Verktøykasse for lungerehabilitering - Kartlegging

Pasienter og pårørende anbefales å hente informasjon fra disse ressursene:

Kartlegging betyr informasjonsinnhenting ved hjelp av undersøkelse, samtale eller strukturerte tester og skjemaer.

Det er legen som stiller diagnose, og for KOLS er GOLD klassifisering til hjelp i den vurderingen. Alle andre faggrupper i lungerehabilitering foretar sin egen kartlegging av ulike livsområder, symptomer, funksjoner og helse. Det er vesentlig å få oversikt hvordan det ligger an for hver enkelt pasient på alle de følgende områdene.

Det tverrfaglige teamet fordeler oppgaver seg imellom for å ivareta en helhetlig vurdering og avklaring av behov og mål.

Samtale

Strukturert anemnese etter ICF-modell

Legeundersøkelse og lab

BMI (kroppsmasseindeks), Respirasjonsfysiologisk undersøkelse, radiologisk, EKG, O2-metning kan være aktuelt, det er oftet opp til legen (fastlege eller lungelege). EKG kan avsløre tidligere hjerteinfarkt, rytmeforstyrrelser og eventuelle tegn til høyre eller venstre ventrikkelhypertrofi.

Mange pasienter eller brukere med lungesykdom har ernæringsutfordringer. Det kan være i form av feilernæring, overvekt eller underernæring. For å kartlegge ernæringsstatus, er det en del informasjon om brukeren man må kjenne til for å vurdere om det er en risiko for at vedkommende har eller kan utvikle ernæringsproblemer.

For å vurdere ernæringsstatus, kan man bruke en rekke kartleggingsverktøy (se under). Både objektive målinger samt informasjon fra pasient/bruker og pårørende er viktig.

Faktorer man trenger informasjon om

Vekt og høyde for å beregne KMI
Vektendringer siste 6 måneder og hva pasientens/brukerens normalvekt er eller har vært tidligere
Matinntak og endring i matinntak
Matvaner: måltidshyppighet, matvarevalg
Tannstatus, svelgevansker
Komorbiditet (høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller triglyserider, diabetes og benskjørhet er noen av de vanligste komorbiditetene ved kols og astma)
Midjemål (først og fremst ved normalvekt, overvekt og fedme)
Andre ernæringsrelaterte data som allergier, forstoppelse/diaré, mataversjon, kvalme, smaksendringer osv.

Andre faktorer som kan påvirke matinntaket

Aleneboende/enslige
Lite sosialt nettverk
Depresjon
Vanskeligheter med å komme seg i butikk og/eller tilberede mat
Medisinbruk som kan øke eller redusere appetitten

Alle disse faktorene har til sammen stor innvirkning på hva, hvordan, hvor mye og hvorfor en pasient/bruker spiser.

Eksempler på kartleggingsverktøy for ernæring

Både NRS 2002, MUST, MNA og SGA er gode verktøy fordi de identifiserer pasienter i ernæringsmessig risiko (nasjonale faglige retningslinjer).

NRS 2002 er anbefalt til bruk i sykehus fordi den kartlegger både ernæringsmessig risiko og grad av sykdomsmetabolisme. En primærvurdering som er rask og enkel å bruke, samt at den raskt skiller ut pasienter som trenger en NRS 2002 har videre utredning.
MUST er egnet i både spesialist- og primærhelsetjenesten
MNA anbefales brukt for eldre over 65 år

Kroppsmasseindeks – KMI =BMI

KMI angir forholdet mellom høyde og vekt. KMI alene sier ikke alt om ernæringsstatusen til pasient/bruker,men det er et enkelt verktøy å bruke som utgangspunkt. Sammen med de andre faktorene nevnt ovenfor, får man et godt bilde av pasientens/brukers ernæringsstatus.

KMI-kategorier for voksne (i kg/m²)

<18.5 = undervekt
18.5-20 = mulig undervekt*
20-25 = normalvekt**
25-30 = overvekt
30-35 = fedme, grad 1
35-40 = fedme, grad 2
40 og over = fedme, grad 3

* Ved alvorlig og svært alvorlig kols defineres undervekt som BMI< 21.

** For personer over 70 år bør KMI ligger mellom 22-27.

Underernæring defineres som en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning og -funksjon, samt klinisk resultat. Vektendring over tid, KMI eller en kombinasjon av disse er de enkleste målene for å se på endring i ernæringsstatus.

Et ufrivillig vekttap over 10 % siste halvår eller 5% siste måned er regnet som et alvorlig vekttap, uansett utgangsvekt. Et alvorlig vekttap gir økt risiko for sykdom og komplikasjoner.

For alvorlig og svært alvorlige kolssyke bør kostintervenering starte dersom ett av følgende er tilfelle:

KMI < 21 kg/m²,
KMI < 25 kg/m² og samtidig ufrivillig vekttap på ≥ 10 % siste halvår eller ≥ 5 % siste måned

Husk at det er enklere å forebygge enn å behandle underernæring.

Les mer om underernæring og behandling i Nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet

GOLD er en internasjonal standard for å inndele KOLS i fire alvorlighetsgrader, og for å sette kriteria for KOLS diagnose.

Hvert år kommer en ny versjon, og det er nå mindre ensidig vekt på spirometriverdier enn tidligere. Det er også mindre vekt på røyking og mer på genetikk som årsaksfaktor. Det kan være en viktig informasjon for å redusere pasienters skyldfølelse. Det er viktig at alle som jobber i lungerehabilitering kjenner til gjeldende retningslinjerne fra GOLD.

Gangtester er viktige basismål for å spore både forverring og fremgang. Tungpust begrenser opplevelsen av å makte fysisk funksjon, men det er stort potensiale for de fleste med KOLS både til å forbedre sin fysiske funksjon, og begrense sykdomsutviklingen ved trening og fysisk aktivitet. Fysisk funksjon kan kartlegges med spørreskjema og med fysiske tester.

Måleverktøy: 6-MWT - 6 minute walk test

Referanseartikkel for 6MWT

ISWT – Incremental Shuttle Walk Test

Gå 10m fram og tilbake med CD eller metronom som angir økende hastighet

SPPB - Test av fysisk funksjon hos eldre

CPET – kardiopulmonal belastningstest

Dersom rehabiliteringsteamet består av mer enn fysioterapeut, lege og sykepleier er kan det vær nyttig og få utført kognitive tester som MMS eller MOCA.

Norsk revidert mini mental status evaluering (MMSE–NR3)

MOCA - verktøy i utredning av kognitiv svikt og demens

Egne mål for funksjon, arbeid og deltakelse kan gjøres med verktøy som Canadian Occupational Performance Measure (COPM), motiverende intervju, eller bare i ordinær samtale.

Canadian Occupational Performance Measure (COPM)_Sunnaas

Canadian Occupational Performance Measure (COPM)_Diakonhjemmet sykehus

Andre ting som kan påvirke er samliv og pårørendesituasjon, familiesituasjon, økonomi, nettverk, seksualitet og samliv og pårørendes kapasitet og behov for veiledning.

Arbeidssituasjon og dagligliv

Dette er vanligvis bare en del av intervju og anamnese. Det er viktig å fange opp livsmål og hva man trives med og motiveres av. Kan gjøres med verktøy som COPM, motiverende intervju, eller bare i ordinær samtale. Andre ting som kan påvirke er samliv og pårørendesituasjon, familiesituasjon, økonomi, nettverk, seksualitet og samliv og pårørendes kapasitet og behov for veiledning

CAT – COPD Assessment selvrapporteringsskjema

CAT er en nettbasert spørreundersøkelse som består av 8 spørsmål. Det er god måte å kartlegge hvordan livskvaliteten til pasienten påvirkes av KOLS-sykdommen, og hvordan dette endrer seg over tid. Dessuten be pasienten gradere pusten i henhold til mMRC. Testen er en sensitiv målemetode for å vurdere behandlingseffekt av medikamenter, trening og rehabilitering.

www.catestonline.org/english/index_Norway.htm

Skåring

CAT har et skåringsområde som går fra 0 til 40, hvor 0 er best og 40 er verst tilstand.

Hva betyr CAT-score?

CAT-scoren viser sykdommens alvorlighetsgrad. Flere studier har vist at sammenhengen mellom lungefunksjon (FEV1) og helserelatert livskvalitet er generelt svak.
Som anbefalt i retningslinjene fra GOLD (Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease), er lungefunksjon, eksaserbasjonsfrekvens og livskvalitet (CAT eller mMRC) komplementære, og alt samlet vil hjelpe til med å definere sykdommens alvorlighetsgrad hos den enkelte pasient.

mMRC

mMRC referanse: (LHL)

Livskvalitet/psykisk helse (EQ-5D, HADS, PROMIS)

EQ-5D er ikke noe detaljert eller sensitivt livskvalitetsskjema, men er ofte tatt med i forskning, spesielt for helseøkonomisk analyse opp mot livskvalitet.

EQ-5D er et enkelt 5 spørsmåls livskvalitet-verktøy. Helseøkonomisk analyse: EQ5D livskvalitetskåre og forventning om antall leveår sammenlignes med kostnaden på behandling. Men EQ-5D kan også brukes alene som uttrykk for generell livskvalitet. Bruk av EQ-5D er registreringspliktig hos EuroQol , og skjema fås tilsendt derfra etter registrering.