Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Behandling, Multitraume
Multitraume - rehabilitering
Multitraume defineres som alvorlig skade i to eller flere kroppsregioner, oftest i muskel-/ skjelettsystemet. Multitraume medfører ofte kompliserte brudd i armer, ben, bekkenskjelett og/eller amputasjoner. Multitraume vil også kunne medføre skade på nerver utenfor sentralnervesystemet, lunger, indre organer, muskulatur, bløtdeler og ansikt.
Vi tilbyr kompleks rehabilitering til pasienter med redusert funksjonsnivå etter multitraume. Skaden kan inkludere kompliserte brudd i bekken og armer/ben kombinert med bløtdelsskader, nerveskader og indre organskader. Det kan også inkludere amputasjon av en eller flere ekstremiteter.
Tilbudet gjelder for barn/ungdom og voksne.
Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:
«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.»
Akuttsykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg til rehabilitering. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under.
Du må være vurdert som medisinsk avklart og -stabil før innleggelse.
Representanter fra sykehusets ambulante rehabiliteringsteam kan ved behov foreta en vurdering og utveksle informasjon i forkant av innleggelse på Sunnaas.
3435
Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, ev. navn på foresatte.
Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen? Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten? - Hvilken effekt hadde tiltakene? - Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
Har pasienten en individuell plan?
Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose? - Dersom ja, hvilke tilbud?
Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter ev. rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?
Epikrise fra siste opphold legges ved.
40
Henvisninger til Sunnaas sykehus skal sendes elektronisk via adresseregisteret i Norsk Helsenett. Alle henvisninger til sykehuset uavhengig av hvilken avdeling det søkes til, skal sendes til Fysikalsk medisin og rehabilitering (Sunnaas sykehus HF) i adresseregisteret.
Rehabilitering av pasientar med multitraume startar som oftast rett etter overføring frå akuttavdeling. Kva utgreiing vi gjer på rehabiliteringsavdelinga, avheng av opplysningar som følgjer med frå akuttavdelinga.
Følgjande undersøkingar kan vere aktuelle:
Medisinsk og nevrologisk undersøkelse blir gjort av lege.
Risikoscreening (fall, trykksår, ernæring, smitte og alkoholbruk) blir gjort av sjukepleiar.
Kartlegging av muskelfunksjonar, aktivitetar i dagleglivet og behov for hjelpemiddel blir gjort av fysio- og ergoterapeut.
Laboratorieprøver (blod og urin) og røntgen blir tekne.
For å følgje utviklinga gjennom rehabiliteringsopphaldet gjer vi testar og undersøkingar med jamne mellomrom.
Vi ønskjer at du tek med deg
individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette
oppdatert medisinliste (legemiddelliste)
ortopediske hjelpemiddel dersom du har det
treningstøy og eventuelt badetøy dersom sjukehuset nyttar basseng
Vi treng informasjon om
du har behov for spesialkost
du har behov for tolk
du har behov for spesielle hjelpemiddel, som til dømes spesialmadrass eller dusjstol
Tenk gjennom måla du har for opphaldet
Måla dine for opphaldet er viktig og har fokus for rehabiliteringa di. Når du møter fagpersonane, så har dei lese tilvisinga di og dei har då nokre opplysningar om kva som er viktig for deg, og eventuelt kva mål du har. Dette dannar grunnlaget om kva som kan vere relevante tema og mål for opphaldet ditt.
Du utarbeider måla dine i samarbeid med det tverrfaglege teamet ditt i første fasen av rehabiliteringa. Det kan også vere aktuelt å involvere dine pårørande i arbeidet.
Dersom det er vanskeleg å formulere mål, vil vi hjelpe deg med å konkretisere dei meir for deg. Som ei hjelp i å skape presise mål, nyttar vi ofte akronymet SMART som ei huskehjelp til å passe på at målet blir så presist som mogleg.
S – spesifikt
M – målbart
A – akseptert eller aktivitetsretta
R – realistisk og
T – tidsavgrensa
Ein viktig motivasjonsfaktor for å oppnå måla er at du sjølv har tru på at det er mogleg å nå dei, og at du er motivert for å oppnå dei. Det tverrfaglege teamet ditt vil så langt som mogleg hjelpe til i å engasjere deg og leggje til rette for at det skal bli mogleg å oppnå måla.
Viktige ting å ta omsyn til i formuleringa av mål kan vere:
Personlege faktorar som personlegdom, interesser, meistringsevne, alder, skule-/yrkessituasjon osv.
Symptombiletet som tek omsyn til utfall, symptom og endringar etter aktuelle skade/sjukdom.
Tidsaspektet, til dømes kvar du er i rehabiliteringsforløpet. Tidleg i forløpet kan endringar skje raskt og det kan vere nødvendig å endre måla hyppigare.
Det vil bli halde jamlege målmøte mellom deg, dine pårørande og det tverrfaglege teamet ditt, når det er aktuelt i løpet av opphaldet.
Behandling
Varigheit
Tentativ dato for utskriving blir bestemd tidleg i opphaldet. Varigheit av rehabiliteringa blir tilpassa behovet til den enkelte. Det kan vere behov for å justere utskrivingsdato i løpet av opphaldet. Pasientar som blir innlagde til primærrehabilitering etter skade eller sjukdom, har lengre opphald enn pasientar som blir innlagde til vurderings- og oppfølgingsopphald.
Ved innlegging vil du
få samtale med og undersøking av sjukepleiar og lege
bli skriven inn i journalsystemet
få informasjon om det tverrfaglege teamet
få gjennomgang av praktiske rutinar i avdelinga som måltid, brannrutinar og anna
og dine pårørande få tilpassa informasjon og omvising i avdelinga og andre areal på sjukehuset
Eventuelle pårørande blir oppmoda til å vere med på innleggingsdagen.
For å kunne gi eit rehabiliteringstilbod som er individualisert og retta mot behova og måla dine, blir det gjort det ei kartlegging. Det inneber samtalar, testar og observasjonar.
Kartlegginga og rehabiliteringa rettar seg mot desse områda:
medvitsnivå
smerte
språk og kommunikasjon
medisinske forhold
motorisk funksjon
kognitiv funksjon
ernæring
sosiale og miljømessige faktorar
arbeid, utdanning og deltaking
Rehabiliteringsprosessen er basert på mål du set for deg sjølv saman med det tverrfaglege rehabiliteringsteamet. Eit tverrfagleg team leidd av behandlingsansvarleg lege samarbeider med deg og dine pårørande i rehabiliteringsprosessen. Ein teamkoordinator koordinerer rehabiliteringa, og sikrar samhandling internt i sjukehuset og med eventuelle eksterne samarbeidspartnarar. Har du behov for, og ønskjer sjølv, ein individuell plan (IP) og/eller koordinator, etablerer vi kontakt med koordinerande eining og koordinator i heimkommunen din.
Har du behov for oppfølging frå kommunale helsetenester, opprettar vi tidleg kontakt med heimkommunen din og eventuelt inviterer til dialogmøte for å sikre deg ei god overføring til heimen. Du får ein individuelt tilpassa timeplan med terapitimar og aktivitetar/avtaler kvar veke. Saman med deg definerer vi rehabiliteringsmål, som blir dokumentert i ein målplan. Det blir arrangert målmøte for å sikre framgang i rehabiliteringsprosessen. Pårørande kan delta på møte dersom du ønskjer det.
Rehabiliteringa baserer seg på kunnskapsbasert praksis. Det vil seie at rehabiliteringa tek utgangspunkt i oppdatert forsking, erfaring hos rehabiliteringsteamet og dine eigne og erfaringar frå andre pasientar.
Sentrale mål for rehabiliteringa er at du
tileignar deg kunnskap om skaden og følgjeverknader av denne, førebygging av komplikasjonar og moglege seinskadar
oppnår størst mogleg grad av sjølvstende i daglege aktivitetar
varetek ernæringsbehov, huda, blære og tarmfunksjon
får rettleiing/rådgiving om behandling og trening, på kort og lang sikt
meistrar den nye livssituasjonen din
Heilskapleg rehabilitering føreset ei tverrfagleg tilnærming der ei rekkje ulike fagpersonar bidreg til å klargjere og betre livssituasjonen din.
Eit tverrfagleg team kan bestå av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sjukepleiar, helsefagarbeidar, psykolog, teamkoordinator og logoped/pedagog.
Heilskapleg rehabilitering er oppteken av den totale livssituasjonen din, og korleis fysiske og kognitive følgjer av sjukdom eller skade påverkar livskvaliteten din og rollene du har i livet.
Eigeninnsatsen din i rehabiliteringa er svært viktig. Under opphaldet trenar du på alle daglege gjeremål. Du trenar på å vinne tilbake funksjonar i aktivitetane til dagleglivet. Treninga byrjar med éin gong, og skjer frå du vaknar om morgonen til du legg deg om kvelden. Timeplanen speglar målplanen din, og synleggjer betydninga av balanse mellom aktivitet og kvile.
I starten vil vi saman finne ut kva du bør prioritere. Dine eigne mål og resultata frå kartlegginga vil vere førande for vidare tiltak og rehabilitering under opphaldet.
Rehabiliteringa skjer individuelt og i grupper. Dagane blir individuelt tilpassa kapasiteten og behova dine.
Førebuing til heimreise
Det tverrfaglege teamet samarbeider med følgjande opp instans i heimkommunen din. Når det er medisinsk forsvarleg, blir du oppmoda til å reise heim på permisjon, slik at du kan prøve ut rehabiliteringstiltaka i heimemiljøet ditt. Den vidare rehabiliteringsprosessen blir tilpassa ut frå erfaringane du gjer deg heime.
I løpet av opphaldet blir utskriving førebudd og oppfølging. Dette inneber mellom anna:
Møte med pårørande.
Samarbeidsmøte med oppfølgjande instans ved behov. Vi nyttar også tele- og videokommunikasjon.
Eventuelle tilpassingar i heimen i samarbeid med heimkommune.
Vidare rehabilitering i annan institusjon eller kommunal oppfølging blir avklart.
Utskrivingsmøte med lege og andre sentrale personar i det tverrfaglege teamet.
Under opphaldet og før du reiser heim, kan det bli forandringar med omsyn til kva medisinar du skal bruke. Før utreise vil du få ei oppdatert legemiddelliste og informasjon frå legen ved avdelinga om kva medisinar du skal bruke. Eventuelle reseptar blir sende elektronisk til apoteket.
om dei nye medisinane dine påverkar evna til å køyre bil eller arbeid med farleg utstyr
kven du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlinga
om du skal ha noka oppfølging av helsetenesta etter utskrivinga
50
Aktuelle læringsmål for din rehabilitering hos oss er:
Jeg har kunnskap om min om egen sykdom/skade, og kan formidle denne til andre.
Jeg har kunnskap om ulike mestringsstrategier som kan hjelpe meg til å håndtere følgene av min skade/sykdom.
Jeg har fått kunnskap om hvor jeg kan finne informasjon om min helsesituasjon og mine rettigheter.
Jeg har fått kunnskap og verktøy for å kunne planlegge en god balanse mellom aktivitet og hvile i hverdagen min.
Jeg har blitt bevisst mine ressurser og muligheter, og har lært strategier for å håndtere hverdagen.
Jeg har kunnskap om hvorfor det er viktig å være fysisk aktiv og ulike treningsformer som kan være aktuelle for meg.
Vi ønsker å legge til rette for at dine pårørende inkludert barn, og eventuelle andre viktige personer for deg får informasjon og støtte under oppholdet hos oss.
Tilbudet til pårørende varierer avhengig av de ulike rehabiliteringstilbudene. Vi arrangerer pårørendedag/-kveld, individuelle samtaler, parsamtaler, undervisning og kurs. Pårørende kan – dersom du ønsker det – blant annet delta i deler av rehabiliteringen, være med på ulike møtearenaer og delta i planlegging av hjemreise.
Lærings- og mestringssenteret ved sykehuset er også et tilbud for pårørende, hvor det arrangeres ulike pårørendekurs. Det er også e-læringskurs for pårørende.
Vi på sykehuset ønsker å bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt. Barn påvirkes når noen i familien er syke. De trenger at voksne er åpne og ærlige om det som skjer.
Etter utskriving blir du følgt opp av fastlegen din og eventuelt anna helsepersonell i kommunen. Epikrise blir send fastlege og tverrfagleg rapport blir send med ditt samtykke til aktuelle instansar, som følgjer opp.
Ved behov vil vi komme med tilråding om vidare utgreiingar/tilvisingar og vidare behandlings- eller rehabiliteringstiltak.
I somme tilfelle kan det også vere aktuelt med behandling og/eller oppfølging av tiltak via poliklinikken eller andre rehabiliteringsopphald ved sjukehuset.
Rehabilitering i kommunar og ved private rehabiliteringsinstitusjonar
Det er ulike rehabiliteringstilbod og tenester i kommunane. Koordinerande eining eller tenestekontoret i kommunen din kan gi deg informasjon om dette. Vi kan hjelpe deg med å komme i kontakt med aktuelle lokale tenester.
Det finst også rehabiliteringstilbod ved private rehabiliteringsinstitusjonar som har avtale med dei regionale helseføretaka. Du kan finne meir informasjon om det på nettsidene til dei regionale koordinerande einingane i landet eller ringje den nasjonale ReHabiliteringstelefonen 800 300 61.
Det er avgiftsfri parkering på hovedparkeringsplassen nord for Rema 1000. Følg skilting fra hovedveien.
Parkeringen har et avmerket område for pasienter og ansatte på Sunnaas sykehus. Du kan få et parkeringsbevis i servicetorg i bygg B. Legg dette synlig i frontruten.
Parkering med HC-symbol
Ved hovedinngangen finnes korttidsparkeringsplasser merket med HC-symbol.
Langtidsparkering med HC-symbol finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F, og på sørsiden av bygg D.
Ladestasjon
Du må ha egen ladekabel og bruke appen CloudCharge.
Ladestasjoner for elbiler finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F. Ladepunktene er semi-hurtigladere som passer alle nyere elbiler (Mode-3: Type-2).
Pasienter som er registrert på forhånd lader gratis*. Ring servicetorg i god tid før, slik at vi kan registrere deg i systemet før du kommer. Dette kan ta opptil to arbeidsdager.
*Andre besøkende kan se gjeldende priser ved ladepunktene.
Det går båter fra Aker brygge og Lysaker til Nesoddtangen. Båtene korresponderer med buss til Sunnaas sykehus. Reisetid fra Aker brygge er 36 minutter. Fra Lysaker brygge 20 minutter.
Fra Aker brygge til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B10. Fra Lysaker til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B11.
Fra Nesoddtangen går det korresponderende buss rute nr. 575 eller 570 til Sunnaas bussholdeplass.
Båtene går inntil tre ganger i timen. Se www.ruter.no for mer informasjon om rutetider.
Billett kjøpes på billettautomat, ombord eller via billettappen RuterReise.
Sunnaas sykehus ligger på Nesoddens vestside, ca. 6 mil fra Oslo sentrum. Turen tar rundt 50 minutter.
Med bil følger du fylkesvei 156 eller 157. Følg skilting mot Nesoddtangen og videre til Sunnaas sykehus.
På GPS kan du legge inn besøksadressen Bjørnemyrveien 11, 1453 Bjørnemyr, eller GPS koordinatorer 59.8361781,10.6420094,17Z.
Oppbevaring av verdisaker skjer på eget ansvar. Ta med kun det du behøver. Utstyr som pc, mobiltelefoner og lesebrett har du ansvar for å oppbevare forsvarlig.
Sykehuset har to basseng, store basseng (25 meter) og lille basseng (terapibasseng).
Bassenget er et terapibasseng med opptil 32 grader. Maks 10 pasienter kan være i bassenget samtidig.
Lille basseng kan kun benyttes av pasienter.
Egentrening svømming i lille basseng krever påmelding via din fysioterapeut.
Det er kun pasienter med påmelding som kan benytte det lille bassenget.
Avklar med badevakten at du er klarert for egentrening.
Lille basseng er stengt fom. fredag 5. juli kl. 11.30 og ut uke 28 grunnet hovedrengjøring.
Det er ikke egentreningstilbud i uke 27 tom. uke 31.
Bassenget er kun åpent for trening med din fysioterapeut eller idrettspedagog. De reserverer treningstid i terapeutenes bookingsskjema og legger timen inn i din timeplan.
Åpningstider for egentrening
NB: Disse åpningstidene gjelder i ordinær drift, fom. uke 32. I sommer kan bassenget kun brukes til trening med din fysioterapeut eller idrettspedagog.
Mandag: 09.00-11.30 og 13.00-14.30 Tirsdag: 09.00-11.00 og 17.00-18.30 Onsdag: 09.00-11.30 Torsdag: 09.00-11.30 Fredag: 09.00-11:30
Endringer kan forekomme på kort varsel. Plakat vil da bli hengt opp ved det lille bassenget.
Lille bassengt blir stengt på ettermiddagen hvis det arrangeres konserter i samme tidsperiode.
Lille basseng er stengt lørdag, søndag, helligdager og offentlige fridager.
Åpningstider for trening med terapeut
Trening med terapeut krever påmelding.
Det er ingen badevakt i det tidsrommet.
Det er ikke tillatt å gå inn i garderoben før din terapeut er tilstede.
Onsdag: 13.00-14.30 Torsdag: 13.00-14.30
Endringer kan forekomme på kort varsel. Plakat vil da bli hengt opp ved det lille bassenget.
Lille bassengt blir stengt på ettermiddagen hvis det arrangeres konserter i samme tidsperiode.
Lille basseng er stengt lørdag, søndag, helligdager og offentlige fridager.
Store basseng er stengt i sommer
Grunnet vedlikehold er bassenget stengt fom. 30. mai til 1. september
Skal du besøke en som er pasient på sykehuset, må det avtales direkte med avdelingen.
På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.
Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.
Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.
Det er frisør på sykehuset. Frisørsalongen holder til i kjelleren i G-bygget ved garderoben til det store bassenget. Time kan bestilles på tlf 957 72 904. Besøkende kan også benytte seg av frisøren.
Hva som gjelder for ditt rehabiliteringsopphold finner du utfyllende informasjon om på Rehabiliteringstilbud og undersøkelser. Men som regel bør du ta med følgende:
Individuell plan eller individuell opplæringsplan og dokumentasjon fra tidligere utredninger eller vurderinger, dersom du har dette.
Oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din. Under korte innleggelser kan det være hensiktsmessig at du bruker dine egne medbragte legemidler.
Ortopediske og andre hjelpemidler dersom du har det.
Treningstøy og eventuelt badetøy. En del av rehabiliteringen innebærer fysisk aktivitet og trening. Sørg også for at du har yttertøy og skotøy til ulike værforhold.
Vår veiviser på Sunnaas sykehus: MazeMap
Last ned MazeMap på din telefon eller nettbrett, så finner du lettere rundt på sykehuset.
Trykk på kartet for å få det i større format (pdf)
Det er to kantiner i sykehuset en i bygg F og en i bygg H.
Her spiser du som pasient alle måltider (frokost, lunsj, middag, kveldsmat), med mindre annet er avtalt med avdelingen.
Sunnaas sykehus tilbyr et næringsrikt og variert kosthold, om det er medisinske eller kulturelle grunner for det sørger vi for at du får en spesiell diett.
Er du under 18 år kan en av foreldrene dine overnatte på rommet. Ønsker dere ikke det, hjelper vi dere med alternativer. Den som er sammen med deg får gratis mat i sykehusets kantine.
Hvem kan overnatte i sykehuset?
Pårørende til inneliggende barn og unge opp til 18 år. Barn har krav på å ha en pårørende i sykehuset og prioriteres foran andre pårørende som ønsker å overnatte i sykehuset.
Pårørende til sårbare pasientgrupper, hvis behandlingsansvarlig lege og teamet vurderer at det er nødvendig.
Pårørende til pasienter hvis det er nødvendig for rehabiliteringen.
Barn som er pårørende.
Assistenter til innlagte pasienter hvis det vurderes nødvendig.
Disponible pårørenderom
Portnerboligen (2 rom, maks 4 personer, men kun én husstand)
Rom i klinikken
TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser (2 rom, kun én husstand per rom)
Kostnad
Hvis du får plass. er det gratis for pårørende å overnatte i sykehuset.
Vi har et stort utvalg av organiserte aktiviteter for pasientene, og et utvalg av aktiviteter du kan gjøre på egen hånd som pasient eller pårørende.
Sunnaas er et røykfritt sykehus, røyking skjer på anviste steder.
Det er ikke tillatt å bruke eller være påvirket av alkohol, eller andre rusmidler, så lenge du er pasient ved sykehuset, eller er i permisjon. Sykehuset er ansvarlig for deg også under permisjoner. Brudd på reglene kan få konsekvenser for ditt opphold.
På dette sykehuset kan du treffe en Sykehusklovn!
Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn! Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.
Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.
Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.
Du får tildelt ditt eget nøkkelkort som du bruker når du skal inn og ut av sykehuset og terassen når hovedinngangen er stengt.
Besøkende som kommer utenom åpningstid følger instruks ved hovedinngangen (bygg B).
Ulykker, sykdom og død kan gi mange tanker og spørsmål. Sykehusprest og diakon er her for å møte pasienters, pårørendes og ansattes behov for samtale, sjelesorg, veiledning og kirkelige handlinger.
Det stille rommet er åpent hele døgnet for stillhet, meditasjon, lystenning og bønn, og er et livsynssåpent rom. Du finner det innerst i underetasjen i H-bygget.
Prestetjenesten ivaretar også pasienter som tilhører andre kirke-, religions- og livssynssamfunn, og formidler kontakt med aktuelle ressurspersoner.
Tankene kan være mange og ordene få. Uansett hvor man er i livet, kan det være godt å ha noen å snakke med. Ta gjerne kontakt direkte med diakon Laila Bjerkehagen Andresen og sykehusprest Katrine Bråtane (i permisjon) eller gjennom teamet ditt.
Du kan bruke egen mobiltelefon og PC på sykehuset, men det er ikke like god dekning overalt.
Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC/mobil/nettbrett.
Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.
