Hukommelse

Hva er hukommelse?

Hukommelse handler om å lagre informasjon vi får gjennom sansene slik at vi kan hente den frem når vi trenger den.

Hukommelsesprosessen starter med at informasjon sendes fra sansene dine til hjernen. Informasjonen går først gjennom arbeidshukommelsen for så å bli lagret i langtidshukommelsen, dette tar bare noen sekunder. Først når informasjonen er lagret i langtidshukommelsen vil vi kunne huske den senere.

Du kan sammenligne langtidshukommelsen med et stort arkiv der ulik type informasjon lagres på ulike steder og er tilgjengelig for oss når vi trenger det.

Blir du avledet underveis i hukommelsesprosessen kommer ikke informasjonen over i langtidshukommelsen, og du vil derfor glemme den. Eksempelvis kan det «glippe» når flere beskjeder kommer samtidig. 

Vi bruker hukommelsen vår til å holde oversikt over ting som skjer her og nå.

Dette gjelder informasjon fra de siste sekundene som hjelper deg med å holde styr på det som foregår, for eksempel en oppgave du holder på med. Dette kaller vi korttidshukommelse eller arbeidshukommelse. Eksempel kan være at du skal ringe til noen; du skal huske telefonnummeret, hvem du skal snakke med og hva det gjelder.

Vi bruker også hukommelsen til å huske ting som har skjedd tidligere. Vi har et stort lager av informasjon som er samlet i løpet av hele livet. Denne type hukommelse har stor lagringskapasitet. Det handler om å:

• Huske tidligere opplevelser: Sanseopplevelser, for eksempel en lukt og følelser fra en spesiell situasjon kan være med på å forsterke minner. Eksempelvis kan lukten av nystekte boller fremkalle minner om baking av boller på kjøkkenet hos mormor.
• Huske ferdigheter og innarbeidede bevegelsesmønstre og rutiner, eksempelvis å sykle eller kle på seg tøy. Denne typen hukommelse er spesielt robust mot skade.

En vesentlig ting du bruker hukommelsen din til er å holde oversikt over det som skal skje frem i tid, for eksempel avtaler du har med andre og oppgaver du må huske å få gjort.

Prinsipper for å huske best mulig

Det er vanlig å ha ulike strategier, rutiner eller hjelpemidler for å huske. Hvilke strategier en bruker varierer avhengig av hvem du er som person og hvilke roller, aktiviteter og oppgaver du har i din hverdag.

Vi anbefaler å bli kjent med hvordan du husker best. Noen husker best det de ser, andre det de hører. Bruk av flere sanser gir bedre lagring av informasjon. Hvordan du husker kan være endret etter en skade. Det er viktig å få kjennskap til hva som er forandret og nevropsykologiske tester kan ofte gi svar på dette.

Det er spesielt viktig med repetisjoner for at ny kunnskap skal sitte. Eksempelvis ved å si høyt for seg selv det man skal huske, lese det flere ganger og skrive stikkord underveis er noen metoder som kan være nyttige. Flere repetisjoner bedrer lagring av ny informasjon i langtidshukommelsen.

Det kan være nyttig å basere seg på systemer du brukte før skaden. Det kan handle om å justere på de hjelpemidlene du har brukt tidligere, eksempelvis en almanakk eller kalenderen på smarttelefon. Å lære nye systemer vil kreve mer av deg enn å bygge på systemer du allerede kan. Da kan det være bedre å heller forsterke systemene som du er vant til å bruke. Samarbeid gjerne med pårørende og nettverket rundt deg til å innarbeide vaner med å bruke strategiene dine aktivt i hverdagen.

Velg deg ut et system som er enkelt å bruke og krever lite vedlikehold. Øv på å bruke systemet ditt konsekvent.

Struktur og rutiner er viktig i hverdagen. Når du har faste rutiner vil du etter hvert huske hva du skal gjøre de ulike dagene eller du vil huske hvor du har lagt tingene dine fordi du har en fast plass til dem.

Oversiktlige systemer - ting på faste plasser

Vi anbefaler å ha det ryddig og oversiktlig hjemme og på jobb. Ha ting på faste plasser, det minsker behovet for å lete etter ting.

• Du kan for eksempel merke klesskapet ditt eller de ulike skapene på kjøkkenet. Da sikrer du at klær og kjøkkenredskaper settes på riktig plass.
• Legg gjenstander som nøkler og lommebok på faste plasser. I tillegg kan du benytte ulike sporingsenheter som kan kobles opp til smarttelefonen. De ulike sporingsenhetene kan festes på nøkkelknipper, lommebøker, briller, vesker m.m. De ulike enhetene har ulike valgmuligheter, men stort sett så er de laget slik at enheten kobles opp mot telefonen, slik at den kan ringe opp sporingsbrikken (og gjenstanden den henger på) og/eller du kan se på kart hvor sporingsbrikken er. Likeledes kan sporingsbrikken kalle opp telefonen.
• Vi anbefaler også å lage seg en “Informasjonssentral”. Det kan være et sentralt sted i hjemmet der du legger nøkler, telefon og andre ting du ofte har med deg ut. En informasjonssentral kan også være digital; et sted på telefonen der du har samlet viktig informasjon.

Skriftlighet

Å få informasjon skriftlig, sikrer at du har informasjonen tilgjengelig når du trenger det. Dette er spesielt viktig ved vansker med korttidshukommelse, der informasjon du får «i forbifarten» kan glippe. Dette kan løses ved å:

• Be om referat fra møter.
• Få andre til å sende informasjon på e-post eller sms
• Be om påminning på SMS

Noen ber eksempelvis NAV om å få tilsendt skriftlige brev om datoer for innsending av meldekort.

Strategi – bruke smarttelefon for å huske

Med noen tilpasninger kan smarttelefonen bli et godt hjelpemiddel for å holde oversikt over informasjon. Mange opplever imidlertid utfordringer med å bruke telefonen etter skade og det vil ofte være nødvendig å tilpasse telefonen

• Du kan endre på lys- og lydstyrke som gjør det lettere å se.
• Du kan også endre på skriftstørrelse.
• En annen viktig ting er å rydde i applikasjoner. Gå igjennom de appene du har på mobilen og slett de du ikke bruker i dag.
• Like viktig er det å plassere de applikasjonene du bruker mest på første siden, slik at de er lett tilgjengelig.
• Har man flere lignende applikasjoner, kan man gruppere de sammen. Ha alle apper som omhandler bank, reise, mat, sosiale medier og lignende i mapper.

Bruk av apper på smarttelefon

Det finnes mange nyttige applikasjoner (apper) som kan benyttes for å huske.

Kalender

Kalender gir en god oversikt over dagen. Du kan skrive inn avtaler, fødselsdager og gjøremål, og legge inn alarm for påminning.

Ulike kalendere har ulike muligheter. I noen kan du legge til et bilde eller talemelding til en avtale, i andre kan du legge inn et notat til aktiviteten.

Det anbefales at du tester ut kalenderen på din smarttelefon, vår erfaring er at den er tilstrekkelig for de fleste.

Tenk også igjennom hvilke behov kalenderen skal dekke. Skal den synkroniseres med andres kalender? Er det viktig med en god dagsoversikt-, ukeoversikt,- eller månedsoversikt? Ergoterapeuten din kan hjelpe deg med å finne en løsning som passer for deg.

Vi anbefaler deg å ha spesielt fokus på rutinene rundt bruken av kalender. Lag deg gjerne en rutine med å sjekke morgendagens program på kvelden, og repetere dagens program på morgenen.

Notatfunksjoner

Notater kan benyttes for å skrive ned informasjon. Her kan det være snakk om et notat med oppgaver som skal gjøres, skrive en handleliste eller annen viktig informasjon som skal huskes. Prøv ut notat-app på din smarttelefon. Det finnes mange forskjellige apper med ulike funksjoner: notater med farger, mulighet for å legge inn tabell, skrive selv, lese inn talemelding osv. Lag også en rutine for å sjekke notatene og slette det som er gjort.

Alle smarttelefoner har mange apper som kan være nyttige ved hukommelsesvansker.

Klokke

Her kan du sette på alarmer, nedtelling eller stoppeklokke. Fint å benytte når du skal lage mat eller når du skal minne seg selv på å ta en pause.

Kamera

Du kan ta bilder fra hendelser for å huske bedre. Et annet eksempel som kan være nyttig er å ta bilder av hvor du parkerte bilen.

Kart

Du kan benytte deg av kart for å finne frem på ulike steder.

Påminning

Eksempelvis medisin-apper.

Hjelpemidler

For de som opplever at bruk av smarttelefon blir for vanskelig eller ikke dekker behovet de har, finnes det ulike hjelpemidler som du kan få låne gratis via NAV Hjelpemiddelsentral. Du kan kontakte ergoterapeut for å få bistand i denne prosessen.  Felles for disse hjelpemidlene er at de gir ekstra støtte med bilder, tekst, lister, talemelding o.l.

Oppsummering

• Hukommelse handler om å arkivere eller lagre informasjon, som hjernen tar imot via sansene våre, slik at informasjonen senere skal kunne hentes frem igjen, når det trengs.
• Lag gode systemer for å holde oversikt. Bygg på systemer du allerede bruker.
• Det er viktig å lage seg gode rutiner og ha oversiktlige systemer.
• En smarttelefon har mange funksjoner som kan være nyttige å bruke. Det finnes også hjelpemidler som gir ekstra støtte for de som trenger det.

Kilder:

Cicerone, K. D., Goldin, Y., Ganci, K., Rosenbaum, A., Wethe, J. V., Langenbahn, D. M., Malec, J. F., Bergquist, T. F., Kingsley, K., Nagele, D., Trexler, L., Fraas, M., Bogdanova, Y. & Harley, J. P. (2019).Evidence-Based Cognitive Rehabilitation: Systematic Review of the Literature From 2009 Through 2014. Archives of Physical Medicine & Rehabilitation, 100(8), pp. 127-149.