Amyoplasi er en medfødt, sjelden tilstand, karakterisert ved typiske feilstillinger samt nedsatt muskelmasse og muskelkraft fordi muskelcellene er erstattet av fibrøst bindevev og fett. Formålet med studien var å beskrive funksjon og funksjonelle strategier hos voksne med amyoplasi. Denne gruppen er tidligere lite beskrevet, og økt kunnskap på disse områdene kan danne grunnlag for relevante, funksjonsforbedrende tiltak.
ICF ble brukt som teoretisk referanseramme. Kroppsstrukturer, kroppsfunksjoner og aktivitet ble undersøkt med metoder funnet reliable og valide for pasientgrupper med sammenlignbare funksjonsnedsettelser.
Studien inkluderte 22 personer (15 kvinner) i alderen 20-91år. Sosiodemografiske data, behandlingshistorie og smerter ble registrert. Kroppsproporsjoner, aktiv og passiv leddbevegelighet ble undersøkt med standard metode, muskelstyrke med manuell muskeltesting og dynamometer. Funksjonsevne i daglige gjøremål ble kartlagt med Functional Independent Measure (FIM). Kompenserende tiltak ble registrert. Kroppsstrukturer og kroppsfunksjoner ble sammenliknet med relevante referanseverdier. Sammenheng mellom kroppsfunksjon og aktivitet ble undersøkt.
Nitten var affisert i alle ekstremitetene. Majoriteten hadde gjennomgått omfattende behandling, både konservativ og kirurgisk. Ni var rullestolsbrukere. Gruppen viste stor spredning i de fleste målte variabler. Gjennomsnittshøyden lå 15 cm under normen. Median for passive bevegelsesutslag lå under nedre normgrense i de fleste ledd, håndleddsekstensjon og knefleksjon var mest redusert, (henholdsvis 74° og 89° under norm). Passiv bevegelighet var større enn aktiv i alle ledd, unntatt i underarmer, håndledd, og ankler som ofte var kontrakte. Størst var forskjellen i albuefleksjon (median for passiv bevegelighet 59° større enn aktiv) og minst for ekstensjonsbevegelsene (range 0°-11°). Median for muskelstyrke i armene lå under nedre normgrense, median for grepstyrke var 33% av norm. Sju var selvhjulpne på alle FIM-områdene, assistansebehovet var størst til bad/dusj og påkledning. Både aktiv og passiv bevegelighet hadde betydning for grad av selvhjulpenhet.
Gruppen var heterogen, både vedrørende kroppsfunksjoner og aktivitetsutførelse. God passiv bevegelighet og muskelstyrke som kan bevege mot tyngdekraften hadde betydning for selvhjulpenhet i daglige gjøremål, men det var mulig å kompensere for både redusert muskelstyrke og bevegelighet med kompenserende strategier, tilrettelegging og hjelpemidler.
Les mer om masteroppgaven på Universitetet i Oslo sine sider
Artikkel basert på funn fra masteroppgaven:
Av: Steen U, Wekre LL, Vøllestad NK. Publisert i Disability and Rehabilitation, juli 2017.
