Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Høyintensiv gangtrening etter hjerneslag

FIRST prosjektet

FIRST (Focused Intensive Repetitive Step Training) er et forsknings- og implementeringsprosjekt som undersøker effekten av høyintensiv gangtrening for personer som har hatt hjerneslag.

Målet med prosjektet er å finne ut om denne treningsformen gir like gode resultater i norsk helsevesen som den har gjort i USA, og å identifisere hvordan høyintensiv gangtrening best kan implementeres i praksis. 

For å støtte innføringen av metoden benytter prosjektet "Fra kunnskap til handling-modellen" (KTA), som gir en strukturert tilnærming til å forstå og fremme implementering i norske sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner.

Hvorfor gangtrening med høy intensitet? 

Et hjerneslag kan gi store utfordringer med gangfunksjon, og evnen til å gå er ofte avgjørende for pasientens selvstendighet og livskvalitet.

Forskning innen motorisk kontroll og treningsfysiologi viser at mengde, intensitet og variasjon i treningen har stor betydning for å gjenvinne gangfunksjon. Gangtrening med høy vanskelighetsgrad, fysisk motstand og kardiovaskulær belastning kan gi bedre resultater enn tradisjonell rehabilitering.

Likevel er denne typen trening fortsatt ikke vanlig praksis i hjerneskaderehabilitering, verken i Norge eller internasjonalt.

Hva går prosjektet ut på? 

Prosjektet gjennomføres i to faser. I den første fasen mottar pasienten ordinær behandling, samtidig som vi innfører nye kartleggingsverktøy for å kartlegge treningsintensitet og resultater.

I den andre fasen intensiveres treningen betydelig. Her undersøker vi effekten av høyintensiv gangfunksjon, ganghastighet og utholdenhet.

I tillegg støtter prosjektet også implementering av bedre kartleggingsverktøy og biomekanisk analyse for å dokumentere pasientenes fremgang på en mer presis og systematisk måte.

Erfaringer og resultater 

Prosjektet har blitt gjennomført i flere runder, noe som har gitt verdifulle erfaringer underveis. Den første runden innebar et samarbeid med Oslo universitetssykehus og Oslo kommune for å teste ut treningsformen.

Resultatene var lovende:

  • Pasientene gikk i snitt 1800 flere skritt per døgn.
  • Ganghastigheten økte betydelig, uten økt risiko for komplikasjoner som fatigue, spastisitet eller smerte.

Disse funnene ble publisert i Stroke (2020) og presentert på nasjonale og internasjonale konferanser. Langtidsoppfølgingen ledes av Elisabeth Bø (OUS) i samarbeid med RKR og Forsterket rehabilitering Aker, Oslo kommune.

I prosjektets andre runde ble Sykehuset Innlandet (Gjøvik og Ottestad) Sykehuset Vestfold inkludert i studien. Deretter Skogli Helse og Rehabiliteringssenter, Stavanger Universitetssjukehus, Sunnaas sykehus og Unicare Bakke. Alle institusjonene har gjennomført opplæring, tatt i bruk nye kartleggingsverktøy, og er nå godt i gang med den høyintensive treningsdelen.

Analyse og formidling

Datainnsamlingen for FIRST-prosjektet er per desember 2025 fullført ved alle deltakende institusjoner. Prosjektet har gått inn i analyse- og formidlingsfasen. Både kvantitative og kvalitative data analyseres for tiden, og flere vitenskapelige manuskripter er under arbeid. Resultatene fra dette arbeidet vil bidra til økt forståelse av rehabiliteringspraksis og hvordan kunnskapsbaserte tilnærminger kan implementeres i reelle kliniske settinger. Funnene vil bli delt gjennom fagfellevurderte publikasjoner og profesjonelle fora.

FIRST-prosjektet har som mål å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer implementering av høyintensiv gangtrening, innføre standardiserte kartleggingsverktøy for gangfunksjon og dokumentere effekten av treningsformen i norsk kontekst.

Prosjektet har gitt verdifull innsikt i hvordan forskningsbasert kunnskap kan overføres til klinisk arbeid, og hvordan rehabiliteringstilbudet kan forbedres for personer som har hatt hjerneslag.

Vitenskapelige artikler fra FIRST-prosjektet

Den første studien undersøkte klinikeres erfaringer med implementering av høyintensiv gangtrening i døgnbasert slagrehabilitering. Resultatene viste at klinikerne generelt hadde god kunnskap om intervensjonen og tilgang til relevante ressurser, noe som støttet implementeringen. Samtidig varierte implementeringen mellom institusjonene, og manglende opplevd behov for endring, samt utfordringer knyttet til kompleksitet, kommunikasjon og lederstøtte, påvirket hvor vellykket treningen ble tatt i bruk.

Les artikkelen publisert i Journal of Clinical Medicine

Den andre studien undersøkte hvordan høyintensiv gangtrening ble gjennomført i daglig klinisk praksis. Funnene viste at treningen kunne implementeres som en del av rutinemessig behandling, med forbedringer over tid når det gjaldt treningsintensitet og gangtrening. Studien viste også at barrierene endret seg gjennom prosjektperioden, noe som understreker betydningen av å tilpasse implementeringsstrategier etter hvert som teamene fikk mer erfaring og arbeidet seg gjennom praktiske utfordringer.

Les artikkelen publisert i Journal of Clinical Medicine

Referanser

Moore JL, Nordvik JE, Erichsen A, et al. Implementation of High-Intensity Stepping Training During Inpatient Stroke Rehabilitation Improves Functional Outcomes. Stroke; a journal of cerebral circulation.0(0):STROKEAHA.119.027450

 



Sist oppdatert 08.01.2026