Årsrapport 2024

RKE består både av regional vurderingsenhet og regional koordinerende enhet. RKE rapporterer til, og samarbeider tett med Helse Sør-Øst RHF. Enheten ledes av Jon Ivar Sørland.

I 2024 var enheten bemannet med leder, seks rehabiliteringsrådgivere, helsesekretær og kommunikasjonsrådgiver i delt stilling, samt medisinskfaglig seniorrådgiver i 25 % stilling. I tillegg hadde RKE et team bestående av 13 legespesialister som jobbet aktivt med vurdering av henvisninger.

RKE er organisert i avdeling for medisin og helsefag og rapporterer internt til fagdirektør ved Sunnaas sykehus HF. Enheten er ett av to regionale ansvar som er lagt til sykehuset. Det andre regionale ansvaret ligger til regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR). 

I 2024 fikk RKE nye brukerrepresentanter, og Brukerrådet har nå to representanter fra brukerutvalget til HSØ, og to representanter fra brukerutvalget til Sunnaas Sykehus HF.

Det ble avholdt tre fysiske møter i 2024. To saker som har hatt stor oppmerksomhet i fagmiljøet og blant brukere, har vært på agendaen i alle møtene:

• Prosjektet «Pilotering av nytt henvisningsforløp fra kommunehelsetjenesten til private rehabiliteringsinstitusjoner» som omfatter henvisninger for langvarig muskel og bløtdelssmerte og arbeidsrettet rehabilitering.
• HSØ utlyste i juni 2024 et nytt anbud for kjøp av private rehabiliteringstjenester. 

Høsten 2023 ble ny fagplan for habilitering vedtatt. I den forbindelse ble Hilde Skredtveit-Næss, som spesialrådgiver med ansvar for å lede arbeidet med fagplanen fra det regionale helseforetaket, invitert til første møte i 2024. Brukerrådet fikk en grundig gjennomgang av de seks innsatsområdene som skal prioriteres i tiden fremover:

1. Tidlig og intensiv innsats for barn med autisme
2. Utfordrende atferd
3. Psykisk helse
4. Medisinsk utredning og behandling
5. Intensiv habilitering for barn og unge
6. Følgetilstander av medfødte skader/sykdommer hos voksne

Brukerrådet ønsket videre en jevnlig oppdatering av status av fagplanarbeidet, og Hilde Skredtveit-Næss ble derfor også invitert inn på årets siste møte for å gi en siste oppdatering av status før årsskiftet.

I fagplan for habilitering er det også gitt nytt mandat til Oslo universitetssykehus slik at tidligere Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) skal inkludere voksenhabilitering. De endrer derfor navn til Regional kompetansetjeneste for habilitering (RKHAB).

Fagplan habilitering

Regional kompetansetjeneste for habilitering (RKHAB)

Medlemmer i brukerrådet i 2024

• Knut Magne Ellingsen, brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF (til mai 2024)
• Kari Melby, brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF (til mai 2024)
• Odvar Jacobsen, brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF
• Kjartan Thøring Stensvold, brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF
• Marianne Graham Hjelmen, brukerutvalget Sunnaas sykehus HF
• Roger Amundsen, brukerutvalget Sunnaas sykehus HF
• Tove H. Otterstad, Helse Sør-Øst RHF (til sommer 2024)
• Trude Hirgum Jahren, Helse Sør-Øst RHF
• Jon Ivar Sørland, regional koordinerende enhet, Sunnaas sykehus HF
• Lars Nysether, regional koordinerende enhet, Sunnaas sykehus HF
• Else Hoft, regional koordinerende enhet, Sunnaas sykehus HF

Rettighetsvurdering av henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner

RKE vurderer henvisninger fra primærhelsetjenesten til 28 private rehabiliteringsinstitusjoner i Helse Sør-Øst, som ikke selv innehar formell vurderingskompetanse. I henhold til Lov om pasient- og brukerrettigheter § 2-4 har pasientene rett til å velge mellom ulike behandlingssteder som tilbyr det rehabiliteringstilbudet de har fått rett til.  

Lov om pasient- og brukerrettigheter

Endringer i lov – og forskrift

Medio 2024 ble både Prioriteringsforskriften og Pasient- og brukerrettighetsloven endret. Kost- nyttevurderingene ved prioritering ble betydelig presisert ved endringene i forskriften Føringene for tjenestenes prioriteringer ble også tydeliggjort for pasientene, hvor retten til spesialisthelsetjenester knyttes eksplisitt til samme vurderinger.

Prioriteringsforskriften

“Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten når pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og den forventede ressursbruken står i et rimelig forhold til den forventede nytten av helsehjelpen”.
Pasient – og brukerrettighetsloven § 2-2 andre ledd

Styrket team av vurderingsleger i RKE

Vi har over tid sett behov for å styrke legeteamet med flere legespesialister, både innen spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering, og innen organspesifikke spesialiteter som øre-nese-hals, hjerte og lunge. Dette er gode sparringspartnere for spesialistene innen fysikalsk medisin og rehabilitering når de sammen skal vurdere pasientenes behov for helsetjenester innen de ulike delytelsene. Så langt har vi lykkes med å ansette både en øre-nese-hals lege og en spesialist i indremedisin, som i løpet av 2025 også blir hjertespesialist. I tillegg er temaet styrket med to spesialister i fysikalsk medisin, som begge i tillegg er spesialister i allmennmedisin med lang erfaring som fastleger. Teamet består nå av 13 spesialister fra i alt fem helseforetak i Helse Sør-Øst.

Henvisninger til de private rehabiliteringsinstitusjonene i HSØ

I 2024 ble om lag 55% av alle henvisninger med innvilget rett sendt direkte fra sykehusene i Helse Sør-Øst. Tilsvarende tildelte RKE 30 % av alle rettighetene til tilbud i helseregionen. Resterende er blant annet rettigheter tildelt ved private rehabiliteringsinstitusjoner med formell vurderingskompetanse, samt om lag 5% med tildelt rett fra andre helseregioner til tilbud i sykehusene i Helse Sør-Øst.

I veileder for Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator er pasientforløpene innen  rehabilitering inndelt i fire hovedtyper. RKE sitt ansvar for rettighetsvurdering av henvisninger tilhører pasientforløpene beskrevet i punkt 2:

• Pasientforløp der behovet avdekkes i kommunen og løses i kommunen, herunder i kombinasjon med private tjenester som kommunen inngår avtaler med og i samarbeid med andre sektorer.
• Pasientforløp der behovet avdekkes i kommunen, men hvor behovet tilsier at pasienten søkes/henvises til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Rehabiliteringstilbudet gis i rehabiliteringsavdeling ved et helseforetak eller i privat rehabiliteringsinstitusjon, eller i en kombinasjon av disse.
• Pasientforløp som starter med planlagt innleggelse i spesialisthelsetjenesten, for eksempel kirurgisk inngrep. Rehabiliteringsprosessen starter integrert med medisinsk behandling i samme avdeling som utfører den kirurgiske inngrepet, og pasienten overføres videre til rehabiliteringsavdeling i spesialisthelsetjenesten eller til rehabilitering i kommunen.
• Pasientforløp som starter med akuttinnleggelse i spesialisthelsetjenesten og videre rehabilitering fra tidlig fase og eventuelt også videre ut i forløpet i spesialisthelsetjenesten. Etter dette overføres pasient til rehabilitering og oppfølging i kommunen. 

Avklaring av ansvar og oppgaver mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten innen habilitering og rehabilitering (Helsedirektoratet)

Nedgang i antall henvisninger  

Antall henvisninger per måned svinger noe fra år til år. Frem til april 2024 var imidlertid de månedlige svingningene vesentlig annerledes enn tidligere år. Årsakene kan være flere og sammensatte. RKE fikk imidlertid formidlet at enkelte fastleger hadde forstått det som at oppsigelsen av avtalene med de private var med umiddelbar virkning fra 1. januar 2024. I forbindelse med sommerferieavvikling er det alltid svært lav aktivitet i juli måned.

Det har de siste to årene vært en nedgang i antall nye henvisninger. I 2023 mottok RKE 2,9% færre henvisninger enn året før, og i 2024 falt volumet med ytterligere 6,2% sammenlignet med antallet i 2023. I løpet av de siste to årene har andelen nye henvisninger gått ned med i alt 8,5%.

Statistikk fra rettighetsvurderinger i 2024

RKE mottok 12 584 nye henvisninger i 2024. Det er 830 færre henvisninger enn i 2023. I 2024 var 349 av henvisningene for personer bosatt utenfor Helse Sør-Øst. Rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten ble etter behandling av anmodninger og klager innvilget i 55,4 % av alle henvisningene. Majoriteten av avslagene ble begrunnet med at pasientens problemstilling tilhører primærhelsetjenesten og at pasientene dermed vil kunne bli ivaretatt av primærhelsetjenesten på en god måte.

• 12 580 nye henvisninger for alle ytelser (13 414 i 2023)
• 6,2% færre nye henvisninger enn i 2023
• 14 512 vurderinger (14 819 i 2023)
• 349 nye henvisninger fra andre helseregioner (297 i 2023)
• 6384 avslag etter første vurdering (5294 i 2023)
• 51 % avslag etter første vurdering (39,5 % i 2023)
• 1105 anmodninger om ny vurdering (976 i 2023) hvorav 414 fikk rett (443 rett i 2023)
• 453 klager på rettighetsvurderingene (295 i 2023) hvorav 277 fikk rett (200 i 2023)
• 6974 innvilget rett (8621 i 2022)
• 44,6 % avslag etter behandling av anmodninger om ny vurdering og klagesaker (36 % i 2023)
• 19,10% færre tildelte rettigheter enn i 2023

Oppfølging av anmodninger og klagesaker er tid- og ressurskrevende. I 61 % av klagesakene, og i 37,5 % av anmodningssakene resulterer de nye opplysningene i at pasientene får innvilget rett til helsehjelp. Kravet til saksbehandling, og saksbehandlingstid følger av forvaltningsloven. 

Nedgang i antall nye henvisninger og tildelte rettigheter

RKE mottok 6,2% færre henvisninger i 2024, sammenlignet med 2023. Samtidig var det en økning i antall henvisninger som var tilhørende andre deler av spesialisthelsetjenesten, spesielt innen rus og psykiatri. Slike henvisninger avvises av RKE og tas med i vår utregning av avslagsprosent, men flere av disse pasientene vil få rett til spesialisthelsetjenester ved ny henvisning til rette fagområde. Mange pasienter henvises både til sykehus og private avtaletilbud samtidig, eller flere ganger for samme tilstand. 

Som Riksrevisjonen påpeker i sin rapport, er det svært vanskelig å finne frem til tilbud i primærhelsetjenesten. Rehabiliteringsrådgiverne i RKE bruker mye av sin tid på ReHabiliteringstelefonen til å finne frem til tilbudene som faktisk finnes. Mange pasienter uttrykker stor overraskelse og takknemlighet for hjelp til å finne frem til kortreiste tilbud i egen kommune/ bydel. 

I 2024 ble det registrert:

• Økning i antall henvisninger for tilstander som tilhører primærhelsetjenesten, oftest fysioterapi, ordinær trening eller ønske om trening i varmtvannsbasseng.
• Økning i antall henvisninger for pasienter som vurderes for uføretrygd.
• Økning i antall henvisninger for pasienter som ikke vil være i stand til å nyttiggjøre seg av rehabiliteringstilbudet.
• Flere pasienter som henvises som følge av krav fra NAV.

Summen av overnevnte har medført en økning i den gjennomsnittlige avslagsprosenten for alle delytelser, fra 36% i 2023 til 44,6%. Færre henvisninger og økningen i avslagsprosent medførte at 19,1% færre pasienter ble tildelt rett til spesialisert rehabilitering, sammenlignet med 2023.

Aldersfordeling 

79% av de henviste pasientene i 2024 var i arbeidsfør alder. 3% var under 19 år, mens 18% var over 69 år.  

Fordeling mellom de ulike fagområdene/ delytelsene

Vurderende lege i RKE vurderer egnet rehabiliteringstilbud ut fra de medisinske opplysningene i henvisningene. Prioriteringsveileder for fysikalsk medisin og rehabilitering (7) beskriver at henvisningene innen fagområdet ofte vil inneholde problemstillinger som omhandler smertetilstander i muskulatur, bløtdeler eller ledd. Generaliserte smertetilstander uten kjent årsaksforklaring forekommer svært hyppig i befolkningen. Veilederen beskriver at for å bli vurdert til å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten bør pasienten være tilstrekkelig utredet, og gitt relevant aktivisering og rehabilitering i primærhelsetjenesten. Statistikken for 2024 viser at i over halvparten av tilfellene fremkommer det ikke at pasientene med langvarig smerteproblematikk er gitt relevant aktivisering og rehabilitering i primærhelsetjenesten.  

RKE mottok også et stort antall henvisninger hvor det kommer frem at pasientene har utfordringer med å fungere i jobb på grunn av ulike årsaker, blant annet følgetilstander etter ulike sykdommer eller skader. Statistikken viser at det er langt lavere avslagsprosent innen delytelsen «Rehabilitering med arbeid som mål», enn for de delytelsene som er beskrevet i veileder. Arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnslivet er imidlertid en målsetting for all rehabilitering. Faglige føringer for prioritering av arbeidsrettet rehabilitering er ikke omtalt i veilederen, men det er tydelige politiske føringer for tiltak som kan føre til økt sysselsetting. 

Henvisningsrutiner og saksbehandling

RKE imøtekommer lovens krav om vurdering av henvisninger innen 10 virkedager, men her ligger også krav om at pasientene skal få informasjon om tid for oppmøte. Tid for oppmøte/innleggelse er det behandlingsstedene som selv meddeler pasientene.

I 2024 ble det krevende å innfri lovkravet om at både rettighet og tid for oppmøte skal meddeles pasienten innen 10 dager, spesialt i andre tertial. Dette grunnet uønsket lang vurderingstid i RKE. Årsakene til den lange vurderingstiden i andre tertial er flere, blant annet redusert kapasitet blant vurderingslegene.

Systemer for anmodning om fornyet vurdering og rettighetsklager

I 2024 mottok RKE 1105 anmodninger om å vurdere henvisningen på ny. Med anmodning om ny vurdering følger det i en del tilfeller med nye eller tidligere manglende pasientopplysninger. 414 pasienter fikk innvilget rett til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten etter anmodning om ny vurdering.  RKE mottok i alt 453 klagesaker i 2024, en økning på 53,6% fra 2023. Det fulgte i de aller fleste tilfellene med nye relevante pasientopplysninger. Opplysninger som burde kommet frem i den første henvisningen.

Nye og supplerende opplysninger resulterte i at 277 av pasientene fikk innvilget rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. I 2024 ble 126 av klagene på avslag oppretthold.

I de tilfeller hvor RKE som rettmessig klageinstans ikke gir medhold i klagen ved å opprettholde avslaget, sendes klagen til Statsforvalter. Siden etableringen av RKE i 2006 har RKE sendt om lag 100 saker per år til Statsforvalter for deres vurdering. Statsforvaler har omgjort kun ett av avslagene fra RKE, samt ved to anledninger bedt RKE vurdere sakene på ny ved innhenting av flere opplysninger. Ett av disse to siste tilfellene fant sted i 2024.  

Samarbeid med oppdragsgiver, de private rehabiliteringsinstitusjonene og helseforetakene

For at RKE skal kunne ivareta oppgavene som ligger til det å være en regional vurderingsenhet og regional koordinerende enhet, er vi helt avhengige av et tett samarbeid med oppdragsgiver og samarbeidspartnere.

RKE gjennomfører normalt sett dialogmøter hvert andre år med alle de private rehabiliteringsinstitusjonene som RKE rettighetsvurderer henvisninger til. På grunn av den pågående anskaffelsen ble denne aktiviteten tatt ned andre halvdel av 2024. RKE samarbeider også med alle helseforetakene, både de offentlige og de private ideelle sykehusene, blant annet via det regionale nettverket av koordinerende enheter i spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst, og via dialogmøter hvor RKE reiser til aktuelle helseforetak.

Det gjennomføres tertialvise samarbeidsmøter mellom Helse Sør-Øst RHF og RKE. Målet med møtene er å diskutere ulike problemstillinger, og å komme frem til forbedringer som vil kunne bidra til gode og likeverdige rehabiliteringstjenester til alle pasienter som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. RKE erfarer samarbeidet med både oppdragsgiver og samarbeidspartnere som svært konstruktivt.

Pilot for endret henvisningsforløp innen delytelsene Langvarig muskel -og bløtdelssmerte (J) og Rehabilitering med arbeid som mål (R)

I samarbeid med sykehusene og RKE rullet Helse Sør-Øst RHF ut ovennevnte pilot gjennom våren, sommeren og høsten 2024. Siste helseforetak startet opp i september, med første inntak av pasienter i oktober.  

For å ha et tilstrekkelig datagrunnlag ble arbeidet med evalueringen utsatt i forhold til opprinnelig plan. Det ble valgt å ikke gjennomføre følgeforskning av piloten med involvering av pasienter, da det ble juridisk og metodisk utfordrende, samt tidsmessig vanskelig å få gjennomført i den korte tidsperioden før evaluering.

Piloten har gitt oppdragsgiver, sykehusene og RKE innsikt og erfaringer som blant annet vil bli tatt med ved videre organisering og implementering av rehabiliteringsfaglige tyngdepunkt i sykehusene, slik disse er beskrevet i fagplan for fysikalsk medisin og rehabilitering, og ved organisering av de koordinerende enhetene.    

I sum har piloten, som en tidsavgrenset utprøving av endrede henvisningsforløp, gitt tilstrekkelig innsikt og erfaringer for videre diskusjoner om organisering av fremtidige henvisningsforløp. Helse Sør-Øst RHF har ut fra en helhetlig vurdering besluttet å sette piloten på vent for å ta den opp til ny vurdering i slutten av 2025.

Regionalt prosjekt - koordinerende enheter

Foruten overnevnte pilot for endret henvisningsforløp, ble det våren 2024 opprettet et prosjekt for oppfølging av oppdragsdokument for 2024, hvor Helse- og omsorgsdepartementet ga følgende oppdrag til de regionale helseforetakene (styringsbudskap 1750):

• Helse Sør-Øst RHF skal sørge for at organisatorisk plassering av koordinerende enhet lokalt og regionalt bidrar til at enhetene på best mulig måte understøtter god koordinering i sykehusene, og ivaretar sitt overordnede ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator.
• Helse Sør-Øst RHF skal også iverksette tiltak i egen region for å realisere målet med de lovregulerte koordineringsordningene i spesialisthelsetjenesten (koordinator, kontaktlege, koordinerende enhet og individuell plan).

Oppdraget ble rigget som et forenklet prosjekt med prosjekteier og en prosjektgruppe med medlemmer fra helseforetakene, RKE og de private ideelle sykehusene i regionen. Helse Sør-Øst RHF ved enhet for somatikk og rehabilitering ledet prosjektet.

Prosjektets leveranser er kartlegging av koordineringsordningene i helseforetakene, anbefalinger og løsningsforslag med forslag til plan for implementering. Prosjektgruppen anbefalte løsninger og tiltak innenfor disse områdene:

1. Organisering av og oppgaver for koordinerende enhet i sykehus
2. Regional koordinerende enhet (RKE)
3. Regionalt nettverk for koordinerende enheter i Helse Sør-Øst
4. Koordinator i sykehus
5. Individuell plan
6. Kontaktlege/kontaktpsykolog

Oppdragsdokument 2024 Helse Sør-Øst RHF (side 11: oppdrag 2024)

Rapporten fra prosjektgruppen vil bli behandlet i fagdirektørmøte i begynnelsen av februar 2025. Det er ventet at RKE vil få endret ordlyden i mandatet knyttet til funksjonen som regional koordinerende enhet. 

Nettsiden til RKE www.sunnaas.no/rke og ReHabiliteringstelefonen 800 300 61 er enhetens viktigste kommunikasjons- og informasjonskanaler, men enheten kommuniserer også via nyhetsbrev og via nettverk som RKE både drifter og deltar i.

Nettsiden

Nettsiden til RKE skal være et naturlig sted for informasjon, både for pasienter og pårørende, fastleger og annet helsepersonell som søker etter tilgjengelige habiliterings- og rehabiliteringstilbud. Nettsiden gir også nyttig informasjon om ulike koordinerende tjenester, som blant annet individuell plan, koordinator og koordinerende enhet, samt nyhetssaker om aktuelle hendelser og temaer.

RKE jobber kontinuerlig med å oppdatere innholdet på nettsidene for å vise vei til rehabiliteringstilbud. I løpet av 2024 har vi blant annet oppdatert informasjon om behandlingstjenester for rus- og psykiatripasienter, og vi har lagt til informasjon om synsrehabilitering.

Besøk på nettsiden

Nettsidene til RKE hadde ca. 50 000 sidevisninger i 2024. Sidene om «Rehabiliteringstilbud» var i 2024 de mest besøkte sidene. Blant rehabiliteringstilbudene er det diagnosegruppene «langvarige muskel- og bløtdelssmerte» og «CFS/ME» som hadde flest sidevisninger med henholdsvis ca. 4500 og 3000 sidevisninger.

Nasjonal telefontjeneste

ReHabiliteringstelefonen 800 300 61 er en landsdekkende telefontjeneste som besørges av RKE og som driftes i samarbeid med de øvrige regionale koordinerende enhetene i landet.

Antall samtaler

Rådgiverne i RKE hadde i 2024 en gjennomsnittlig samtaletid på 5 min og 16 sekunder, fordelt på totalt 6702 samtaler. Det tilsvarer 1340 samtaler per rådgiver.

* Omfatter besvarte innkommende samtaler, og besvarte og ubesvarte utgående samtaler.

Nyhetsbrev

Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR) er i likhet med RKE en regional funksjon organisert i Avdeling medisin og helsefag ved Sunnaas sykehus HF.

RKE og RKR samarbeider om ulike oppgaver og satsningsområder som ledernettverket, og ved deltagelse i fagnettverk. RKE har blant annet en fast spalte i nyhetsbrevene til RKR, som det i 2024 ble publisert fem utgaver av.

Regionalt nettverk av koordinerende enheter i spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst

Det arrangeres to nettverksmøter i året. Møtene gjennomføres på rundgang mellom helseforetakene/sykehusene. Sykehuset som er vertskap, presenterer aktuelle temaer fra sitt sykehus som en del av møtet. Fast punkt på agendaen er informasjon fra Helse Sør-Øst RHF.

Vårens nettverksmøte ble avholdt på Aker Helsearena (Aker sykehus), 18. april.

Program-for-nettverksmote-for-ke-i-hso-18042024.pdf

Nettverkets høstmøte ble arrangert av og på Lovisenberg sykehus, 17. oktober.

Program-for-nettverksmote-for-ke-i-hso-17102024.pdf

Nasjonalt nettverk av regionale koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering (NRKE)

Nettverket samarbeider med de regionale helseforetakene, helseforetakene, statsforvalterne og Helsedirektoratet for gjensidig utveksling av informasjon og dialog omkring saker og tema som er relevante for de regionale koordinerende enhetenes ansvarsområder. Nettverket består av representanter fra de fire regionale koordinerende enhetene i landet.

I 2024 har sammensetningen i nettverket bestått av:

• Audhild Høyem og Tony A. Berntsen, Helse Nord.
• Nancy Haugan, Helse Midt-Norge.
• Jon Ivar Sørland og Inger-Lise Lie Syvertsen, Helse Sør-Øst.
• Edith Victoria Lunde og Cathrine Nøttingnes, Helse Vest.

Arrangør- og møteledelsesansvar i nettverket går på rundgang mellom helseregionene. I 2024 var det Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest, ved rådgiver Cathrine Nøttingnes, som ledet nettverket. Funksjonen Regional koordinerende enhet er lagt til kompetansesenteret.

I 2024 gjennomførte nettverket 4 digitale møter og et fysisk møte over en og en halv dag i Bergen. Fast agenda på møtene har vært utveksling av relevant informasjon fra regionene og informasjonsutveksling med vår faste kontakt Sigrunn Gjønnes i Helsedirektoratet. 

Følgende saker har vært på agendaen:

• Oppfølging av oppdraget fra Helse- og omsorgs-departementet til de regionale helseforetakene for 2024 om koordineringsordningene. Rådgivere fra alle RHF-ene og representant fra Helsedirektoratet deltok i saken som omhandlet status for arbeidet med dette oppdraget den 30.9.24
• Orientering om det pågående utviklingsarbeidet i koordinerende enhet ved UNN for å styrke arbeidet omkring pasienter med behov for bistand til koordinerte tjeneste.
• Orientering om prosjektet i Helse Vest Koordinator i spesialisthelsetjenesten.
• Orientering om Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene. De fire RKE’ene ble intervjuet av Riksrevisjonen i 2023. Ingvild Aasen Tryggestad, spesialrådgiver fra riksrevisjonen la fram rapporten og arbeidet rundt denne i møte 3.6.24.
• Innlegg fra Norsk Helsenett om HelseNorge og økosystemet rundt: Hvordan bidrar dette økosystemet til sammenhengende og koordinerte tjenester til det beste for pasienten? Hvordan kan helsepersonell (KE og koordinator) bruke dette i større grad? Innlegg i møte 1.10.24 ved Nina Linn Skou Ulstein fra Norsk Helsenett.
• Sak til nasjonal EPJ-forvaltning om behov for etablering av egen tjenesteadresse for koordinerende enheter i sykehus.
• Flere av helseregionene har vært i prosess med behovsvurdering og anskaffelse av rehabiliteringstjenester fra de private avtalepartene.

Tony Berntsen fra KE ved UNN og Cathrine Nøttingnes fra RKE i Helse Vest var invitert som foredragsholdere til Pasientsikkerhets-konferansen 20.-22.11.24 i parallellsesjonen «Koordinerte tjenester og bærekraft».

Oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet

Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene

Pasientsikkerhetskonferansen «Koordinerte tjenester og bærekraft»

Nasjonalt nettverk av regionale vurderingsenheter

Nettverket er en arena for utveksling av kunnskap og erfaringer knyttet til behandling og vurdering av henvisninger til rehabilitering. For læring og samkjøring av medisinske vurderinger og juridisk praksis diskuteres anonymiserte henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.

Nettverket har to årlige møter, normalt sett en fysisk samling (lunsj til lunsj) og ett digitalt møte. I 2024 møttes nettverket kun digitalt, da det ikke var mulig å finne felles passende datoer for et felles fysisk møte. Tema for møtene har vært å dele nyheter fra egen helseregion som er av betydning for nettverket som helhet. I tillegg ble møtene benyttet for å dele anonymiserte henvisninger for faglige og juridiske innspill til rettighetsvurdering av de aktuelle henvisningene.

Avtaler og ansvarsområder

De regionale vurderingsenhetene har noe ulik forvaltning og til dels ulike ansvarsområder. Ulikhetene i forvaltning og ansvarsområder gir muligheten for å lære av hverandres ulike erfaringer, på tvers av helseregionene. Det er likevel behov for å kunne samarbeide og sammenligne sentrale indikatorer for rettighetsvurderingene til spesialisert rehabilitering på tvers av regionene. De regionale vurderingsenhetene er derfor blitt enige om å rapportere etter en felles mal: