Funksjonskartlegging av intensivpasienten
CPAx-NOR
Pandemien avdekket behovet for et funksjonskartleggingsverktøy som kan benyttes fra intensivfasen. Dette for å sikre et mer sømløst rehabiliteringsforløp under innleggelse på sykehus, og for å bidra til en individuelt tilpasset oppfølging etter utskrivelse.
Funksjonskartlegging av intensiv-
pasienter
Koronapandemien synliggjorde for oss alle hvilke enorme ressurser som settes inn i intensivbehandlingen for å redde liv, og hvilken kamp pasientene kjemper for å overleve. Overlevere etter intensivopphold kan ha store utfordringer kognitivt, mentalt og fysisk, både på kort og lang sikt.
Tidlig rehabilitering med oppstart på intensivavdeling er anbefalt både nasjonalt og internasjonalt. Et funksjonskartleggingsverktøy på norsk er derfor nødvendig for å kunne evaluere og dokumentere tiltakene og pasientenes fremgang.
Chelsea Critical Care Physical Assessment Tool (CPAx) er utviklet av den britisk intensivfysioterapeuten Evelyn Corner, og tilpasset intensivpasienter, uavhengig av diagnose. Den er oversatt til flere språk. CPAx har vist seg brukervennlig, og er enkelt forståelig for både helsepersonell og pasienter blant annet på grunn av lettfattelig kommunikasjon av resultat gjennom et visuelt spindeldiagram (figur 1).
CPAx-NOR er observasjonsbasert og utføres ved sengen til pasienten. 10 delfunksjoner graderes fra 0=totalt avhengig av hjelp til 5=uavhengig av hjelp. Funksjonene som vurderes er forflytning i seng og til sengekant, sittebalanse, forflytning til stol, stå og gangfunksjon.
CPAx-NOR inkluderer vurdering av håndgrepsstyrke og er det eneste kjente funksjonskartleggingsverktøyet som inkluderer vurdering av respirasjonsfunksjon. En sammenlagt skår beregnes, og høyere sammenlagt skår indikerer bedre funksjon.
Om prosjektet
Prosjektleder er Charlotte Schanke, MSc. Charlotte har mange års erfaring som intensivfysioterapeut og er spesialist i hjerte - og lungefysioterapi (MNFF). For tiden har hun en delt stilling der 50 % er tilknyttet Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR) hvor hun leder dette prosjektet, i tillegg er hun 50 % fagansvarlig fysioterapeut på Oslo Universitetssykehus (OUS).
Prosjektet ble gjennomført i fire trinn
