Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Veiledning til Søknad om stønad fra NAV til anskaffelse av motorkjøretøy
Denne veiledningen er ment til søkeren selv og til fagpersoner (ergoterapeut, fysioterapeut og fastlege) som er delaktige i søknader om stønad til bil, for personer med sjeldne diagnoser som TRS er kompetansesenter for. Disse tilstandene medfører i tillegg til bevegelsesproblematikk også andre spesielle og mindre kjente forhold som kan påvirke behovet for bil og tilpasning av bil.
Det lokale NAV-kontoret kan gi informasjon og veiledning om stønad til bil på tilsvarende måte som for andre stønadsområder. Eventuelle spørsmål utover dette må rettes til NAV bilsenter.
Lovgrunnlag
Tre forutsetninger må være tilstede (og begrunnes), for å få stønad til bil fra NAV (Folketrygdloven § 10-7):
Du må ha en varig funksjonsnedsettelse.
Funksjonsnedsettelsen må medføre at du har store vansker med å benytte offentlig transport alene eller med følge. Det vil si:
vansker med å komme av og på, med å stå og sitte
eller at det er stor belastning å ta offentlig kommunikasjon (fysisk og/ eller psykisk), som hindrer evnen til å fungere i arbeid/ utdanning og eller i dagliglivet.
Du må begrunne at du har et reelt og betydelig transportbehov.
To typer NAV stønad til anskaffelse av bil
Mulighetene for stønad til anskaffelse av bil avgrenset til to ulike typer stønader:
Du må være i arbeid eller utdanning for å kunne søke om tilskudd til bil (personbil). Du må ha en varig funksjonsnedsettelse som gjør at du har store vansker med å benytte offentlige transportmidler alene eller med følge. Videre om reisen kan være en så stor belastning at du hindres i å fungere tilfredsstillende i arbeidssituasjonen eller opplæringssituasjonen.
Spesialtilpasset kassebil er en bil som er tilpasset med rullestolheis eller rampe. Hovedregelen er at du kan søke om lån til en spesialtilpasset kassebil dersom du trenger å sitte i rullestol for å komme inn og ut av bil. Du må ha et transportbehov som ikke kan dekkes på annen måte enn ved egen bil. Videre om bruk av kollektiv transport vil medføre en urimelig belastning for deg i arbeid, utdanning eller dagliglivet.
Dersom du har så sterkt begrenset gangfunksjon at du er nær ved å oppfylle hovedregelen, men ikke er avhengig av heis eller rampe for å komme inn eller ut av bil, kan NAV vurdere om du likevel fyller vilkårene for lån til spesialtilpasset kassebil. Det må være nødvendig med kassebil for å kunne medbringe hjelpemiddel, eksempelvis en elektrisk rullestol.
Stønad / lån til kassebil kan gis både for å reise til og fra arbeid eller utdannelsessted og for å dekke nødvendig transportbehov i dagliglivet.
Nedenfor finner du råd om punkter i søknaden som er viktig å begrunne godt:
1.Transportbehov
For å få stønad til bil må transportbehovet være reelt og betydelig og ikke kunne dekkes tilfredsstillende på annen måte enn ved egen bil. Familieforhold, lokale offentlige transportmidler og boligens beliggenhet i forhold til disse vil sammen med funksjonsnedsettelsen kunne spille inn ved vurdering av behovet for bil. NAV understreker i "Rundskriv til §10-7 Bokstav h" at det er viktig at alt transportbehov beskrives grundig.
I beskrivelsen skal alle gjøremål som innebærer behov for bil tas med, også vanlige gjøremål som "å handle, besøke offentlige kontorer, besøke familie og venner, komme seg ut i naturen, organisasjons- og foreningsarbeid, trening m.m." Det er også viktig å ta med aktiviteter man ønsker å delta på, men har valgt bort i mangel av bil, samt eventuelle framtidige transportbehov.
2.Funksjonsbeskrivelse og legeeklæring
Både søkeren selv og lokale fagpersoner skal beskrive funksjonsnedsettelsen og hvordan den påvirker gangfunksjonen og søkeren i det daglige. Spesielt er det viktig å beskrive hvordan funksjonsnedsettelsen påvirker muligheten til å benytte offentlige transportmidler.
Funksjonsbeskrivelsen utarbeides i samarbeid med ergoterapeut eller fysioterapeut i kommunen der du bor. Ergo- eller fysioterapeut skal fylle ut “Tilleggsskjema bil". Dette dokumentet kommer automatisk opp på søknads-siden.
Legen (som oftest fastlege) skal fylle ut legeerklæring i eget skjema
Når søkeren har en sjelden og lite kjent diagnose, er det viktig å beskrive kroppslige/fysiske forhold og hvordan dette innvirker på funksjonsevnen.
Beskriv forhold som kan ha stor betydning for gang-evne og utholdenhet/gangdistanse:
Kroppshøyde, ben- og armlengde/rekkevidde, leddbevegelighet, muskelstyrke, hånd-/armfunksjon, smerter, fatigue (økt tretthet/slitenhet) med mer.
Søkers mulighet til å gå i trinn, å komme seg opp på vanlig høye seter, å holde seg fast og å bære med seg ulike typer bagasje, vil også ha betydning for hvorvidt det er strevsomt å benytte offentlig transport. Dette gjelder for eksempel ved mange diagnoser med kortvoksthet.
Eventuelle medisinske forhold som gir restriksjoner på bæring og tung fysisk belastning (for eksempel ved arvlige bindevevstilstander).
Eventuelle medisinske forhold som medfører økt risiko for brudd (for eksempel ved osteogenesis imperfecta).
Dersom evnen til å forflytte seg er ulik sommer og vinter, på ulike underlag, i terreng og bakker, bør dette komme fram, samt hvordan forholdene er der en bor.
Eventuelle svingninger i funksjonen som påvirker gangevnen bør beskrives, det er ikke bare på "gode dager" man skal ferdes ute. Fagpersoner kan eventuelt opplyse om hvordan forholdet er mellom gode og dårlige dager.
Det er viktig å ikke kun beskrive hva søkeren kan klare med mye strev, men hvorvidt dette vil være urimelig belastende å utføre daglig, og om det kan påvirke mulighetene til å leve et aktivt og deltakende liv både med tanke på studier/jobb, omsorgsarbeid og fritid.
Bruk gjerne bilder
Da saksbehandlerne i NAV ofte ikke har møtt noen med diagnosen før, kan det være hensiktsmessig å legge ved bilder av aktuelle situasjoner (for eksempel oppstiging i buss og å klatre opp på setet), slik at saksbehandler lettere kan forstå situasjonen.
Siden dokumentasjonen sendes til skanning ved papirsøknad kan bildekvaliteten bli forringet slik at saksbehandler ikke kan nyttiggjøre seg av bildene som informasjonskilde. Ettersending av bilder kan eventuelt avtales med saksbehandler i NAV. Ved elektronisk innsending av søknad og opplasting av vedlegg, blir bildene bevart som de er.
Legeerklæring skrives vanligvis av fastlege. Legens uttalelse dreier seg om søkerens evne til å føre motorkjøretøy og om behovet for annen transport (bil) på grunn av funksjonshemmingen.
Vurdering av søkers evne til å føre motorkjøretøy
Spørsmål om funksjonsnedsettelsen kan påvirke kjøreevnen (jmfr. førerkortforskriften) skal vurderes som hos alle andre som ønsker å ta førerkort.
Dersom det er usikkerhet vedrørende egnethet for bilkjøring, kan søkeren henvises til førerkortvurdering, for eksempel på Avdeling for vurdering, Sunnaas sykehus. Under oppholdet gjøres en helhetlig vurdering (medisinsk, kognitiv, nevropsykologisk, sensomotorisk og praktisk kjøreutprøving). Les mer om førerkortvurdering på Sunnaas Sykehus.
Vurdering av søkerens behov for annen transport (bil) grunnet funskjonshemmingen
Legen skal vurdere hvorvidt søkeren kan benytte kollektive transportmidler eller har behov for annen transport (bil) for å dekke sitt transportbehov.
Det er viktig å ikke bare svare på om søkeren i det hele tatt kan greie å komme seg inn på og reise med kollektive transportmidler, men også om bruk av kollektiv transport vil medføre en urimelig belastning for søkeren og være til hinder for utdanning, arbeid eller dagligliv.
Ved vurderingen av om søker kan reise med kollektiv transport og hvilke belastninger det medfører, må det inkluderes om søker har betydelige vansker med å stige av og på, innta sittestilling, stå under transporten, bære med nødvendig bagasje og ta seg fram til holdeplass.
Det er viktig å vurdere forflytningsevne både sommer og vinter.
Det er viktig å vurdere kroppslige/fysiske forhold og hvordan dette innvirker på funksjonsevnen:
Er det eventuelle medisinske forhold som gir økt risiko for skader og brudd ved forflytning?
Er det restriksjoner på bæring og tung fysisk belastning?
Dersom bruk av offentlige transportmidler ut fra dette vurderes som urimelig belastende, skal en krysse "nei" på spørsmål om personen kan benytte offentlige transportmidler.
Valg av biltype og behov for spesialutstyr og tilpasning
Biltype
Flere av brukergruppene ved TRS er gående over begrensede avstander, men likevel avhengig av å ha med seg elektrisk rullestol i bilen. For disse søkerne er oftest spesialtilpasset kassebil hensiktsmessig. De kan trenge både heis/rampe og stigtrinn til førerdør, da det for mange er hensiktsmessig å også kunne gå inn gjennom førerdøren.
Regelverket gir rom for at det er mulig å få innvilget kassebil når søker har "sterkt begrenset gangfunksjon" og har behov for å frakte med seg hjelpemidler. Les om spesialtilpasset kassebil hos NAV
Du kan også søke om tilpasning av en bil du allerede har. Spesialutstyr eller tilpasninger er ikke økonomisk behovsprøvd. Endelig vurdering av biltilpasning gjøres ved et av NAV's fem bilsentre.
Fagpersoner på TRS kan gjerne kontaktes for å være diskusjonspartnere i søknadsprosessen og bidra med kunnskap om diagnosen og funksjonsmessige følger av den. Her finner du kontaktinformasjon til TRS
