midtlinjedefekt som i ulik grad påvirker nervevev, bein- og bløtvevsdekning (1). Spinal dysrafisme inndeles gjerne i åpne og lukkede former (2).
Åpne former for spinal dysrafisme, derunder ryggmargsbrokk ( myelomeningocele), medfører at nervevev og hinner (meninger) ligger åpne til omgivelsene uten huddekking (2). Lukket spinal dysrafisme som lipomyelomeningocele er dekket av hud.
Årsaker
Lipomyelomeningocele oppstår tidlig i fosterutviklingen, mellom dag 24-28, når nevralrøret ikke lukkes slik det skal og en unormal opphopning av fettceller i underhuden får forbindelse inn til ryggraden. (3-5). De eksakte årsakene er ikke fullt ut forstått, men, i motsetning til ryggmargsbrokk, ser det ikke ut til å være arvelig eller påvirket av folsyremangel (3).
Hvor mange har lipomyelomeningocele?
Det er ikke kjent hvor mange som har lipomyelomeningocele. Antatt forekomst er under ett barn per 10.000 levende fødte (3).
Diagnosekoder
ORPHA: 645273 ( dysraphic spinal cord lipoma)
Symptomer og kjennetegn
Det er beskrevet at omtrent halvparten av spedbarn med lipomyelomeningocele er uten nevrologiske symptomer ved fødselen, og at disse kan utvikles etter hvert som barnet vokser (3-5). Nevrologiske symptomer forbundet med lipomyelomeningocele er i hovedsak forårsaket av at lipomet binder fast ryggmargen, som normalt ligger relativt fritt i spinalkanalen, og med det forårsaker symptomer på tjoret marg.
Følgende symptomer og kjennetegn kan opptre i ulik grad (3-5):
- hudforandringer som hårete flekker eller fettfylte kuler (lipom), vanligvis i nedre del av ryggen (lumbosacralt)
- problemer med blære og eller tarmfunksjon
- væskefyllte hulrom i ryggmargen (syringomyeli)
- muskelsvakhet, spesielt i bena
- gangvansker
- ryggskjevhet (skoliose)
- smerter i rygg og ben
Diagnostisering
Diagnosen settes på bakgrunn av undersøkelse av typiske symptomer og kjennetegn, ultralyd og MR-undersøkelse (3,4).
Behandling og oppfølging
Behovet for oppfølging ved lipomyelomeningocele er avhengig av symptombildet, men tverrfaglig tilnærming er ofte aktuelt. For å unngå klinisk forverring av gangfunksjon og blære- tarmsystemet er det viktig med regelmessig oppfølging med klinisk undersøkelse, billeddiagnostikk og urodynamiske undersøkelser (3,4,6):
De aller fleste med lipomyelomeningocele går igjennom en operasjon i løpet av første leveår for å løsne ryggmargen. Målet er da å forhindre funksjonsfall eller også forbedre symptomer (1-4). Tidspunktet for når det er best å utføre kirurgi har lenge vært oppe til diskusjon og praktiseres forskjellig i ulike miljøer (5,6)
På siden om medisinske forhold ved ryggmargsbrokk kan du lese mer om behandling av fasttjoret ryggmarg, og oppfølging av blære- tarmsystemet og nevrologiske symptomer.
Sist faglig oppdatert mai 2024.