Hjernetretthet

Hva er hjernetretthet?

Hjernetretthet, også kalt Fatigue, kan defineres som en kraftig følelse av utmattelse og manglende mental energi. Mange beskriver det som om hjernen er  ”koblet ut” eller at en har en  ”tåkete følelse” som gjør at du ikke henger helt med.

Hjernetretthet er vanlig etter en ervervet hjerneskade. For de fleste går heldigvis hjernetrettheten tilbake over tid. Vår erfaring er at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom omfang av skade og grad av hjernetretthet som personen kjenner på.

Dette kan ha sammenheng med at hjernetretthet ofte er en sammensatt tilstand der flere faktorer påvirker hjernetrettheten.

Tretthet kan alle kjenne på, men en viktig forskjell fra vanlig tretthet er at det er vanskeligere å presse seg hvis du har hjernetretthet. Hvile har heller ikke så rask og effektiv effekt som ved vanlig tretthet. Dersom en med hjernetretthet presser seg kan personen oppleve at det sitter i til neste dag eller over flere dager.

Batterimodellen

Vi kan lettere forstå hjernetretthet ved å se for oss et mobilbatteri.

Før skaden hadde personen et fullt batteri med energi. En trengte derfor ikke tenke så nøye over hva som tappet batteriet, og tok en pause når det var nødvendig. Etter pausen var en uthvilt igjen. Du kan si at en slik person har 100% batterikapasitet. En kan sammenligne det med et helt nytt mobilbatteri som har stor kapasitet før det må lades.

Ved en hjerneskade opplever en del at kapasiteten på batteriet blir mindre og en får mindre kapasitet. Dette kan illustreres ved at noe av batterikapasiteten er borte.

Gjennom hjernens tilhelingsprosess får de aller fleste igjen en del kapasitet (celler i batteriet). En kan sammenligne det med et eldre mobilbatteri som er mer følsomt og har mindre kapasitet. Dette betyr at selv om en kan gjøre flere av de samme aktivitetene som tidligere, må en tenke mer prioritering og lade oftere, slik at ikke batteriet brukes opp så raskt.  Det er viktig å tenke på sin nye kapasitet som ”mitt nye 100% batteri” og lære seg å planlegge ut fra den kapasiteten en har.  

Hvordan forstå og leve med hjernetretthet

Faktorer som kan påvirke hjernetrettheten er helsen din før og etter skaden:

1. Din fysiske helse med eventuelle fysiske utfall som kan gjøre at du nå må bruke mange krefter på oppgaver som tidligere var lette, for eksempel personlig stell. Du kan ha fått smerter eller søvnvansker som også påvirker energinivået
2. Kognitive endringer som redusert oppmerksomhet, nedsatt hukommelse, språkvansker eller vansker med planlegging og struktur vil påvirke hjernetrettheten. Med slike vansker bruker du lettere opp kapasiteten fordi hverdagslivet vil kreve mer av deg.
3. Følelsesmessige endringer som eksempelvis nedstemthet, depresjon eller angst kan også være energitappende. Et eksempel kan være at dersom en er deprimert vil en kjenne på ulyst til å gjøre ting og en overveldende tretthet. Får en behandling for depresjonen kan en kjenne at energien kommer tilbake.

Alle disse faktorene vil samlet sett påvirke din kapasitet. Det er derfor viktig å sortere ut hva som er hva og finne ut hvordan du kan få hjelp med de ulike faktorene som påvirker kapasiteten din.  

Aktiviteter eller triggere

For å mestre et liv med hjernetretthet vil det være viktig å ha et bevisst forhold til hvilke aktiviteter og situasjoner som gjøre trettheten verre. Mange opplever blant annet at de er mer vare for inntrykk som lys, lyd og mange mennesker rundt seg. Det gjør at en lettere kan kjenne på tretthet dersom en tar offentlig transport eller er på kjøpesenter med mange mennesker.

Som del av prosessen med å utforske triggere kan det være lurt å loggføre hva en gjør og hvordan en føler energinivået endrer seg i løpet av en dag og en uke. Hensikten er at du skal bli bevisst på variasjoner i energinivået og koble det til ulike aktiviteter du har gjort, for å kunne se en sammenheng. Det er hensiktsmessig å føre logg minimum 1-2 uker. Det er ikke anbefalt å loggføre over lengre tid, da loggføring kan være en energityv i seg selv.

Opplevelse av hjernetretthet

Hvordan en opplever hjernetretthet vil variere fra person til person.

For mange vil en etter hvert erfare hva som er tegn på at hjernen er i ferd med å bli sliten.

Fysiske tegn kan eksempel være hodepine, svimmelhet og kroppslig ubehag. Hjernetretthet kan også komme til uttrykk følelsesmessig ved at man blir lettere stresset, irritabel og nedstemt. Kognitive tegn på hjernetretthet kan være at det blir vanskelig å følge med i en samtale, eller vanskeligere å løse en oppgave og at en lettere gjør feil.

Når disse tegnene kommer er det et signal om at du har holdt på for lenge i forhold til hjernens kapasitet.

Det som blir viktig, er å forhindre at tegnene på hjernetretthet kommer for ofte. Jevnlig energiopplading og hjernehvile i løpet av dagen og helst før man blir trøtt, vil være til god nytte.

En kan ikke alltid se på en person om vedkommende er sliten. Hjernetretthet blir ofte omtalt som et ”usynlig symptom”. Mange erfarer å bli misforstått og at trettheten oppfattes som manglende motivasjon eller latskap. Dette kan være krevende å forholde seg til.  

Et viktig tiltak er derfor at personen, pårørende og andre får en felles forståelse for hva det betyr å leve med hjernetretthet. Dette kan innebære å jobbe med å sette ord på sine utfordringer og formidle dette videre. Aksept og forståelse fra omgivelsene kan gjøre trettheten lettere å håndtere.

Hva som opprettholder hjernetretthet er individuelt og det er mange faktorer som kan påvirke. Det kan for eksempel handle om:

• Forståelse og aksept for situasjonen sin
• At du ikke ønsker å fremstå som den syke eller svake. Ikke ta imot/ spørre om hjelp
• Ønsker å beholde roller som er viktige for deg
• Boost and boom adferd – det vil si at du gir full gass for så å bli totalt utmattet i etterkant
• Skjuler utfordringer
• Er i lite fysisk aktivitet
• Uheldig døgnrytme og måltidsrytme
• Nedprioritere aktiviteter som gir glede og mestring
• Noen blir veldig passive og gjør for lite, noe som igjen kan føre til tretthet

Hjelpsomme mestringsstrategier ved hjernetretthet

Det er heldigvis noe man selv kan gjøre, og det finnes faktorer som vil kunne bedre opplevelsen av hjernetretthet.

Her er noen:

1. At både du og de rundt deg får kunnskap om hjerneskaden og følgevirkninger
2. Å erkjenne følgende av hjernetrettheten
3. Informasjon til de nærmeste, gjerne vise til batterimodellen
4. Porsjonere energien gjennom dagen og uken (ha en god aktivitetsbalanse)
5. Bearbeide følelsesmessige endringer
6. Bruke strategier for å håndtere dine kognitive endringer
7. Tilpasse stimuli som lyd og lys
8. Ha noen gode hvileaktiviteter
9. Tilpasse og dele opp krevende aktiviteter

Noen hvilemetoder som kan være nyttige å prøve ut:

En powernap (kort søvn på dagtid) kan lade opp batteriet og er noe vi anbefaler. En powernap varer maks 20 minutter og en bør unngå å komme i dyp søvn. Hvis en gjør det er det en risiko for at en føler seg mer trøtt etter powernappen og en kan få problemer med nattesøvnen. Ha på vekking for å unngå dette.

Mikropauser: mange forteller at små mikropauser på kun 5 minutter hjelper. Det som kjennetegner en mikropause er at du skjermer hjernen for stimuli

For mange gir avspenning og Mindfulness god hvile av hjernen.

Det kan også være lurt å utforske om du finner noen hvileaktiviteter som du kan gjøre i løpet av dagen. Noen forteller at å gå en liten tur i naturen kjennes godt og for andre kan det å lytte på rolig musikk gi god hjernehvile, prøv deg frem.

Det er viktig å vite at for mye søvn og hvile over tid kan gi dårligere batterikapasitet, fordi en blir vant til et lavere aktivitetsnivå. Da vil det koste oss mer energi å komme i gang fordi vi er lite vant til å gjøre aktiviteter. Du vil få mer informasjon om hvordan du kan legge opp hverdagen i kurset om aktivitetsregulering.

Kilder

Callahan, M. L., & Lim, M. M. (2018). Sensory sensitivity in TBI: implications for chronic disability. Current neurology and neuroscience reports, 18(9), 56.

Malley.D., Wheatcraft.J. & Gracey.F. (2024). Fatigue after acquired brain injury: A model to guide clinical management . Advances in Clinical Neuroscience and Rehabilitation. 14. 17-19.

Moen.G.K ,Løke.D. &Eriksen.H. (2020). “Jeg er så trett” en tilnærming til forståelse og mestring av fatigue etter ervervet hjerneskade. Ergoterapeuten nr 1-2020.

Mollayeva, T., Kendzerska, T., Mollayeva, S., Shapiro, C. M., Colantonio, A., & Cassidy, J. D. (2014). A systematic review of fatigue in patients with traumatic brain injury: the course, predictors and consequences. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 47, 684-716.

Ormstad. H.& Eilertsen.G. (2017). Kanskje hun bare må ta seg litt sammen. Hentet 19.08.2019 fra htts://forskning.no/hjernen-kronikk-sykdommer/kronikk-kanskjehun-bare-ma-ta-seg-litt-sammen/1164002

Penner, I. K., & Paul, F. (2017). Fatigue as a symptom or comorbidity of neurological diseases. Nature Reviews Neurology, 13(11), 662.

Stubberud, Edvardsen, Schillinger et al. (2017). Description of a multifaceted intervention programme for fatigue after a acquired brain injury: a pilot study.

Sunnaas sykehus. Klinisk veileder for kognitiv rehabilitering på Sunnaas sykehus HF. Kapittel 8.

Wu, S., Mead, G., Macleod, M., & Chalder, T. (2015). Model of understanding fatigue after stroke. Stroke, 46(3), 893-898.