Foreldrestemmer: transkribert versjon

0:00
Jeg er da mamma til en jente som nå er etter hvert har blitt ganske voksen. Hun er 23 år. Må tenke meg om 23 år gammel og er per i dag student. Da var jeg liten og hun skulle starte II skolen så.

0:20
Så venter vi faktisk et år. Hun er født sent på året, og vi søkte om utsatt skolestart litt fordi at hun hadde en skjult ganespalte som hun tok operasjon for det siste årene hun var i barnehagen.

0:39
Jenta mi har alltid vært en lesehest, så jeg var ikke så bekymret for hun da hun skulle starte på skolen.

0:48
Den største utfordringen har stort sett vært uttalen at hun på grunn av den kan spalten, så har hun vært veldig nasal, pluss at hun har hatt nedsatt hørsel i det hun startet på skolen, så var de bare.

1:06
10 tenker jeg 10 11 elever, så det var jeg veldig trygg litt av finn gruppe som hun startet med da.

1:15
Det gjør noe med med tilretteleggingen for for sånn som jenta mi, som da både Høyre dårlig kanskje snakker utydelig og som og da så dårlig. Men vi var ikke så opptatt av, eller vi brukte ikke så mye tid på det med og tilrettelegge for lyd og lys og demping av støy og bruk av teleslynge og sånne ting. Det tror jeg jeg vil ha lagt mye mer vekt på på nå da.

1:46
E fordi jeg ser så etter hvert at det var noe av det som gjorde at hun ble utslitt.

1:53
Vi skjønte hva slags diagnose hun hadde, og rundt 12 årsalderen så fram til da, så var hun på en måte en jente med med nedsatt nedsatt syn nedsatt hørsel og.

2:08
Litt utydelig tale.

2:12
Hun klarte seg kjempefint i skolen tenker jeg sosialt faglig.

2:17
Og hun deltok i en del idrettslige aktivitet og fram til fjerde trinn i allfall. Og så blir kanskje de motoriske ferdighetene henne såpass tydelige såpass tydelig dårligere enn de andre at det ble litt strevsomt å være med på veldig mye aktivitet. Da ble det for.

2:40
Kanskje får mest at det var for vondt å være med fordi at hun hadde brundt smerter i leddet og smerter når noen kom bort i under søndag?

2:54
Friminuttene fungerte ganske bra i alle fall. Jeg tenker at det er det det var lettest å være være skoleelev når jenta mi var liten. Hun på en en bra lekekompis etter hvert som det ble mer sånn prat og jenter blir det jo det. Kanskje når de kommer begynner å komme i pubertet og tenorer så så ble det vanskeligere, mer krevende sosialt og å delta vanskelig å henge med når.

3:26
Når det blir mye snakking og en høyere dårlig rett og slett. Det er overgangen til ungdomsskole, så hadde vi.

3:34
Hadde vi møte med med der både lærere og rektor fra barneskolen deltok, og den nye kontaktlæreren deltok på på møtet og rektor sånn at vi fikk gitt informasjon om tilstanden for på det tidspunktet. Hadde jo hadde jo jenta mi fått en en kjent diagnose.

3:58
Jeg tror det er veldig lurt å informere godt være åpne om tilstanden.

4:07
Vi møtte og har møtt kjempemasse. God forståing opplevde at hun fikk god tilrettelegging både i barneskolen og på ungdomsskolen, ungdomsskolen da vært hund da kommer ned i en klasse som var noe mindre. Det var 1 1 1 1 kull som ble delt i 3. Var det den gruppen som jenta mi kom i eller den klassen som jenta mi kom er hun den var noe mindre enn de 2 andre.

4:38
Ved overgangen til videregående, så?

4:43
Der var det noe med informasjonen som virkelig skar seg en av min startet på skolen, så hadde de bare en dag eller 2 før skjønt at oi her kommer det en elev som har.

4:56
Nedsatt hørsel, så de hadde plutselig fått et teleslyngeanlegg som bare stod i gangen og som ingen visste hvem som skulle ha og som.

5:06
Som de da ikke hadde fått satt opp, og ingen visste hvordan fungerte og og det gjorde at hun fikk en veldig dårlig Start. Det ble jo for dårlig både lydmessig og synsmessig og lærerne som skulle ha hva visste jo ikke om hun etter hvert. Så fikk hun en helt formidabelt. Finn lærer altså som som brukte enormt mye tid på å.

5:36
Og finne ut av hvordan hun kunne gjøre en best mulig jobb og best mulig tilrettelegging. Men men denne dårlige starten medførte jo at hun.

5:48
Altså jenta mi hvor helt utslitt når vi kom til høstferien og.

5:53
Hmmm. Jeg hadde heller ikke skjønt det godt nok hvor krevende det hadde vært før, men fram til da så da gikk hun på en skikkelig smell.

6:04
Og vi bare bestemte at vi måtte redusere noe på på faget og søke om et fjerde år på videregående, sånn at vi skulle være sikker på at om at hun skulle komme seg gjennom.

6:20
Andre året på videregående så så tok tok vi mye mer tak selv og og ba blant annet om at alle fikk sett den film om det å være hørselshemmet. Både lærere og og de andre elevene, og sånn at de det. Det er noe med å skape forståelse av rett og slett i perioder, så så ba vi om at hun kunne ha flere sett med bøker, for eksempel sånn at hun hadde hjemme noe og.

6:50
På skolen noe sånn at en slapp å å ta med seg tunge sekker på på bussen.

6:59
For andre som skal gå eller sykle for eksempel, så vil jo det være en en god støtte.

7:07
Jeg har sagt tror det er lurt å bruke det støtteapparatet som finnes. Da betyr utrolig mye å å bli møtt og informert og få vite så mye som mulig, og det betyr mye å kunne få fortelle og bli forstått.

7:28
Siste fjerde året ble jo litt spesielt fordi at hun ikke er helt. Da hørte han jo egentlig ikke til noe. Klasse måtte bare sikre sikre at hun fikk tatt de fagene som hun skulle sende, at det vært at hun fikk studiekompetanse da.

7:45
Og det fikk hun jo, så da fikk vi en ny overgang og.

7:50
Da var jo hun blitt 19 år og.

7:55
Så begynte å bli ganske selvstendig og ta tak selv. Så hun tok blant annet kontakt med briskeby, men hun tok kontakt med de og fikk tips om hvordan hun kunne kan kunne hva hun hadde rett på når hun skulle nå bli student, og han fekk hjelp til å å søke på litt forskjellig støtte og og lagde seg en liste på hva hun egentlig burde sjekke ut når hun kom til. For da flyttet hun hjemmefra og.

8:27
Skulle bo på hybel for første gang by alene for første gang og og klarer seg i en en by sånn stort sett alene da.

8:36
Og når hun er blitt student, så begynte hun først på ett studie, og så har hun byttet studie, og da gjorde hun seg jo noen erfaringer på det første da som hun da har tenkt at sånn skal det ikke være på det andre studiet. Så nå på dag en så tok hun kontakt med med studieleder for for faget sitt, så tok hun kontakt der og så fortelle om tilstanden sin.

9:06
Og hva utfordringer hun har og spurte om hun kunne få fortelle til.

9:13
Til det kullet sitt da om det at hun har nedsatt hørsel at hun ser dårlig og at hun trenger når de snakker med hun så trenger hun at de gjør sånn og sånn for at hun skal kunne henge med at hun ikke er uinteressert når hun ikke snur seg og følger med når de snakker med hun alltid, men at de må passe på sånt så gi de andre rett og slett litt muligheten til å å.

9:41
Hjelp altså til å bli gode kommunikasjonspartnere foran da og at hun skulle få skal få vise seg fra sin beste side, og hun gruer seg skikkelig.

9:53
Hmmm selvfølgelig, men hva var vel det vi vi hadde snakket en del om det og og hadde jo blitt enige om at dette var en lur måte å gripe det fatt da så det ble veldig vellykket. Det var en veldig. Det var en veldig lur ting å gjøre.

10:10
Jeg ønsker at alle lærere skal være åpne og ta imot den informasjonen som som vi som foreldre har å gi og.

10:19
Tenker jeg at dette er nyttig informasjon for de og viktig for de da tilrettelegging, sånn at elevene får det bra II skolen.