Tekstversjon av podkast-lyd
Anne Karin Vik snakker om sine funn i mastergrad
I denne podkasten forteller Anne-Karin Vik, koordinator i Nasjonalt fagnettverk for dysmeli, om funnene hun gjorde i arbeidet med sin mastergrad.Hun så på funksjon og livskvalitet hos voksne med reduksjonsdefekt i armene.
TRANSKIBERT INNHOLD AV LYDEN:
Hei og velkommen til en ny episode av TRS-podden
0:18
I dag skal vi møte Anne Karin Vik, som er koordinator for nasjonalt fagnettverk for dysmeli. Anne karin snakker med bendik fjellstad fra theres om noen av funnene hun gjorde i arbeidet med sin master.
0:38
Du kan kanskje fortelle litt om hvorfor du akkurat ønsket å se på det med funksjoner og livskvalitet hos voksne med reduksjons effekt i armene var på valgte du det temaet i masteroppgaven din?
0:49
Jo, det gjorde jeg fordi at jeg har jobbet som klinisk ergoterapeut og.
0:57
Har vært eller jobber som koordinator i nasjonalt fagnettverk for dysmeli, og min erfaring er da at det er veldig mange som er bekymret for hvordan det skal gå med disse barna i fremtiden.
1:11
Både fordi de har et annerledes.
1:14
Utseende altså fordi det er asymmetrisk.
1:18
Funksjonen blir annerledes, og fordi at em.
1:23
Em det psykisk. Det kan bli en belastning å ha et annet utseende, så disse bekymringene.
1:31
Em, hva er jeg litt opptatt av og se om er det hold i det? Er det sånn at disse får dårligere livskvalitet og dårligere funksjon som voksne? Kan du si litt om hva hva dere kom fram til på på det med fysisk pensjon? Hvordan? Hvordan var det i forhold til den kontrollgruppen som dere hadde i forhold til kontrollgruppen, så så vi at de hadde signifikant dårligere funksjon enn kontrollgruppen, men de hadde fortsatt god funksjon.
2:02
Så det var ikke veldig e nedsatt, men men men signifikant lavere score på funksjon for denne gruppen. Ja så har dere da. Så du så jo både på bruk av protese og ikke bruk av protese. Her ser dere noen forskjeller på.
2:18
På de som bruker proteser, og de som ikke bruker det.
2:22
Den gruppen som vi valgte ut det var den gruppen som hadde mangel på hånd og underarm og og, og vi valgte ut de fordi alle sammen hadde fått en protese f.
2:36
Rundt ett års alder.
2:38
Og det er den minst homogene gruppen em og alle hadde fått tilpasset protese.
2:45
Og sånn fysisk sett, så er de den gruppen som du kan tenke deg er mest egnet for å få en protese og som vil ha mest nytte av den.
2:56
Em denne gruppen totalt sett bestod av 25 personer, og det er ikke så veldig mange sånn at og halvparten.
3:07
Hadde du sluttet å bruke nesten halvparten og den andre halvparten?
3:12
Fortsatte å bruke, men ble altså disse gruppene ble da for små til at vi kunne si noe signifikant, men men i dataene så var det ikke noe forskjell. Disse funnene og funnet ut hva slags klinisk eller hva hans kan ser du for at vi kan ha.
3:32
Jeg tenker jo at det er viktig at vi vi har det i mente at disse har nedsatt funksjon, og det var ikke med i masteroppgaven, men vi ser også at de har signifikant mer smerte i rygg, skulder og hånd i forhold til normalbefolkningen. Og så tenker jeg også det at vi så at så mange ikke valgte å bruke protesen videre. De sluttet å bruke den ved 11 årsalder.
3:59
Det tenker jeg.
4:04
Vi skal reflektere litt over som fagpersoner.
4:07
At, hva er grunnen til at vi velger å gi de en protese?
4:13
Em små barn rundt ett år. De blir forsynt med en tung protese som hindrer de å utforske kroppen sin omgivelsene.
4:25
Em.
4:26
Og må på en måte overkomme enda et hinder gjennom å få den protesten på.
4:32
Men vi mener jo godt, vi vil jo at de skal lære seg å bruke en protese og få et godt kroppsbilde.
4:40
Em at den skal bli integrert i aktiviteter og sånn, og at dette på sikt skal hindre smerte og belastningsplager men.
4:50
Em, det er jo på en måte ikke bevisst da at et sånt type tiltak vil bidra til em mindre belastningsplager. Noen studier har vist at man kanskje kan få belastning sprobj tematikk ved å bruke proteser fordi den er tung. Visste man egentlig fra før eller hva fant ut hvis når det undersøkte hva som var gjort fra før?
5:14
Nei altså det er jo e mest gjort forskning på barn.
5:19
Og lite på voksne.
5:23
I Norge, så snakker man gjerne om dysmeli når man snakker om denne gruppen, men.
5:29
I den medisinske terminologien, så er det et mer presist begrep og snakke om reduksjons effekt om akkurat de som jeg har sett på for de som de er en sekkebetegnelse som innebærer altså det er en medfødt tilstand som innebærer at du har kan ha en mangel på arm eller ben. Du kan ha for mye av noe, og du kan ha noe som ser ut som en sammenvoksning, men som egentlig er.