Kognitiv funksjon og psykisk helse hos middelaldrende og eldre med ryggmargsbrokk

Om artikkelen

Tittel: Cognition and emotional distress in middle-aged and older adults with spina bifida myelomeningocele

Publisert i: PLOS ONE, februar 2024.

Forfattere: Elisabeth Fagereng, Ingeborg Beate Lidal, Kerstin Lundberg Larsen, Marianne Løvstad, Tiina Rekand, Solveig Lægreid Hauger

Du kan lese kort sammendrag av artikkelen på norsk nedenfor, her kan du lese fulltekstartikkelen på engelsk. 

Hvorfor denne studien?

Formålet med studien var å undersøke kognitiv funksjon og psykisk helse hos middelaldrende og eldre personer med ryggmargsbrokk i Norge. Studien er en del av et oppfølgingsprosjekt basert på en studie som TRS gjennomførte i 2017.

Kognisjon og psykisk helse har tidligere hovedsakelig blitt undersøkt hos barn og unge, samt hos personer med ryggmargsbrokk som også har hjerneorganisk påvirkning (som hydrocephalus, Chiari-malformasjon type II, etc.). Vi vet derfor lite om funksjonen til voksne og eldre som lever med ryggmargsbrokk, spesielt hos dem uten hjerneorganisk påvirkning.

Hva fant vi ut?

Utvalget i denne studien bestod av 19 personer med ryggmargsbrokk i alderen 55 til 68 år, hvorav fem også hadde hydrocephalus.

• Majoriteten viste kognitive funksjoner innenfor normalområdet, særlig blant deltakerne uten hydrocephalus.
• Seks deltakere rapporterte om depresjonssymptomer av klinisk betydning.
• Fem deltakere rapporterte et klinisk forhøyet nivå av angstsymptomer.

Gruppens symptomtrykk på depresjon og angst var i samsvar med tidligere studier. Blant de psykososiale faktorene som kan virke beskyttende mot depresjons- og angstsymptomer, var det å ha et positivt syn på seg selv og fremtiden forbundet med et lavere symptomtrykk.

Hvordan fant vi ut dette?

Vi undersøkte kognitiv funksjon ved hjelp av et testbatteri som besto av standardiserte nevropsykologiske tester og spørreskjemaer. Symptomtrykk på depresjon og angst, samt psykososiale faktorer (resiliens, mestring og tilgang på sosial støtte), ble kartlagt ved hjelp av anerkjente og validerte spørreskjemaer.

Hva har vi lært?

Våre resultater samsvarer i stor grad med tidligere studier. De nevropsykologiske testresultatene viser at kognitive utfordringer henger sammen med hjerneorganisk påvirkning. Dette belyser viktigheten av å ta hensyn til hjerneorganisk påvirkning ved vurdering av kognitiv funksjon hos denne gruppen.

Videre fant vi at de fleste i utvalget rapporterte god psykisk helse til tross for økende sekundære helsekomplikasjoner knyttet til ryggmargsbrokk og aldring.

Studien fremhever betydningen av å fokusere på psykososiale faktorer i møte med personer som har ryggmargsbrokk, da disse mekanismene kan fungere som buffere mot utvikling av psykiske helseplager.