Årsrapport 2024

Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR) har som hovedoppgave å fremme kunnskap og kompetanse blant fagpersoner i rehabiliteringsfeltet, uavhengig av diagnoser, pasientgrupper, institusjoner og nivåer i helsetjenesten. Dette oppnås gjennom samarbeid med ansatte i helseforetak, kommuner, andre kompetansetjenester, rehabiliteringsinstitusjoner og fagnettverk.

Vi deler kunnskap via artikler, publikasjoner og postere, samt gjennom kurs, opplæring, undervisning og våre nettsider og sosiale medier. I tillegg arrangerer vi den årlige regionale rehabiliteringskonferansen (ReHSØ).

Regional rehabiliteringskonferanse HSØ 2025

RKR 10 år

I året som gikk, markerte RKR sitt 10-årsjubileum. I 2014 dro RKR på studietur til USA for å kartlegge hvordan rehabiliteringstjenestene der brukte kvalitetsindikatorer og måleverktøy. Basert på erfaringene fra denne turen startet RKR arbeidet med å oversette Ian Grahams Knowledge-to-Action rammeverk for implementering til norsk. Dette året startet vi også FIRST-prosjektet (implementering av høy-intensiv gangtrening for pasienter med hjerneslag), som fortsatt pågår og har bidratt til at RKR har opparbeidet unik kompetanse på implementering av forskningsbasert kunnskap i praksis.

RKR tok også over ansvaret for den årlige regionale rehabiliteringskonferansen, som har som mål å spre kompetanse og kunnskap til hele det regionale rehabiliteringsfeltet. Konferansen fungerer som en møteplass på tvers av nivåer og tjenester, og bidrar på den måten til at pasientene mottar rehabiliteringstjenester av høy kvalitet.

I 2024 kom Riksrevisjonen med sin revisjon av rehabiliteringsfeltet. Den konkluderte med at mange pasienter ikke får de rehabiliteringstjenestene de har behov for, verken i spesialisthelsetjenesten eller i kommunehelsetjenesten. Revisjonen påpekte også at samhandlingen ofte svikter når pasientene flyttes mellom ulike nivåer i helsetjenesten, noe som får store konsekvenser for pasientene, spesielt med tanke på deres mulighet til å delta i arbeidslivet og andre meningsfulle aktiviteter.

Helse Sør-Øst ferdigstilte i 2024 sin fagplanprosess. Hovedtrekkene i fagplanen er at rehabilitering tidlig, integrert med annen medisinsk behandling i sykehuset, bør styrkes. Målet er å redusere uønsket variasjon og tilby pasientene rett tilbud til rett tid på riktig omsorgsnivå. Det legges også vekt på økt bruk av teknologi for å bedre samhandlingen mellom helsepersonell innen og mellom nivåene.

Store deler av rehabiliteringsfeltet var i 2024 preget av Helse Sør-Øst RHF anbudsprosess for kjøp av private rehabiliteringstjenester. Eksisterende avtaler med de private avtalepartene har stått urørt siden de ble inngått i 2015. Helse Sør-Øst RHF ønsker gjennom den nye anskaffelsen å oppnå en endring og modernisering av feltet, samtidig som pasientene skal føle en trygghet for at de får det tilbudet de har behov for.

Helse Sør-Øst RHF skal kjøpe private rehabiliteringstjenester for 1,2 milliarder kroner

I de 10 årene RKR har eksistert har rehabiliteringsfeltet vært i stadig endring. RKR har kontinuerlig jobbet med å utvikle seg for å forbli en relevant aktør som bidrar med kompetanse og kunnskap, og bistår tjenestene med å implementere kunnskapsbasert praksis.

Flere og flere får øynene opp for hvor viktig det er å jobbe strukturert og systematisk for lykkes med implementering av forskningsbasert kunnskap.

I de 10 årene som har gått siden vi oversatte kunnskap-til-handling modellen til norsk har RKR opparbeidet seg solid kunnskap om hva som skal til for å lykkes med implementering. Denne kunnskapen ønsker vi å dele med rehabiliteringsfeltet. Nedenfor vil du kunne lese om ulike måter vi jobber med dette på.

Hjelp til selvhjelp-implementeringsworkshop

I tillegg til å støtte tjenestene i implementeringen av ulike kunnskapsbaserte tiltak, jobber RKR også med å øke feltets implementeringskapasitet. Dette gjøres gjennom undervisning om temaet i ulike sammenhenger og opplæring av ansatte i hvordan de skal lykkes med sine implementeringsprosesser.

Høsten 2024 arrangerte RKR en workshop med mål om å spre implementeringskompetanse og -kunnskap til ansatte i rehabiliteringsfeltet. Invitasjonen gikk til ansatte på sykehus, private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale med Helse Sør-Øst, og ansatte som jobber med rehabilitering i kommunehelsetjenesten.

Workshopen veiledet deltakerne i å utvikle implementeringsplaner for kunnskapsbaserte tiltak i deres kliniske praksis. Gjennom korte presentasjoner, interaktivt gruppearbeid og personlig veiledning lærte deltakerne strategier for å engasjere medarbeidere og ledere. De fikk også opplæring i å kartlegge og adressere barrierer i implementeringsprosessen, samt viktigheten av å kartlegge dagens praksis for å dokumentere effekten av implementeringen.

Deltakerne jobbet i små grupper med kollegaer fra samme arbeidssted og utarbeidet en implementeringsplan som de tok med tilbake til sitt arbeidssted for videre utvikling. 31 deltakere fra åtte arbeidssteder deltok i workshopen med til sammen 11 ulike prosjekter.

I sin evaluering av workshopen fremhevet deltakerne følgende læringsutbytte:

Betydningen av teamarbeid og behovet for samarbeid for å lykkes med implementering.
Nødvendigheten av grundig planlegging før implementeringen starter.
Erkjennelsen av at implementering er en kompleks, tidkrevende prosess som ofte tar lengre tid enn forventet.

Workshopen ga også deltakerne økt forståelse av implementeringsvitenskapelige prinsipper og hva som skal til for å lykkes med implementering i praksis:

Viktigheten av å kartlegge organisatoriske barrierer og imøtegå disse.
Viktigheten av å kartlegge dagens praksis for å sikre at den implementerte endringen har en positiv effekt.
Viktigheten av å sikre forankring og engasjement hos alle involverte, på tvers av alle nivåer i organisasjonen.

Les mer om workshop-implementering og og overføring av kunnskap til praksis

CPAx-NOR

RKR har utviklet og lansert et nasjonalt e-læringskurs om kartleggingsverktøyet CPAx-NOR. For å sikre bred implementering har vi arrangert en opplæringsturné på de fleste sykehus i Helse Sør-Øst, samt ved Haugesund sjukehus og Nordlandssykehuset Bodø. Flere sykehus står for tur i 2025.

I samarbeid med Sykehuspartner og DIPS har vi utviklet et eget dokument i DIPS Arena (elektronisk pasientjournal). Implementeringsressurser er også tilgjengelige på vår nettside. Vi har presentert europeisk konsensus om anbefalinger for bruk av CPAx-NOR, både som innlegg og poster, på den internasjonale konferansen 9th Conference on Weaning and Early Rehabilitation in Critically Ill Patients på Rikshospitalet i november 2024.

RKR bistår også i implementeringsprosjekter ved Lovisenberg og OUS. Vårt mål er å sikre at CPAx-NOR blir en integrert del av fysioterapeutenes praksis på intensivavdelingene.

Les mer om måleverktøyet CPAx-NOR

NIMP

Nasjonalt nettverk for implementeringsforskning (NIMP) arrangerer årlig en konferanse for alle som er opptatt av implementering, både som forskningsfelt og som en strategisk metode for å ta i bruk kunnskapsbaserte metoder i klinisk praksis.

RKR har vært med i NIMP siden 2019, og presenterte også i år både innlegg og poster om FARBART-prosjektet og implementeringen av PROMIS på Catosenteret.

Andre implementeringsprosjekter

Av andre implementeringsprosjekt i regionen kan vi nevne PROMIS-29, FARBART, FIRST, LIFT og Kartleggingsverktøy ved hjernerystelse. Les mer om disse prosjektene under Fag- og forskningsprosjekter.

Erfaringsutveksling med implementering som mål

RKR drifter fem fagnettverk med bred representasjon av profesjoner og tjenestesteder. Hovedhensikten med nettverkene er erfaringsutveksling, hvor deltakerne kan dele erfaringer, drive fagutvikling, og tilegne seg ny kunnskap og ferdigheter. Dette skjer på tvers av ulike arbeidssteder, noe som gjør kunnskapsutvekslingen bred og verdifull. På denne måten kan deltakerne bli gode “endringsagenter” på sine arbeidssteder.

Nettverksdeltakerne deler retningslinjer, lærer hvordan forskningskunnskap og innovasjon kan implementeres, får prosjekterfaring og utvikler informasjonsmateriell til pasienter og andre fagfolk. Nettverkene bidrar dermed til å fremme likeverdige rehabiliteringstjenester og økt kvalitet på rehabiliteringstilbudet i regionen.

Evaluering av egen deltakelse

Nytt av året er at hvert nettverksmøte ble evaluert individuelt. Alle møtedeltakerne ble bedt om å svare på en digital evaluering på slutten av hvert møte. 90% av deltakerne som svarte på disse evalueringene var «helt enig» i at møtet de nettopp hadde deltatt på var nyttig for dem, mens 82% var «helt enig» i at møtet var nyttig for deres arbeidsplass. Det er gledelig å se at nettverksdeltakerne har prøvd ut ny praksis som følge av deltakelse på nettverksmøtene. Noen melder også at de har iverksatt varig endring som følge av deltakelsen.

Fagnettverk for tidlig rehabilitering

Fagnettverk for tidlig rehabilitering er diagnoseuavhengig, og deltakerne er ansatt i helseforetakene i Helse Sør-Øst som har intensivavdelinger. Nettverket er tverrfaglig sammensatt og har som mål å bidra til et samlet løft for feltet “tidlig rehabilitering”, med hovedfokus på implementering og styrking av forskningsbasert rehabiliteringspraksis.

Nettverket har hatt to digitale og ett fysisk møte i år. Det fysiske møtet ble avholdt på Akershus Universitetssykehus HF. Tematisk har nettverksmøtene blant annet handlet om pust/våkenhet, dyspné, intensivpoliklinikk og tverrfaglig samarbeid

Deltakerne i nettverket ble oppfordret til å delta på 9th European Conference on Weaning and Rehabilitation in Critically-Ill Patients som et fjerde årlig møtepunkt, siden denne konferansen ble avholdt i Norge dette året. Nettverket valgte nytt arbeidsutvalg i år, og ved utgangen av året består AU av Brita Fosser Olsen (Intensivsykepleier/forsker, Sykehuset Østfold), Martin Brierley (Logoped, Lovisenberg), Tanja Karic (FMR-lege/forsker, Oslo Universitetssykehus), Ingrid Lyngved Ødegård (Intensivlege, Sykehuset Innlandet, Lillehammer) og Anne Kristine Brekka (Fysioterapeut/forsker, Sørlandet Sykehus, Arendal).

Fagnettverk for hjerterehabilitering

Fagnettverket for hjerterehabilitering jobber for å fremme kvaliteten på tilbudet til hjertepasienter i helseregion Sør-Øst. Nettverket er tverrfaglig sammensatt og inkluderer deltakere fra helseforetak, private rehabiliteringsinstitusjoner i regionen, brukerorganisasjoner, kommuner, samt representanter fra universitet og høyskole.

I 2024 hadde nettverket tre møter: ett digitalt og to fysiske møter på henholdsvis Røykenbadet og Aker sykehus. Hovedtemaene i 2024 var hjertesvikt, rehabilitering og samhandling.

Temaene inkluderte de nyeste retningslinjene for rehabilitering og hjertesvikt, hjertesviktregisteret, bruk av legemidler og oppfølging, samt samhandling og kompetanseoverføring.

Nytt AU ble valgt våren 2024, og består nå av Anne Skår Dahl (Sykehuset Sørlandet, Kristiansand sykehus), Britta Madsen Rasmussens (Unicare Hokksund AS), Gyri Skoglund (OsloMet) og Cesilie Meling Stenbakken (Gjerdrum kommune).

Fagnettverk for hjerneskaderehabilitering

Nettverket jobber for å fremme kvaliteten på tilbudet til pasienter med ervervet hjerneskade i helseregion Sør-Øst. Nettverket er tverrfaglig sammensatt og inkluderer deltakere fra helseforetak, private rehabiliteringsinstitusjoner i regionen, brukerorganisasjoner og kommuner.

Hovedtemaet for Fagnettverk for hjerneskaderehabilitering i 2024 har vært kognitiv rehabilitering med vekt på reguleringsfunksjoner. Det har vært avholdt fire nettverksmøter i løpet av året, to digitale og to fysiske.

Ett av de fysiske møtene ble avholdt på Vikersund Bad Rehabiliteringssenter. Vikersund er ett av få rehabiliteringssteder som har ansatt optiker og synspedagog. Vi ble vist ulike oppgaver og treningsmetoder for synsrehabilitering.

Årets siste tema var sosiale kognisjonsvansker, et relativt nytt tema innen kognitiv rehabilitering som det frem til nå har vært rettet mindre oppmerksomhet mot. Det er ønske om videre fordypning i dette temaet.

Nytt AU fra 1.1.2025 består av: Vigdis Espolin Rosenberg (Sykehuset i Vestfold/Kysthospitalet), Jonas Nedal Glittum (Forsterket Rehabilitering Aker/Oslo kommune) som begge var med i forrige periode, Anna Apelmann (Unicare Bakke) og Odvar Jacobsen (brukerrepresentant Norges Handikapforbund) kommer inn som nye medlemmer.

Fagnettverk for lungerehabilitering

Lungerehabilitering finnes i de fleste sykehusene og flere private rehabiliteringssentre, og alle er representert i nettverket, sammen med representanter fra kommuner. Temaene for både fysiske og digitale møter har vært måleverktøy og digital hjemmeoppfølging for lungesyke.

Nettverket har sett på helsekompetansetilpasning av pasientinformasjon og gjennomførte en workshop der alle metodisk revurderte eget undervisningsmateriell. Tilbakemeldingsskjemaet for samlingen hadde et ekstra spørsmål: “Tror du pasientbrosjyre/infomateriell på ditt arbeidssted vil bli forandret basert på arbeidet i dag?” Svarene indikerte at flere vil endre på tekster i bruk på eget arbeidssted.

Nytt AU fra høsten 2024 består av Anita Grongstad (Lovisenberg rehabilitering, Gardermoen), som også var med i forrige periode, Ane Tora Steine (Lovisenberg sykehus), Oslo, Kathrine Grønneberg (Fredrikstad kommune) og Stacey Haukeland-Parker (Sykehuset Østfold) som tidligere har ledet nettverket.

En gruppe mennesker som sitter ved et bord og skriver på papir — Gruppearbeid om helsekompetanse i nettverk for fagnettverk for lungerehabilitering

Fagnettverk for kreftrehabilitering

Innen fagområdet kreftrehabilitering finnes det også et nasjonalt nettverk som annethvert år arrangerer en konferanse. Vårt eget vårmøte ble lagt til konferansen ‘Kreftrehab2024’ i Trondheim. Høstmøtet ble gjennomført som en fysisk samling på OUS kreftrehabiliteringssenter på Aker sykehus, med innlegg om forskningen som foregår der.

Nettverket følger tett implementeringen av ‘Pakkeforløp hjem for kreft’, med fokus på riktig koding av behovsavklaring og oversikt over kontaktpunkter for kreftoppfølging i hvert helseforetak og deres omliggende kommuner.

For 2025 består AU av Mette Seland (OUS) og Oddfrid Nesse (Oslo kommune).

Samling for ledernettverk Helse Sør-Øst

Endring i ledelse eller ledelse i endring? Dette var tema for nettverkssamlingen som ble arrangert i Oslo tidlig på året. Samlingen brakte sammen ledere fra helseforetak, private rehabiliteringsinstitusjoner og kommuner i helseregion sørøst for en inspirerende dag.

Les mer om ledernettverksamlingen her

Seminar "lettere traumatisk hodeskade"

Høsten 2024 inviterte vi til seminar om vedvarende plager etter lett traumatisk hodeskade, ofte betegnet som post-commotio syndrom/symptomer (PCS). Seminaret hadde 100 deltakere, med flere interesserte på venteliste.

Målet var å skape en møteplass for å gi et innblikk i hva vi vet per i dag, og hvordan dette kan anvendes i utredning, behandling og oppfølging av pasienter med PCS.

Les mer om seminaret her

Måleverktøykurs

I 2024 fortsatte RKR sitt samarbeid med Forsterket Rehabilitering Aker (FRA) og Oslo Kommune, og tilbød igjen det digitale kurset “Bruk av måleverktøy og resultater i rehabiliteringspraksis”.

Hensikten med kurset er å øke kunnskapen om bruk av måleverktøy i klinisk praksis blant klinikere i Helse Sør-Øst. Kurset inneholder forhåndsinnspilte undervisningsøkter som dekker grunnleggende prinsipper for måling, valg av passende verktøy, tolkning av resultater og bruk av funn i klinisk praksis. Deltakerne gjennomfører også praktiske oppgaver og deltar på to digitale veiledningsøkter.

I 2024 ble kurset tilbudt til en stor gruppe klinikere fra Asker kommune, hvor 21 personer deltok. Kurset fremmet dynamiske diskusjoner om målingens rolle i rehabilitering, noe som førte til at tre av gruppene bestemte seg for å implementere standardiserte målinger i sin kliniske praksis.

Mot slutten av 2024 begynte RKR å planlegge en revisjon av kurset. Revisjonen tar sikte på å gjøre kurset enda mer relevant for et bredere spekter av profesjoner og øke deltakernes læringsutbytte gjennom hele kurset.

Les mer om kurs i bruk av måleverktøy og resultater i rehabiliteringspraksis

Workshop implementering

Hvordan kan vi ta i bruk de metodene som forskning har vist at er de mest effektive når vi skal implementere ny kunnskap til praksis? Dette var et av spørsmålene som skulle besvares da Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR) inviterte til workshop om implementering og kunnskapstranslasjon høsten 2024.

Målsettingen med workshopen var å bidra til økt kunnskap om implementering til klinikere og lederes i hele regionen. Dette er spesielt viktig i lys av RKR sitt oppdrag om å spre kunnskap og kompetanse til alle som jobber med rehabilitering i helseregion sørøst.

Les mer om workshopen i kapittelet om implementering

9th European Conference on Weaning and Rehabilitation in Critically-ill Patients

Norge var vertskap for den internasjonale konferansen “9th European Conference on Weaning and Rehabilitation in Critically-ill Patients”. Et hovedbudskap fra konferansen var viktigheten av tverrfaglig samarbeid i tidlig rehabilitering på intensivavdelingen for å forebygge følgene av kritisk sykdom, og optimalisere pasientens helhetlige funksjon fysisk, kognitivt, psykisk og sosialt.

Regional Kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR) var med i organisasjonskomiteen for konferansen, og bidro sammen med representanter fra Sykehuset Østfold, Haukeland Universitetssykehus og Oslo Universitetssykehus til at dette ble en vellykket konferanse.

Les mer om konferansen

Samarbeidspartnere

RKR har bidratt med innspill og praktisk organisering også i disse konferansene:

PROMiNET årlig konferanse om bruk av PROM i klinisk forskning, januar 2024
Helse Vest Rehabiliteringsforskningkonferanse, oktober 2024
NORVIS årsmøte og konferanse (Norwegian Vision in Stroke), desember 2024

RKR både eier og deltar i flere fag- og forskningsprosjekter. Det har vært mye aktivitet også her i 2024.

RKR jobbet videre med FIRST (Focused Intensive Repetitive Step Training) prosjektet for å implementere høyintensiv gangtrening (HIT) for slagpasienter. Målet med prosjektet er å sikre vellykket implementering av HIT gjennom å:

Identifisere hemmere og fremmere, og strategier for å håndtere disse.
Implementere målemetoder.
Evaluere påvirkningen HIT har på pasientens resultater.

Prosjektet omfatter tre faser: ordinær behandling, høyintensiv gangtrening og varig endring. I år utvidet vi samarbeidet til å omfatte 11 norske rehabiliteringsinstitusjoner.

Fullført implementering

Fire institusjoner har fullført implementeringen av høyintensiv gangtrening i klinisk praksis: Skogli Helse og Rehabiliteringssenter AS, Sykehuset Vestfold, Sykehuset Innlandet (Gjøvik) og Unicare Bakke. Alle de fire institusjonene rapporterer om positive effekter på pasientens resultater. Vi jobber for tiden med en forskningsartikkel som beskriver disse resultatene.

Pågående prosjekt

To institusjoner jobber fortsatt med implementering av høyintensiv gangtrening: Stavanger universitetssjukehus og Sunnaas sykehus. Begge sykehusene jobber med å forbedre metodene for opplæring. Ved sykehuset Innlandet (Ottestad) er prosjektet satt på vent på grunn av ressursbegrensninger, med planlagt oppstart igjen i 2025.

Oppfølgingsfase

Oslo universitetssykehus og Forsterket rehabilitering, Oslo kommune, fullførte sine prosjekter i 2024. Implementeringen av HIT har vært vellykket, og praksisen med å tilby slagpasientene denne behandlingen er nå rutine i disse avdelingene.

Langtidsstudie

Det er også gjennomført er langtidsoppfølgingsstudie ledet av Elisabeth Bø. Denne viser effekt av HIT inntil ett år etter hjerneslag. Studien viser at pasienter som får minst åtte økter med HIT i løpet av et døgnrehabiliteringsopphold, opprettholder balanse og funksjon i ett år etter hjerneslaget. Stavanger universitetssjukehus samler også inn data på langtidseffekt, og sammenligner langtidseffekt etter både ordinær behandling og høyintensiv gangtrening.

Oppsummering

For å evaluere prosjektet har vi samlet både kvantitative og kvalitative data. Dette har gitt oss viktig informasjon om hva som hindrer eller fremmer implementeringen av HIT i klinisk praksis:

Pre-implementeringsfasen

Pre-implementeringsfasen har vist seg å være avgjørende for vellykket implementering. Denne fasen involverer detaljert planlegging, blant annet for å sikre engasjement fra alle involverte gjennom kartlegging av de involvertes forutsetninger, kunnskap og holdninger. Sentrale aktiviteter i denne fasen inkluderer:

Lederengasjement: Tidlig forankring og involvering av ledelsen bidrar til å sikre enighet om prosjektmål og nødvendige ressurser.
Involvering av andre interessenter: Å engasjere klinikere, administratorer og pasienter tidlig i prosessen bidrar til å bygge tillit og nødvendig entusiasme for prosjektet.
Vurdere forutsetninger: Tidlig identifisering av hemmere og fremmere som er unike for arbeidsplassen bidrar til en mer effektiv implementeringsprosess.
Implementeringsplanlegging: Å utvikle detaljerte, trinnvise planer - inkludert opplæringsplaner og effektmål - er avgjørende for å lykkes.

De institusjonene som brukte mye tid på slike aktiviteter før implementering kom raskere i gang, hadde større sjanse for å lykkes med implementeringen og fikk bedre pasientresultater. De som derimot ikke brukte tid på slike aktiviteter i pre-implementeringsfasen opplevde forsinkelser, lavere engasjement og hadde utfordringer med å gjennomføre behandlingen slik den var ment, noe som blant annet viste seg i form av lavere intensitet i gangtreningen.

FARBART - Facilitators, Barriers, and Knowledge Translation Interventions to Successfully Implement High-Intensity Gait Training.

FARBART er et forskningsprosjekt i forlengelsen av implementeringsprosjektet FIRST. Prosjektet dreier seg om følgeforskning på ansatte og pasienters erfaringer fra FIRST-prosjektet. Hensikten med studien var å undersøke hvilke faktorer som hemmer og fremmer implementering av høyintensiv gangtrening (HIT) for slagpasienter.

Den første kvalitative artikkelen er nå publisert og deler nyttig kunnskap om hvilke hemmende og fremmende faktorer klinikere erfarer når de skal implementere nye intervensjoner i klinisk praksis.

Eksempler på faktorer som virket som fremmere i implementeringsprosessen var:

Lederstøtte: Sterkt lederengasjement fremmet en endringskultur og prioritering av intervensjonen.
Samarbeid: Forholdet mellom behandler og pasient påvirket i stor gra pasientens engasjement og opplevelse av behandlingen.
Tilgang til kunnskap og ressurser: Nødvendig opplæring og tilgang til riktig utstyr påvirket fysioterapeutenes evne til å levere intervensjonen på en konsistent og effektiv måte.
Tro på behandlingen: De behandlerne som forsto og stolte på den forskningsbaserte kunnskapen som HIT er basert på, tok den i bruk nye behandlingen raskere og mer effektivt.
Læringsklima: et støttende arbeidsmiljø med vekt på kunnskapsutveksling og tilbakemeldinger bidro positivt til implementeringsprosessen.
Å være en del av noe større: De intervjuede fysioterapeutene følte seg som en del av et større fellesskap. De beskrev HIT som en trend og opplevde å være en del av et profesjonelt fellesskap der de kunne bidra med fremgang i fagfeltet.

Pasientene erfaringer

Artikkel nummer to i denne studien er nå under review og handler om pasientenes erfaringer med høyintensiv gangtrening. I artikkelen presenteres to overordnede tema, men undertema:

Aktive ingredienser i rehabilitering
- Pasientopplevelse og helse: Kvaliteten og intensitet i behandlingen var avgjørende for å oppnå positive pasientresultater.
- Behandler-pasient forholdet: Relasjonen mellom terapeut og pasient påvirket både pasientens opplevelse av behandlingen og resultatet av den.
- Organisasjonskultur: En organisasjonskultur med fokus på forbedring og innovasjon, påvirket implementeringsprosessen.
Organisering av helsevesenet
- Brudd og overganger: Pasientene fortalte at brudd i behandlingen, som bytte av personale eller dårlig koordinerte overganger mellom avdelinger eller nivåer i helsetjenesten, påvirket deres fremgang og mulighet til å videreføre behandlingen.
- Kvalitet: Pasientene rapporterete om variasjon i tjenestetilbudet. Dette viser viktigheten av et mer standadisert behandlingstilbud.

Konklusjonen er at for å lykkes med å implementere evidensbasert kunnskap må vi både jobbe på individ- og systemnivå, og bruke både god tid og kløkt i pre-implementeringsfasen.

Mange rehabiliteringsinstitusjoner har deltatt i Rehabnytte-studien. I 2024 ble det gjort analyser og skrevet en artikkel som sammenligner PROMIS-29 og EQ-5D som effektmål i rehabilitering, i samarbeid med medforfattere i REMEDY (Diakonhjemmet sykehus), OsloMet og de deltakende rehabiliteringssentrene.

PROMIS består av langt mer enn PROMIS-29-skjemaet. Helsedirektoratet finansierte i 2023/24 noe oversettelsesarbeid, og fire hele ‘Item Banks’ er nå langt på vei oversatt til norsk. Disse er dessverre ikke ferdig godkjent til bruk i Norge. Implementeringen av PROMIS fortsetter, og erfaringer fra et prosjekt i 2024 ved Catosenteret vil kunne bli nyttige også andre steder.

LIFT-prosjektet ble opprinnelig initiert av Forsterket Rehabilitering Aker i Oslo og gjennomføres i samarbeid med RKR. Prosjektet har som mål å systematisk implementere nye kunnskapsbaserte metoder for pasienter med hjerneslag. Med utgangspunkt i suksessen til FIRST-Oslo-prosjektet, omfatter LIFT-prosjektet fysisk aktivitet, ergoterapi- og sykepleieintervensjoner

Hensikten er å kartlegge områder hvor ny kunnskap enda ikke er tatt i bruk i praksis, for så å innføre nye tverrfaglige kunnskapsbaserte metoder. Prosjektet tar utgangspunkt i Kunnskap-til-handling-modellen og består av to faser:

Måling av ordinær behandling
Implementering av de nye metodene

Intervensjoner og satsingsområder

Fysisk aktivitet og sosial deltakelse: Aktiviteter som kunne gjøres i helgene ble innført for å øke pasientenes engasjement og fysiske aktivitet gjennom dagen.
Funksjonell kognisjon i ergoterapi: Ergoterapeutene tok i bruk standardiserte måleverktøy for kognisjon og en beslutningsalgoritme for å velge riktige tiltak. De tok også i bruk nye strukturerte kognitive behandlingsmetoder, som ‘Cognitive Orientation to Occupational Performance’ og ‘Neurofunctional Approach’.
Blæreinkontinens i sykepleie: Sykepleierne tok i bruk måleverktøy for urininkontinens og intervensjoner for å behandle inkontinens etter hjerneslag.

Viktige funn

Fysisk aktivitet: Innsatsen for å øke daglig fysisk aktivitet ble hindret av barrierer som lav bemanning og andre oppgaver.
Funksjonell kognisjon: Ergoterapeuter tok i bruk mer evidensbaserte behandlingsmetoder ved å innføre kognitive tiltak, beslutningsalgoritmer og gjennom å øke ku.nnskap og ferdigheter.
Blæreinkontinens: Måleverktøyene ble tatt i bruk som planlagt, men det viste seg vanskelig å etterprøve om måleverktøy og behandlingstiltak ble brukt i tråd med forskningsbasert kunnskap. For å oppnå dette er det behov for å finne måter å registrere på og følge faktisk utøvelse.

Hemmere og fremmere

LIFT-prosjektet møtte flere barrierer, inkludert mangel på bemanning, konkurrerende prioriteringer i organisasjonen og utfordringer med å dokumentere om de nye tiltakene ble gjennomført i henhold til retningslinjer og den forskningsbaserte kunnskapen de baserer seg på.

Til tross for disse utfordringene ble implementeringen av LIFT vellykket. Sterkt tverrfaglig samarbeid, bruk av standardiserte tiltak og metoder, og omfattende opplæringsprogrammer bidro til dette. Lederstøtte, de ansattes motivasjon og den opplevde kliniske relevansen bidro til økte engasjement og fremgang. Dette viser hvor viktig det er med strukturerte tilnærminger for å overvinne barrierene i en implementeringsprosess.

Status og neste trinn

Fremtidig innsats rettes mot å forbedre slagpasientbehandlingen gjennom mer systematisk dokumentasjon, styrket tverrfaglige samarbeid og effektiv kunnskapsdeling. Målet er å sikre høyere faglig kvalitet og bedre pasientresultater.

Prosjektet, støttet av Fysiofondet, har som mål å forbedre behandlingen for pasienter med langvarige plager etter lett traumatisk hodeskade (hjernerystelse). Målet er å implementere spesifikke kartleggingsverktøy for å vurdere svimmelhet, balanse og synsrelaterte utfall hos denne pasientgruppen.

I Norge mangler vi detaljert kunnskap om hvilke kartleggingsverktøy og tiltak fysioterapeuter bruker for denne pasientgruppen. Forskning viser at bruken av slike verktøy varierer betydelig, noe som kan påvirke kvaliteten på behandlingen.

Prosjektet baserer seg på en dansk klinisk retningslinje og skal innføre måleverktøyene Dizziness Handicap Inventory (DHI), Functional Gait Assessment (FGA) og Vestibular-Ocular-Motor Screen (VOMS) i fysioterapeutisk praksis ved Sunnaas Sykehus.

For å sikre en systematisk implementeringsprosess benyttes Kunnskap-til-handling modellen. Det vil bli gjennomført spørreundersøkelser, fokusgruppeintervjuer og uformelle samtaler med fysioterapeuter og ledere i de avdelingene som tilbyr rehabilitering til pasienter med lett traumatisk hodeskade, for å identifisere hva som kan hindre eller fremme implementeringen.

Å implementere disse måleverktøyene vil være et viktig skritt mot en mer kunnskapsbasert praksis i behandlingen av pasienter med langvarige plager etter lett traumatisk hodeskade. Dette vil også øke oppmerksomheten mot denne pasientgruppen.

Regional kompetansetjeneste for rehabilitering skal bidra til å redusere gapet mellom forskning og praksis, blant annet ved å oppsummere og tilgjengeliggjøre forskning. I 2024 gjenopptok vi arbeidet med å sammenfatte og spre ny kunnskap til praksisfeltet gjennom kunnskapsoppsummeringer.

Det nye denne gangen er at vi nå benytter en kombinasjon av tradisjonelle søkemetoder, i samarbeid med forskningsbibliotekar, og supplerer dette med bruk av kunstig intelligens-verktøyene Consensus og ScholarGPT.

Pasienter med kognitive vansker, fysioterapi og fysisk aktivitet

Avdeling for kognitiv rehabilitering ved Sunnaas Sykehus (KreSS) kom i 2024 med en forespørsel til RKR. De ønsket å kartlegge og oppsummere fysisk aktivitet og kognitiv rehabilitering. Med dette som utgangspunkt gjennomførte RKR en kunnskapsoppsummering for å gi innsikt i hvordan fysisk aktivitet med ulik intensitet kan bidra til å redusere fatigue, forbedre kognitiv funksjon og fremme hjernens plastisitet hos personer med hjerneskade eller kognitive utfordringer.

Kunnskapsoppsummering-pasienter med kognitive vansker, fysioterapi og fysisk aktivitet

Tidligrehabilitering

De siste årene har det blitt økende fokus og forståelse for viktigheten av å starte rehabilitering tidlig, allerede mens pasientene er innlagt på intensivavdeling. Dette fremheves både i forskning og politiske dokumenter.

Selv om oppmerksomheten og kunnskapen har økt, hersker det fortsatt usikkerhet rundt hva som menes med tidlig rehabilitering. For til å belyse hvordan rehabilitering på intensivavdeling og på sengepost er påvirket av både medisinsk utvikling og organiseringen av helsetjenestene, har RKR igangsatt et kunnskapssøk om temaet.

Resultatene av denne oppsummeringen vil bli presentert på RKRs nettsider.

Kompetanse- og kunnskapsdeling er blant RKR sine kjerneoppgaver. Vi deler nyheter, kunnskap og informasjon via våre nettsider og på vår Facebookside. I tillegg sender vi ut nyhetsbrev, deler kunnskap og kompetanse i fagnettverk, og underviser for studenter ved universitet og høyskoler, samt for ansatte i både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Nettsider

Vi startet året med en omstrukturering av overskrifter og innhold på nettsidene, og har valgt å fremheve blant annet implementering som eget tema. Dette fordi implementering har vært et satsningsområde for RKR gjennom året.

Trafikken på nettsidene kan gi en indikasjon på hvilke av RKR sine satsningsområder som oppleves som nyttige for praksisfeltet. Derfor er det viktig for oss å følge med på antall visninger på de ulike sidene.

Totalt har nettsidene til RKR over 50 000 sidevisninger gjennom 2024, en forsiktig økning fra 2023 hvor vi hadde ca. 45 000 visninger. I tillegg til nyhetssiden er nettsidene under temaet «fagutvikling» de mest besøkte. Her finner vi blant annet måleverktøydatabasen, som er den tredje mest besøkte siden, med drøye 20 000 visninger. Til sammenlikning hadde denne siden ca. 10 000 visninger i 2023.

Av alle måleverktøyene er det Barthel index som er det meste besøkte, med ca. 3000 sidevisninger. De fleste som besøker denne siden finner den via interne sider, men det er også mange som finner den via søkemotor.

Sosiale medier

Facebooksiden er fortsatt en av våre viktigste informasjonskanaler, og vi hadde ved utgangen av 2024 ca. 2000 følgere. Totalt publiserte vi nesten 100 innlegg, og hadde nesten 25 000 visninger på siden.

Vi drifter også gruppesider på Facebook for hjerneskade-, lunge- og kreftrehabilitering. Her deler både vi og andre som er medlemmer, nyheter av interesse for følgerne i de respektive gruppene.

Nyhetsbrev

I tillegg til nettsider og sosiale medier deler vi også stort og smått av nyheter i våre nyhetsbrev. Her deler vi viktige nyheter, aktiviteter, kurs og konferanser, ny forskning og viten, samt aktuelt fagstoff innen rehabilitering. Vi publiserte fem nyhetsbrev i 2024. Ved utgangen av 2024 mottok rett i overkant av 720 personer disse nyhetsbrevene.

Undervisning og veiledning

For å bidra med ny kunnskap og kompetanse til ansatte som jobber i rehabiliteringsfeltet påtar RKR sine ansatte seg en rekke undervisnings- og veiledningsoppdrag. Nedenfor er en liste over noen av de oppdragene vi hadde i 2024.

Livsstilssykdommer: Høyt blodtrykk og Kolesterol, og Hjerte-kars sykdommer og fysisk aktivitet, undervisning for studenter ved Høyskolen Kristiania (Julia Aneth Mbalilaki).
Undervist i emnet “respirasjon - og sirkulasjonsfysiologi” for bachelorstudenter i Fysioterapi OsloMet høsten 2024 (Charlotte Marie Schanke).
Pasientforløp og samhandling, undervisning for bachleor studenter i fyioterapi, OsloMet (Ingvild Lilleheie).
Rehabiliteringsfeltet mellom politikk og praksis, en historisk gjennomgang, undervisning for masterstudenter ved Master i rehabilitering, OsloMet (Ingvild Lilleheie).
Implementering, barrierer og fasilitatoerer, undervisning for studenter ved Master i geriatrisk helsearbeid, Universitetet i Sør Øst Norge (Ingvild Lilleheie).
Samhandling, samarbeid og samskaping, undervisning for tudenter ved Master i Geriarisk helsearbeid, Universitetet i Sør Øst Norge (Ingvild Lilleheie).
Biveileder Phd-student Janne Evensen, Patient Specific Functional Scale to measure rehabilitation goals for patients with Acquired Brain Injury, OsloMet (Jenni Moore).
Biveileder for masterstudent i fysioterapi OsloMet 2024 (Charlotte Marie Schanke).
Veiledet tre Phd-studenter i PROM utvelgelse og analyse i regi av PROMiNET Fordypningskurs november 2024 (Stein Arne Rimehaug).
Biveileder masterstudet ved Master i geriatrisk helsearbeid, Universitetet i Sør-Øst Norge (Ingvild Lilleheie).
Veiledning av studenter ved Master i geriatrisk helsearbeid, Universitetet i Sør Øst Norge (Ingvild Lilleheie)

Som en følge av forsknings- og utviklingsarbeidet RKR jobber med gjennom året, skrives det blant annet en rekke forskningsartikler.

Forskningsartikler 2024

Hornby TG, Henderson CE, Holleran C, Moore JL. Taking the next step in neurological rehabilitation: contributions of intensity and increased difficulty of variable stepping tasks during locomotor training. Phys Ther. 2025 Jan 17:pzaf005. doi: 10.1093/ptj/pzaf005.
Mbalilaki JA, Lilleheie I, Rimehaug SA, Tveitan SN, Linnestad AM, Krøll P, Lundberg S, Molle M, Moore JL. Facilitators and Barriers to Implementing High-Intensity Gait Training in Inpatient Stroke Rehabilitation: A Mixed-Methods Study. J Clin Med. 2024 Jun 25;13(13):3708. doi: 10.3390/jcm13133708. PMID: 38999274; PMCID: PMC11242475.
Bland MD, Moore JL, Anderl E, Eikenberry M, McCarthy A, Olivier GN, Rice T, Siles A, Zeleznik H, Romney W. Knowledge Translation Task Force for core measures clinical practice guideline: a short report on the process and utilization. Implement Sci Commun. 2024 Apr 19;5(1):43. doi: 10.1186/s43058-024-00580-1. PMID: 38641675; PMCID: PMC11027410.
Halvorsen J, Henderson C, Romney W, Hågå M, Barkenæs Eggen T, Nordvik JE, Rosseland I, Moore JL. Feasibility and Safety of Early Post-COVID-19 High-Intensity Gait Training: A Pilot Study. J Clin Med. 2024; 13(1):237. doi: 10.3390/jcm13010237. PMID: 38202245; PMCID: PMC10780026.
Evensen J, Soberg HL, Sveen U, Hestad KA, Moore JL, Bronken BA. Individualized goals expressed by patients undergoing stroke rehabilitation: an observational study. J Rehabil Med. 2024 Jan 16;56. doi: 10.2340/jrm.v56.15305. PMID: 38226892; PMCID: PMC10807545.
Nilsen, R., Johansen, T., Løvstad, M., & Linnestad, A. M. (2024). Playing online videogames—more than just entertainment? A qualitative study of virtual social participation in persons with spinal cord injury. Frontiers in Rehabilitation Sciences, 5, 1395678.

Postere på konferanser

Julia A. Mbalilaki, Ingvild Lilleheie, Stein A. Rimehaug, Siri N. Tveitan, Anne-Margrethe Linnestad og Jennifer L. Moore. NIMP 2024, Norsk implementeringsnettverk konferanse: FARBART, - en kvalitativ studie om innvirkningen interne faktorer og individuelle barrierer og fremmere har for implementering av høyintensiv gangtrening i slagrehabilitering.
Charlotte Schanke, Ulrika Holdar, Frances Eriksson, Sabrina Eggmann, Niamh O’Sullivan, Katrine Astrup Sørensen, Zoe van Willigen, Anne Kristine Brekka. 9th European Conference on weaning and early rehabilitation in critically ill patients: Chelsea Critical Care Physical Assessment Tool; Expert panel consensus - et europeisk samarbeid.

Innlegg på konferanser

Stein Arne Rimehaug. Ramme verk for god implementering. REHAB2024 kongressen, Trondheim.
Siri Nordahl Tveitan. Hvordan kan sosionomer bruke måle- og kartleggingsverktøy i sitt kliniske arbeid? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatisk spesialisthelsetjeneste.
Jennifer L Moore, Ehrlich-Jones L. EDGE to Cutting-EDGE: Advancing Implementation of Evidence on Outcome Measures and Clinical Practice Guidelines. American Physical Therapy Association Combined Sections Meeting, Boston, Massachusets.
Jennifer L Moore, Elizabeth A, Bretz M, Szot L, Romney W, Zeleznik H. From Implementing to Implemen-TED: TED-Inspired Talks With 'Aha' Moments to Elevate Practice. American Physical Therapy Association Combined Sections Meeting, Boston, Massachusets.
Henderson CE, Plawecki A, Lotter J, Shoger L, Inks E, Moore JL, Hornby TG. Sustaining Both Amount and Intensity of Practice is Necessary to Maintain Outcome During Poststroke Rehabilitation. Combined Sections Meeting - American Physical Therapy Association, Boston, Massachusets.
Deutsch J, Moore JL, Salbach N, Romney W. Untangling and Applying the Evidence Guiding Assessment of Balance and Walking for Persons Post-Stroke. American Physical Therapy Association Combined Sections Meeting, Boston, Massachusets.