Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Sunnaas sykehus

Hospital Anxiety and Depression rating scale (HAD)

HAD (Hospital Anxiety & Depression Scale) er et skjema som brukes til pasienter med fysiske sykdommer, for å kartlegge omfanget av psykiske plager.

​Hva må​​les

Symptomer på angst og depresjon.

Type i​​​nstrument

 Spørreskjema. Screening, selvrapportering.

Målgrupp​e/diagnose

Generisk (ikke diagnosespesifikk). Voksne over 18 år.

Kort beskriv​else

HAD (Hospital Anxiety & Depression Scale) er et skjema som brukes til pasienter med fysiske sykdommer for å kartlegge omfanget av psykiske tilleggsplager. Skjemaet består av syv spørsmål som pasienten kan fylle ut selv. Pasienten blir bedt om å ta utgangspunkt i hvordan hun eller han har hatt det den siste uken, og ta stilling til spørsmål som beskriver følelser. Spørsmålene scores separat om angst og depresjon.

Det er også mulig å legge sammen angst- og depresjonsskåren til en totalskår fordi en del pasienter har en blanding av angst og depresjon. Scoren indikerer behov for nærmere utredning av nedstemthet og uro. Delskalagrenseverdi ≥8 blir oftest anvendt som indikasjon for behov for videre utredning av angst og/eller depresjonslidelse. 

Skjemaet er laget for selvutfylling. Det tar 2-5 minutter å fylle ut skjemaet. Kan også brukes som intervju dersom pasienten ikke kan lese/skrive.

Anskaffelse (kostnad og/eller registreringsplikt)

Bruk er lisensiert, for detaljer se

https://www.kvalitetsregistre.no/artikkel/lisensiering-av-hads

For en vurdering av de psykometriske måleegenskapene til HAD, se Folkehelseinstituttets rapport fra 2016. De konkluderer med at «Den norske utgaven av HAD er et relativt godt validert screeninginstrument for psykologisk symptombelastning.»

Helsedirektoratets retningslinjer for rehabilitering etter hjerneslag sier at "Pasienten bør vurderes med henblikk på depresjon i løpet av første måned etter debut av hjerneslaget."

Helsedirektoratet påpeker at «depresjon hos pasienter med samtidig somatisk sykdom er underdiagnostisert og underbehandlet, og nevner følgende somatiske sykdommer hvor det er knyttet økt risiko for depresjon:
Hjertesykdom

  • Hjerneslag
  • Stoffskiftesykdommer
  • KOLS
  • Kreft
  • Multippel Sklerose
  • Parkinson
    m.m.

Helsedirektoratet anbefaler at "rutinemessig kartlegging for å identifisere depresjon bør rettes mot de risikogrupper som er beskrevet i dette kapitlet, da det kan bedre utfallet av depresjonen."


 

Sist oppdatert 29.11.2022