Forstyrrelser i tarmfunksjonen
Ryggmargsbrokk påvirker ofte nervene som kontrollerer tarm (nevrogen tarmforstyrrelse) og blære (1). Nerveskade gir nedsatt funksjon i tykktarmens muskulatur (peristaltikk), nedsatt evne til å knipe igjen og åpne lukkemuskelen, og redusert eller fraværende følesans i endetarmen. Dette kan gi luft- og avføringslekkasjer (inkontinens), og problemer med å få tømt tarmen (forstoppelse/obstipasjon). Tarmforstyrrelser opptrer i forskjellig grad, mest avhengig av nevrologiske forhold. Kognitive vansker og nedsatt fysisk funksjon påvirker muligheten til å ivareta tarmproblemer.
I møter mellom den som har ryggmargsbrokk, pårørende og aktuell fagperson må også tarm-funksjonen kartlegges (anamnese, undersøkelser, tarmdagbok o.a.). Avføring og tarmfunksjon kan være vanskelig å snakke om, fordi det regnes som privat og tabubelagt (2).
Konsekvenser av nevrogen tarmforstyrrelse
Det er sosialt uakseptabelt å lukte avføring. Småbarn kan utestenges fra lek. Eldre barn, ungdom og voksne kan føle skam og trekke seg tilbake eller bli utestengt fra sosiale aktiviteter (3).
Avføringslekkasjer vil belaste huden og kan gi sår, som er en alvorlig helserisiko ved ryggmargsbrokk. Forstoppelse kan gi nedsatt appetitt, kvalme, magesmerter og økt luftavgang. Forstoppelse vil ofte øke lekkasjer, og føre til siving av løs avføring eller store, ukontrollerte tømminger. I noen tilfeller kan forstoppelse gi alvorlig sykdom (spisevegring, tarmslyng).
Tiltak og behandling
De fleste har behov for at tiltak iverksettes. Valg av tømmemetoder må vurderes fortløpende etter som behov endrer seg gjennom livet. Nye tiltak og behandling bør prøves ut over tid før resultatet evalueres. Målet er alltid tilstrekkelig tarmtømming på en sosialt akseptabel måte, og kontroll over avføringen (kontinens).
Prinsipper
- Regelmessige måltider, fiberrik mat, rikelig drikke.
- Regelmessige tømmingsrutiner med godt tilrettelagt toalettsituasjon; trygg sittestilling, tid og ro.
- Riktig valg av inkontinensprodukter og hjelpemidler.
- Fysisk aktivitet med økt puls (bedre tarmmotilitet).
- Kateterisering (RIK) før og etter tarmskylling (irrigasjon).
Konservative tiltak, eventuelt i kombinasjoner
- Kosttilskudd: Maltekstrakt, sviskedrikk, tørket frukt, linfrø o.a.
- Kostråd: Fiber fra grønnsaker, havre og frukt.
- Medikamenter som svelges: Bløtgjørende: (parafinemulsjon). Væskeregulerende: Lactulose (Levolac), macrogol (Movicol). Romoppfyllende: Vi-Siblin.
- Medikamenter som settes i endetarmen: Klyx, microlax – kun til kortvarig bruk. Oljeglyserol rektalvæske (klyx) virker smørende. Lite saltvannsklyster (NaCl 0,9 % inntil 4–5 års alder). Settes i endetarmen med ballongskyllesprøyte (lateksfri) eller kateter og plastsprøyte. Større vannklyster/tarmskylling i endetarmen med rektumsonde eller Colotip.
- Press rundt eller stimulering av endetarmen.
Kirurgiske tiltak
- Skyllestomi – blindtarmen (Malone)(4) eller en plastsonde (Chait Trapdoor) legges ut på magen. Åpningen benyttes til innsetting av vann, som skyller avføringen ut gjennom endetarmen. Før operasjonen vurderes det om blindtarmen skal benyttes til tarmtømming eller til urostomi.
- Kolostomi – en del av tykktarmen legges ut til en inkontinent stomi på magen. Avføringen samles opp i en kolostomipose, alternativt tarmskylles stomien. Kolostomi kan være en god løsning der andre tiltak ikke fungerer tilfredsstillende.
Referanser:
- TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus. Skjema for oppfølging av urinveiene, 2009.
- Johnsen V, Skattebu E, Andersen AA, Thyberg M. Problematic aspects of faecal incontinence according to the experience of adults with spina bidfida. Journal of Rehabilitation Medicine, 2009; 41:506-511.
- Dicianno ME, Kurrowiski BG, Yang JM, Chancellor MB, Bjjani GK, Fairman AD, Lewis NRD. Rehabilitation and medical management of adults with spina bifida. American Journal of Physical Medicine and Rehabilitation, 2008; 87(12):1027-1050.
- Aksnes G, Diseth TH, Helseth A, Edwin B, Stange M, Aafos G, Emblem R. Appendicostomy for antegrade enema: effects on somatic and psychosocial functioning in children with myelomeningocele. Pediatrics 2002 Mar;109 (3):48.
Utarbeidet av Karen Grimsrud og Heidi Johansen, mai 2012.
