Rehabiliteringsopphold for personer med alvorlig perifer nervesykdom, som Guillain-Barré syndrom, akutte polynevropatier, polyradikulitt eller Critical Illness Disease.
Les mer om rehabilitering
Her har vi samlet informasjon om rehabilitering som kan være nyttig før, under og etter oppholdet hos oss.
For personer med alvorlig perifer nervesykdom med store nevrologiske utfall, som har behov for kompleks rehabilitering fra tverrfaglig team.
Det overordnede målet er at man skal oppnå høyest mulig funksjonsnivå og selvstendighet ut ifra sykdommens omfang og individuelle ressurser.
Oppholdet innebærer en tverrfaglig kartlegging og vurdering av den enkeltes ressurser og utfordringer. Mobilisering igangsettes så snart som mulig for å fremme funksjon og forebygge komplikasjoner og senskader. Rehabiliteringsteamet jobber også med å etablere samarbeid og overføre kunnskap til oppfølgende instanser lokalt, slik at rehabiliteringen kan fortsette videre på pasientens hjemsted.
Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:
«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.»
Sykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg til rehabilitering. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under.
Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, eventuelt navn på foresatte.
Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (for eksempel MRSA, ESBL, VRE).
Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen? Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten? - Hvilken effekt hadde tiltakene? - Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
Har pasienten en individuell plan?
Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose? - Dersom ja, hvilke tilbud?
Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter eventuelt rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?
Epikrise fra siste opphold vedlegges.
40
Henvisninger til Sunnaas sykehus skal sendes elektronisk via adresseregisteret i Norsk Helsenett. Alle henvisninger til sykehuset uavhengig av hvilken avdeling det søkes til, skal sendes til Fysikalsk medisin og rehabilitering (Sunnaas sykehus HF) i adresseregisteret.
Du må være vurdert som medisinsk avklart og -stabil før innleggelse.
Representanter fra sykehusets ambulante rehabiliteringsteam kan ved behov foreta en vurdering og utveksle informasjon i forkant av innleggelse på Sunnaas.
3435
Utgreiing
Rehabiliteringa startar som oftast rett etter overføring frå akuttavdeling. Kva utgreiing vi gjer på avdelinga, avheng av opplysningar som følger med frå sjukehus, fastlege og eventuelt andre instansar.
Følgande undersøkingar kan vere aktuelle
medisinsk og nevrologisk undersøking
risikoscreening (fall, trykksår, ernæring, smitte og alkoholbruk)
kartlegging av muskelfunksjonar, aktivitetar i dagleglivet og behov for hjelpemiddel
laboratorieprøver blod og urin
tilvising til andre aktuelle spesialistar, som for eksempel nevrolog
I løpet av opphaldet blir det gjort jamlege testar og undersøkingar for å følge utviklinga i rehabiliteringsprosessen.
Vi ønsker at du tar med deg
individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette
oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din
ortopediske hjelpemiddel dersom du har det
treningstøy og eventuelt badetøy dersom sjukehuset nyttar basseng
Vi treng informasjon om
du har behov for spesialkost
du har behov for tolk
du har behov for spesielle hjelpemiddel, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol
Tenk gjennom måla du har for opphaldet
Måla dine for opphaldet er viktig og har fokus for rehabiliteringa di. Når du møter fagpersonane så har dei lese tilvisinga di og dei har da nokre opplysningar om kva som er viktig for deg, og eventuelt kva mål du har. Dette dannar grunnlaget for kva som kan vere relevante tema og mål for opphaldet ditt.
Du utarbeider måla dine i samarbeid med det tverrfaglege teamet ditt i første fase av rehabiliteringa. Det kan også vere aktuelt å involvere pårørande dine i arbeidet.
Dersom det er vanskeleg å formulere mål, vil vi hjelpe deg med å konkretisere dei meir for deg. Som ei hjelp i å skape presise målsettingar nyttar vi ofte akronymet SMART som ei huskehjelp til å passe på at målet blir så presist som mogleg.
S – spesifikt
M – målbart
A – akseptert eller aktivitetsretta
R – realistisk og
T – tidsavgrensa
Ein viktig motivasjonsfaktor for måloppnåing er at du sjølv har tru på at det er mogleg å nå målet og at du er motivet for å oppnå måla. Det tverrfaglege teamet ditt vil så langt som mogleg hjelpe til i å engasjere deg og legge til rette for at måloppnåing skal bli mogleg.
Viktige ting å ta omsyn til i formuleringa av mål kan vere:
Personlege faktorar som personlegdom, interesser, meistringsevne, alder, skole-/yrkessituasjon og så vidare.
Symptombildet som tar omsyn til utfall, symptom og endringar etter aktuell skade/sjukdom.
Tidsaspektet for eksempel kor du er i rehabiliteringsforløpet. Tidleg i forløpet kan endringar skje raskt og det kan vere nødvendig å endre måla hyppigare.
Det vil bli halde jamlege målmøte mellom deg, pårørande dine og det tverrfaglege teamet ditt når det er aktuelt i løpet av opphaldet.
Rehabiliteringa startar som oftast rett etter overføring frå akuttavdeling. Kva utgreiing vi gjer på avdelinga, avheng av opplysningar som følger med frå sjukehus, fastlege og eventuelt andre instansar.
Følgande undersøkingar kan vere aktuelle
medisinsk og nevrologisk undersøking
risikoscreening (fall, trykksår, ernæring, smitte og alkoholbruk)
kartlegging av muskelfunksjonar, aktivitetar i dagleglivet og behov for hjelpemiddel
laboratorieprøver blod og urin
tilvising til andre aktuelle spesialistar, som for eksempel nevrolog
I løpet av opphaldet blir det gjort jamlege testar og undersøkingar for å følge utviklinga i rehabiliteringsprosessen.
Vi ønsker at du tar med deg
individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette
oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din
ortopediske hjelpemiddel dersom du har det
treningstøy og eventuelt badetøy dersom sjukehuset nyttar basseng
Vi treng informasjon om
du har behov for spesialkost
du har behov for tolk
du har behov for spesielle hjelpemiddel, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol
Tenk gjennom måla du har for opphaldet
Måla dine for opphaldet er viktig og har fokus for rehabiliteringa di. Når du møter fagpersonane så har dei lese tilvisinga di og dei har da nokre opplysningar om kva som er viktig for deg, og eventuelt kva mål du har. Dette dannar grunnlaget for kva som kan vere relevante tema og mål for opphaldet ditt.
Du utarbeider måla dine i samarbeid med det tverrfaglege teamet ditt i første fase av rehabiliteringa. Det kan også vere aktuelt å involvere pårørande dine i arbeidet.
Dersom det er vanskeleg å formulere mål, vil vi hjelpe deg med å konkretisere dei meir for deg. Som ei hjelp i å skape presise målsettingar nyttar vi ofte akronymet SMART som ei huskehjelp til å passe på at målet blir så presist som mogleg.
S – spesifikt
M – målbart
A – akseptert eller aktivitetsretta
R – realistisk og
T – tidsavgrensa
Ein viktig motivasjonsfaktor for måloppnåing er at du sjølv har tru på at det er mogleg å nå målet og at du er motivet for å oppnå måla. Det tverrfaglege teamet ditt vil så langt som mogleg hjelpe til i å engasjere deg og legge til rette for at måloppnåing skal bli mogleg.
Viktige ting å ta omsyn til i formuleringa av mål kan vere:
Personlege faktorar som personlegdom, interesser, meistringsevne, alder, skole-/yrkessituasjon og så vidare.
Symptombildet som tar omsyn til utfall, symptom og endringar etter aktuell skade/sjukdom.
Tidsaspektet for eksempel kor du er i rehabiliteringsforløpet. Tidleg i forløpet kan endringar skje raskt og det kan vere nødvendig å endre måla hyppigare.
Det vil bli halde jamlege målmøte mellom deg, pårørande dine og det tverrfaglege teamet ditt når det er aktuelt i løpet av opphaldet.
Behandling
Varigheit
Tentativ dato for utskriving blir bestemt tidleg i opphaldet. Varigheit av rehabiliteringa blir tilpassa behovet til den enkelte. Det kan vere behov for å justere utskrivingsdato i løpet av opphaldet. Pasientar som blir innlagde til primærrehabilitering etter skade eller sjukdom, har lengre opphald enn pasientar som blir innlagde til vurderings- og oppfølgingsopphald.
Etter innlegging vil du
få samtale med og undersøking av sjukepleiar og lege
bli skrive inn i journalsystemet
få informasjon om det tverrfaglege teamet
få gjennomgang av praktiske rutinar i avdelinga som måltid, brannrutinar og anna
og dine pårørande få tilpassa informasjon og omvisning i avdelinga og andre areal på sjukehuset
For å kunne gi eit rehabiliteringstilbod som er individualisert og retta mot behova og måla dine, blir det gjennomført det ei kartlegging. Det inneber samtalar, testar og observasjonar.
Kartlegginga og rehabiliteringa rettar seg mot desse områda:
bevisstheitsnivå
smerte
språk og kommunikasjon
medisinske forhold
motorisk funksjon
kognitiv funksjon
ernæring
sosiale og miljømessige faktorar
arbeid, utdanning og deltaking
Rehabiliteringsprosessen er basert på mål du set for deg sjølv saman med det tverrfaglege rehabiliteringsteamet. Eit tverrfagleg team leidd av behandlingsansvarleg lege samarbeider med deg og dine pårørande i rehabiliteringsprosessen. Ein teamkoordinator koordinerer rehabiliteringa, og sikrar samhandling internt i sjukehuset og med eventuelle eksterne samarbeidspartnarar. Har du behov for, og ønsker sjølv, ein individuell plan (IP) og/eller koordinator, etablerer vi kontakt med koordinerande eining og koordinator i heimkommunen din.
Har du behov for oppfølging frå kommunale helsetenester opprettar vi tidleg kontakt med heimkommunen din og eventuelt inviterer til dialogmøte for å sikre deg ei god overføring til heimen. Du får ein individuelt tilpassa timeplan med terapitimar og aktivitetar/avtaler kvar veke. Saman med deg definerer vi rehabiliteringsmål, som blir dokumentert i ein målplan. Det blir arrangert målmøte for å sikre framgang i rehabiliteringsprosessen. Pårørande kan delta på møte dersom du ønsker det.
Rehabiliteringa baserer seg på kunnskapsbasert praksis. Det vil seie at rehabiliteringa tar utgangspunkt i oppdatert forsking, erfaring hos rehabiliteringsteamet og dine eigne og andre pasientars erfaringar.
Sentrale mål for rehabiliteringa er at du
tileignar deg kunnskap om skaden og følgeverknader av denne, førebygging av komplikasjonar og moglege seinskadar
oppnår størst mogleg grad av sjølvstende i daglege aktivitetar
varetar ernæringsbehov, huda, blære og tarmfunksjon
får rettleiing/rådgiving om behandling og trening, på kort og lang sikt
meistrar den nye livssituasjonen din
Heilskapleg rehabilitering føreset ei tverrfagleg tilnærming der ei rekke ulike fagpersonar bidrar til å klargjere og betre livssituasjonen din.
Eit tverrfagleg team kan bestå av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sjukepleiar, helsefagarbeidar, psykolog, teamkoordinator og logoped/pedagog.
Heilskapleg rehabilitering er opptatt av den totale livssituasjonen din, og korleis fysiske og kognitive følger av sjukdom eller skade påverkar livskvaliteten din og rollene du har i livet.
Eigeninnsatsen din i rehabiliteringa er svært viktig. Under opphaldet trenar du på alle daglege gjeremål. Du trenar på å vinne tilbake funksjonar i aktivitetane til dagleglivet. Treninga begynner med ein gong, og går frå du føre seg vaknar om morgonen til du legg deg om kvelden. Timeplanen speglar målplanen din, og synleggjer betydninga av balanse mellom aktivitet og kvile.
I starten vil vi saman finne ut kva du bør prioritere. Dine eigne mål og resultata frå kartlegginga vil vere førande for vidare tiltak og rehabilitering under opphaldet.
Rehabiliteringa går føre seg individuelt og i grupper. Dagane blir individuelt tilpassa kapasiteten din og behova dine.
Førebuing til heimreise
Det tverrfaglege teamet samarbeider med oppfølgande instans i heimkommunen din. Når det er medisinsk forsvarleg, blir du oppfordra til å reise heim på permisjon, slik at du kan prøve ut rehabiliteringstiltaka i heimemiljøet ditt. Den vidare rehabiliteringsprosessen blir tilpassa ut frå erfaringane du gjer deg heime.
I løpet av opphaldet blir utskriving førebudd og oppfølging. Dette inneber blant anna:
Møte med pårørande.
Samarbeidsmøte med oppfølgande instans ved behov. Vi nyttar også tele- og videokommunikasjon.
Eventuelle tilpassingar i heimen i samarbeid med heimkommune.
Vidare rehabilitering i annan institusjon eller kommunal oppfølging blir avklart.
Utskrivingsmøte med lege og andre sentrale personar i det tverrfaglege teamet.
Under opphaldet og før du reiser heim kan det bli forandringar med omsyn til kva medisinar du skal bruke. Før utreise vil du få ei oppdatert legemiddelliste og informasjon frå legen ved avdelinga om kva medisinar du skal bruke. Eventuelle reseptar blir sende elektronisk til apotek.
Tenesta «Mine resepter» på Helsenorge gir deg som har fått e-reseptar oversikt over
dei aktive reseptane dine
legemiddel du har fått utlevert på apotek
talet på utleveringar som er gjorde
Før heimreise bør du har oversikt over
om dei nye medisinane dine påverkar evna til å køyre bil eller arbeid med farleg utstyr
kven du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlinga
om du skal ha noka oppfølging av helsetenesta etter utskrivinga
Ved behov kan andre faggrupper som logoped, klinisk ernæringsfysiolog og idrettspedagog også være delaktige i rehabiliteringen.46
50 Aktuelle læringsmål for din rehabilitering hos oss er:
Jeg har kunnskap om min om egen sykdom/skade, og kan formidle denne til andre.
Jeg har kunnskap om ulike mestringsstrategier som kan hjelpe meg til å håndtere følgene av min skade/sykdom.
Jeg har fått kunnskap om hvor jeg kan finne informasjon om min helsesituasjon og mine rettigheter.
Jeg har fått kunnskap og verktøy for å kunne planlegge en god balanse mellom aktivitet og hvile i hverdagen min.
Jeg har blitt bevisst mine ressurser og muligheter, og har lært strategier for å håndtere hverdagen.
Jeg har kunnskap om hvorfor det er viktig å være fysisk aktiv og ulike treningsformer som kan være aktuelle for meg.
Vi ønsker å legge til rette for at dine pårørende inkludert barn, og eventuelle andre viktige personer for deg får informasjon og støtte under oppholdet hos oss.
Tilbudet til pårørende varierer avhengig av de ulike rehabiliteringstilbudene. Vi arrangerer pårørendedag/-kveld, individuelle samtaler, parsamtaler, undervisning og kurs. Pårørende kan – dersom du ønsker det – blant annet delta i deler av rehabiliteringen, være med på ulike møtearenaer og delta i planlegging av hjemreise.
Lærings- og mestringssenteret ved sykehuset er også et tilbud for pårørende, hvor det arrangeres ulike pårørendekurs. Det er også e-læringskurs for pårørende.
Vi på sykehuset ønsker å bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt. Barn påvirkes når noen i familien er syke. De trenger at voksne er åpne og ærlige om det som skjer.
Tentativ dato for utskriving blir bestemt tidleg i opphaldet. Varigheit av rehabiliteringa blir tilpassa behovet til den enkelte. Det kan vere behov for å justere utskrivingsdato i løpet av opphaldet. Pasientar som blir innlagde til primærrehabilitering etter skade eller sjukdom, har lengre opphald enn pasientar som blir innlagde til vurderings- og oppfølgingsopphald.
Etter innlegging vil du
få samtale med og undersøking av sjukepleiar og lege
bli skrive inn i journalsystemet
få informasjon om det tverrfaglege teamet
få gjennomgang av praktiske rutinar i avdelinga som måltid, brannrutinar og anna
og dine pårørande få tilpassa informasjon og omvisning i avdelinga og andre areal på sjukehuset
For å kunne gi eit rehabiliteringstilbod som er individualisert og retta mot behova og måla dine, blir det gjennomført det ei kartlegging. Det inneber samtalar, testar og observasjonar.
Kartlegginga og rehabiliteringa rettar seg mot desse områda:
bevisstheitsnivå
smerte
språk og kommunikasjon
medisinske forhold
motorisk funksjon
kognitiv funksjon
ernæring
sosiale og miljømessige faktorar
arbeid, utdanning og deltaking
Rehabiliteringsprosessen er basert på mål du set for deg sjølv saman med det tverrfaglege rehabiliteringsteamet. Eit tverrfagleg team leidd av behandlingsansvarleg lege samarbeider med deg og dine pårørande i rehabiliteringsprosessen. Ein teamkoordinator koordinerer rehabiliteringa, og sikrar samhandling internt i sjukehuset og med eventuelle eksterne samarbeidspartnarar. Har du behov for, og ønsker sjølv, ein individuell plan (IP) og/eller koordinator, etablerer vi kontakt med koordinerande eining og koordinator i heimkommunen din.
Har du behov for oppfølging frå kommunale helsetenester opprettar vi tidleg kontakt med heimkommunen din og eventuelt inviterer til dialogmøte for å sikre deg ei god overføring til heimen. Du får ein individuelt tilpassa timeplan med terapitimar og aktivitetar/avtaler kvar veke. Saman med deg definerer vi rehabiliteringsmål, som blir dokumentert i ein målplan. Det blir arrangert målmøte for å sikre framgang i rehabiliteringsprosessen. Pårørande kan delta på møte dersom du ønsker det.
Rehabiliteringa baserer seg på kunnskapsbasert praksis. Det vil seie at rehabiliteringa tar utgangspunkt i oppdatert forsking, erfaring hos rehabiliteringsteamet og dine eigne og andre pasientars erfaringar.
Sentrale mål for rehabiliteringa er at du
tileignar deg kunnskap om skaden og følgeverknader av denne, førebygging av komplikasjonar og moglege seinskadar
oppnår størst mogleg grad av sjølvstende i daglege aktivitetar
varetar ernæringsbehov, huda, blære og tarmfunksjon
får rettleiing/rådgiving om behandling og trening, på kort og lang sikt
meistrar den nye livssituasjonen din
Heilskapleg rehabilitering føreset ei tverrfagleg tilnærming der ei rekke ulike fagpersonar bidrar til å klargjere og betre livssituasjonen din.
Eit tverrfagleg team kan bestå av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sjukepleiar, helsefagarbeidar, psykolog, teamkoordinator og logoped/pedagog.
Heilskapleg rehabilitering er opptatt av den totale livssituasjonen din, og korleis fysiske og kognitive følger av sjukdom eller skade påverkar livskvaliteten din og rollene du har i livet.
Eigeninnsatsen din i rehabiliteringa er svært viktig. Under opphaldet trenar du på alle daglege gjeremål. Du trenar på å vinne tilbake funksjonar i aktivitetane til dagleglivet. Treninga begynner med ein gong, og går frå du føre seg vaknar om morgonen til du legg deg om kvelden. Timeplanen speglar målplanen din, og synleggjer betydninga av balanse mellom aktivitet og kvile.
I starten vil vi saman finne ut kva du bør prioritere. Dine eigne mål og resultata frå kartlegginga vil vere førande for vidare tiltak og rehabilitering under opphaldet.
Rehabiliteringa går føre seg individuelt og i grupper. Dagane blir individuelt tilpassa kapasiteten din og behova dine.
Førebuing til heimreise
Det tverrfaglege teamet samarbeider med oppfølgande instans i heimkommunen din. Når det er medisinsk forsvarleg, blir du oppfordra til å reise heim på permisjon, slik at du kan prøve ut rehabiliteringstiltaka i heimemiljøet ditt. Den vidare rehabiliteringsprosessen blir tilpassa ut frå erfaringane du gjer deg heime.
I løpet av opphaldet blir utskriving førebudd og oppfølging. Dette inneber blant anna:
Møte med pårørande.
Samarbeidsmøte med oppfølgande instans ved behov. Vi nyttar også tele- og videokommunikasjon.
Eventuelle tilpassingar i heimen i samarbeid med heimkommune.
Vidare rehabilitering i annan institusjon eller kommunal oppfølging blir avklart.
Utskrivingsmøte med lege og andre sentrale personar i det tverrfaglege teamet.
Under opphaldet og før du reiser heim kan det bli forandringar med omsyn til kva medisinar du skal bruke. Før utreise vil du få ei oppdatert legemiddelliste og informasjon frå legen ved avdelinga om kva medisinar du skal bruke. Eventuelle reseptar blir sende elektronisk til apotek.
Tenesta «Mine resepter» på Helsenorge gir deg som har fått e-reseptar oversikt over
dei aktive reseptane dine
legemiddel du har fått utlevert på apotek
talet på utleveringar som er gjorde
Før heimreise bør du har oversikt over
om dei nye medisinane dine påverkar evna til å køyre bil eller arbeid med farleg utstyr
kven du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlinga
om du skal ha noka oppfølging av helsetenesta etter utskrivinga
Ved behov kan andre faggrupper som logoped, klinisk ernæringsfysiolog og idrettspedagog også være delaktige i rehabiliteringen.46
50 Aktuelle læringsmål for din rehabilitering hos oss er:
Jeg har kunnskap om min om egen sykdom/skade, og kan formidle denne til andre.
Jeg har kunnskap om ulike mestringsstrategier som kan hjelpe meg til å håndtere følgene av min skade/sykdom.
Jeg har fått kunnskap om hvor jeg kan finne informasjon om min helsesituasjon og mine rettigheter.
Jeg har fått kunnskap og verktøy for å kunne planlegge en god balanse mellom aktivitet og hvile i hverdagen min.
Jeg har blitt bevisst mine ressurser og muligheter, og har lært strategier for å håndtere hverdagen.
Jeg har kunnskap om hvorfor det er viktig å være fysisk aktiv og ulike treningsformer som kan være aktuelle for meg.
Vi ønsker å legge til rette for at dine pårørende inkludert barn, og eventuelle andre viktige personer for deg får informasjon og støtte under oppholdet hos oss.
Tilbudet til pårørende varierer avhengig av de ulike rehabiliteringstilbudene. Vi arrangerer pårørendedag/-kveld, individuelle samtaler, parsamtaler, undervisning og kurs. Pårørende kan – dersom du ønsker det – blant annet delta i deler av rehabiliteringen, være med på ulike møtearenaer og delta i planlegging av hjemreise.
Lærings- og mestringssenteret ved sykehuset er også et tilbud for pårørende, hvor det arrangeres ulike pårørendekurs. Det er også e-læringskurs for pårørende.
Vi på sykehuset ønsker å bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt. Barn påvirkes når noen i familien er syke. De trenger at voksne er åpne og ærlige om det som skjer.
Etter utskriving blir du følgt opp av fastlegen din og eventuelt andre helsepersonell i kommunen. Epikrise blir send fastlege og tverrfagleg rapport blir send med ditt samtykke til aktuelle følgande opp instansar.
Ved behov vil vi komme med oppfordring om vidare utgreiingar/tilvisingar og vidare behandlings- eller rehabiliteringstiltak.
I nokre tilfelle kan det også aktuelt med behandling og/eller oppfølging av tiltak via poliklinikken eller andre rehabiliteringsopphald ved sjukehuset.
Rehabilitering i kommunar og ved private rehabiliteringsinstitusjonar
Det er ulike rehabiliteringstilbod og tenester i kommunane. Koordinerande eining eller tenestekontoret i kommunen din kan gi deg informasjon om dette. Vi kan hjelpe deg i å komme i kontakt med aktuelle lokale tenester.
Det finst også rehabiliteringstilbod ved private rehabiliteringsinstitusjonar som har avtale med dei regionale helseføretaka. Du kan finne meir informasjon om det på nettsidene til dei regionale koordinerande einingane i landet eller ringe den nasjonale rehabiliteringstelefonen 800 300 61.
Du kan også søke på rehabiliteringstilbod på tenesta Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Du vil bli innkalt til et kontrollopphold på Sunnaas sykehus etter 6-12 måneder, varigheten på dette er som oftest på 3-5 dager.
Etter utskriving blir du følgt opp av fastlegen din og eventuelt andre helsepersonell i kommunen. Epikrise blir send fastlege og tverrfagleg rapport blir send med ditt samtykke til aktuelle følgande opp instansar.
Ved behov vil vi komme med oppfordring om vidare utgreiingar/tilvisingar og vidare behandlings- eller rehabiliteringstiltak.
I nokre tilfelle kan det også aktuelt med behandling og/eller oppfølging av tiltak via poliklinikken eller andre rehabiliteringsopphald ved sjukehuset.
Rehabilitering i kommunar og ved private rehabiliteringsinstitusjonar
Det er ulike rehabiliteringstilbod og tenester i kommunane. Koordinerande eining eller tenestekontoret i kommunen din kan gi deg informasjon om dette. Vi kan hjelpe deg i å komme i kontakt med aktuelle lokale tenester.
Det finst også rehabiliteringstilbod ved private rehabiliteringsinstitusjonar som har avtale med dei regionale helseføretaka. Du kan finne meir informasjon om det på nettsidene til dei regionale koordinerande einingane i landet eller ringe den nasjonale rehabiliteringstelefonen 800 300 61.
Du kan også søke på rehabiliteringstilbod på tenesta Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Du vil bli innkalt til et kontrollopphold på Sunnaas sykehus etter 6-12 måneder, varigheten på dette er som oftest på 3-5 dager.
Kontakt
Sunnaas sykehus NesoddenAvdeling for multitraume, nevrologi og brannskader
Det er avgiftsfri parkering på hovedparkeringsplassen nord for Rema 1000. Følg skilting fra hovedveien.
Parkeringen har et avmerket område for pasienter og ansatte på Sunnaas sykehus. Du kan få et parkeringsbevis i servicetorg i bygg B. Legg dette synlig i frontruten.
Parkering med HC-symbol
Ved hovedinngangen finnes korttidsparkeringsplasser merket med HC-symbol.
Langtidsparkering med HC-symbol finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F, og på sørsiden av bygg D.
Ladestasjon
Du må ha egen ladekabel og bruke appen CloudCharge.
Ladestasjoner for elbiler finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F. Ladepunktene er semi-hurtigladere som passer alle nyere elbiler (Mode-3: Type-2).
Pasienter som er registrert på forhånd lader gratis*. Ring servicetorg i god tid før, slik at vi kan registrere deg i systemet før du kommer. Dette kan ta opptil to arbeidsdager.
*Andre besøkende kan se gjeldende priser ved ladepunktene.
Det går båter fra Aker brygge og Lysaker til Nesoddtangen. Båtene korresponderer med buss til Sunnaas sykehus. Reisetid fra Aker brygge er 36 minutter. Fra Lysaker brygge 20 minutter.
Fra Aker brygge til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B10. Fra Lysaker til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B11.
Fra Nesoddtangen går det korresponderende buss rute nr. 575 eller 570 til Sunnaas bussholdeplass.
Båtene går inntil tre ganger i timen. Se www.ruter.no for mer informasjon om rutetider.
Billett kjøpes på billettautomat, ombord eller via billettappen Ruter.
Sunnaas sykehus ligger på Nesoddens vestside, ca. 6 mil fra Oslo sentrum. Turen tar rundt 50 minutter.
Med bil følger du fylkesvei 156 eller 157. Følg skilting mot Nesoddtangen og videre til Sunnaas sykehus.
På GPS kan du legge inn besøksadressen Bjørnemyrveien 11, 1453 Bjørnemyr, eller GPS koordinatorer 59.8361781,10.6420094,17Z.
Endringer kan forekomme på kort varsel. Plakat vil da bli hengt opp ved det lille bassenget.
Lille bassengt blir stengt på ettermiddagen hvis det arrangeres konserter i samme tidsperiode.
Lille basseng er stengt lørdag, søndag, helligdager og offentlige fridager.
Åpningstider for trening med terapeut
Trening med terapeut krever påmelding.
Det er ingen badevakt i det tidsrommet.
Det er ikke tillatt å gå inn i garderoben før din terapeut er tilstede.
Onsdag: 13.00-14.30 Torsdag: 13.00-14.30
Endringer kan forekomme på kort varsel. Plakat vil da bli hengt opp ved det lille bassenget.
Lille bassengt blir stengt på ettermiddagen hvis det arrangeres konserter i samme tidsperiode.
Lille basseng er stengt lørdag, søndag, helligdager og offentlige fridager.
Det store bassenget er 25m langt og 3m dypt på det dypeste. Bassenget holder ca. 28 grader.
Nesodden kommune leier bassengene til folkebad, skolesvømming og trening i de tidene sykehuset ikke disponerer bassengene selv. Åpningstidene for folkebadet finner du på Nesodden kommunes nettsider.
Åpningstider: For pasienter og medarbeidere
Tirsdag: 09:00-11:30 og 13:00-14:00 Torsdag: 09:15-10:00 og 13:00-14:30
Åpningstider: Kun medarbeidere
Tirsdag: 14:00-14:45 Torsdag: 08:30-09:15
Regler
Det er kun pasienter som er klarerte kan benytte bassenget, badstue og gruppetimer med idrettspedagog.
Bruk av store basseng uten behandler krever påmelding via din fysioterapeut.
Bruk av badstue krever påmelding via din fysioterapeut.
Alle pasienter og medarbeidere må henvende seg i vaktbua for registrering hos badevakt før de går i garderoben.
Vær oppmerksom på
Endringer kan forekomme på kort varsel. Plakat vil da bli hengt opp ved det store bassenget.
Det store bassenget er stengt helligdager og offentlige fridager.
Øvrige tider i bassenget disponeres av Nesodden kommune til folkebad, skolesvømming og trening.
Pasienter kan delta på folkebadet
Folkebadet er gratis for pasienter.
Avklar med avdelingen at du er klarert for egentrening i det store bassenget. Så melder medarbeider deg på til folkebadets badevakt.
Pasientene kan ikke bruke bassenget eller badstuen i tidene kommunen leier til skolesvømming og trening.
Bassenget er stengt helligdager og offentlige fridager
Åpningstider Folkebad
Åpningstider for folkebadet finner du på Nesodden kommune sine nettsider. Der finner du også informasjon ved endringer i åpningstider, stengt basseng ol. som angår folkebadet.
Sunnaas sykehus er ikke ansvarlig for åpningstidene for folkebadet.
Familiesvømming
Kun for ansatte og deres familier.
Familiebading arrangeres i regi av bedriftsidrettslaget. Det krever ikke medlemskap.
Torsdag: 16.00-18.00 i store basseng
Priser
For medlemmer av idrettslaget: Barn 25 kr / voksne 30 kr
For ansatt som ikke er medlem: Barn 25 kr / voksne 50 kr
Skal du besøke en som er pasient på sykehuset, må det avtales direkte med avdelingen.
På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.
Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.
Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.
Det er frisør på sykehuset. Frisørsalongen holder til i kjelleren i G-bygget ved garderoben til det store bassenget. Time kan bestilles på tlf 957 72 904. Besøkende kan også benytte seg av frisøren.
Hva som gjelder for ditt rehabiliterings- eller vurderingsopphold finner du utfyllende informasjon om på Rehabiliteringstilbud og undersøkelser. Men som regel bør du ta med følgende:
Individuell plan eller individuell opplæringsplan og dokumentasjon fra tidligere utredninger eller vurderinger, dersom du har dette.
Oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din. Når du er innlagt, får du medisiner du trenger. Hvis du ved et kort opphold (opptil 3 dager) ønsker å bruke egen medisin, må du ta den med i originalemballasjen (medisinesken).
Ortopediske og andre hjelpemidler dersom du har det.
Treningstøy og eventuelt badetøy. En del av rehabiliteringen innebærer fysisk aktivitet og trening. Sørg også for at du har yttertøy og skotøy til ulike værforhold.
Vår veiviser på Sunnaas sykehus: MazeMap
Last ned MazeMap på din telefon eller nettbrett, så finner du lettere rundt på sykehuset.
Trykk på kartet for å få det i større format (pdf)
Det er to kantiner i sykehuset en i bygg F og en i bygg H.
Her spiser du som pasient alle måltider (frokost, lunsj, middag, kveldsmat), med mindre annet er avtalt med avdelingen.
Sunnaas sykehus tilbyr et næringsrikt og variert kosthold, om det er medisinske eller kulturelle grunner for det sørger vi for at du får en spesiell diett.
Er du under 18 år kan en av foreldrene dine overnatte på rommet. Ønsker dere ikke det, hjelper vi dere med alternativer. Den som er sammen med deg får gratis mat i sykehusets kantine.
Hvem kan overnatte i sykehuset?
Pårørende til inneliggende barn og unge opp til 18 år. Barn har krav på å ha en pårørende i sykehuset og prioriteres foran andre pårørende som ønsker å overnatte i sykehuset.
Pårørende til sårbare pasientgrupper, hvis behandlingsansvarlig lege og teamet vurderer at det er nødvendig.
Pårørende til pasienter hvis det er nødvendig for rehabiliteringen.
Barn som er pårørende.
Assistenter til innlagte pasienter hvis det vurderes nødvendig.
Hvis du får plass er det gratis for pårørende å overnatte på sengepostene.
Disponible pårørenderom
Portnerboligen: 2 rom, maks 4 personer. Ett rom med to enkeltsenger og ett rom med en køyeseng. Må dele kjøkken, stue, toalett og bad. Koster 350 kr. per natt for ett rom. Du kan leie hele boligen for 700 kr. per natt.
Bygg K: 3 rom, kun én husstand per rom. Ett rom med en enkelt seng, ett rom med to enkeltsenger og ett rom med 3 enkeltsenger. Koster 350 kr. per natt for ett rom. Det er toalett og dusj på gangen.
For å reservere overnatting
Kontakt aktuell avdeling.
Mat
Du kan kjøpe mat på butikkene i nærheten eller i kantinene på sykehuset.
Vi har et stort utvalg av organiserte aktiviteter for pasientene, og et utvalg av aktiviteter du kan gjøre på egen hånd som pasient eller pårørende.
Sunnaas er et røykfritt sykehus, røyking skjer på anviste steder.
Det er ikke tillatt å bruke eller være påvirket av alkohol, eller andre rusmidler, så lenge du er pasient ved sykehuset, eller er i permisjon. Sykehuset er ansvarlig for deg også under permisjoner. Brudd på reglene kan få konsekvenser for ditt opphold.
På dette sykehuset kan du treffe en Sykehusklovn!
Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn! Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.
Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.
Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.
Du får tildelt ditt eget nøkkelkort som du bruker når du skal inn og ut av sykehuset og terassen når hovedinngangen er stengt.
Besøkende som kommer utenom åpningstid følger instruks ved hovedinngangen (bygg B).
Ulykker, sykdom og død kan gi mange tanker og spørsmål. Sykehusprest og diakon er her for å møte pasienters, pårørendes og ansattes behov for samtale, sjelesorg, veiledning og kirkelige handlinger.
Det stille rommet er åpent hele døgnet for stillhet, meditasjon, lystenning og bønn, og er et livsynssåpent rom. Du finner det innerst i underetasjen i H-bygget.
Prestetjenesten ivaretar også pasienter som tilhører andre kirke-, religions- og livssynssamfunn, og formidler kontakt med aktuelle ressurspersoner.
Tankene kan være mange og ordene få. Uansett hvor man er i livet, kan det være godt å ha noen å snakke med.
Kontakt
Du kan kontakte diakon Laila Bjerkehagen Andresen og sykehusprest Katrine Bråtane (i permisjon). Du kan også be teamet ditt ta kontakt.
Du kan bruke egen mobiltelefon og PC på sykehuset, men det er ikke like god dekning overalt.
Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC/mobil/nettbrett.
Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.
Oppbevaring av verdisaker skjer på eget ansvar. Ta med kun det du behøver. Utstyr som pc, mobiltelefoner og lesebrett har du ansvar for å oppbevare forsvarlig.
På avdeling for kognetiv rehabilitering er det ikke låsbare skap.
