Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Sunnaas sykehus

The Action Research Arm Test (ARAT)

​

Hva ​​måles

ARAT er et verktøy for å vurdere funksjonelle begrensninger i overekstremiteter hos personer med skader i sentrale nervesystemet (Lang et al. 2006).
Det ble utviklet av Lyle (1981), og er basert på the Upper Extremity Function Test (U.E.F.T.) av Carroll (Carroll, 1965; Lyle, 1981; Platz et al, 2005b).

Type instru​​ment

Observasjonsmetoder til å evaluere endring av motorisk funksjon som er relatert til vanlige aktiviteter, men også til å predikere utviklingen av arm-/ håndfunksjon.
Det er lett å bruke i klinikk og forskning.

Målgrupp​​e/diagnose

Sentrale skade: Hjerneslag, hjerneskade, multippel sklerose og andre.

Kort b​eskrivelse

ARAT er relativt enkel å gjennomføre og tar cirka 15 minutter. Hvis en person har ganske god, eller veldig dårlig funksjon i affisert arm, bruker man mindre tid på grunn av en hierarkisk oppbygging av testtrinnene (Yozbatiran et al. 2008).
Testen inneholder 19 oppgaver. Fordelt på fire deltester av armfunksjon, både distalt og proksimalt. Ulike aspekter av armfunksjon gjenspeiles i de fire deltestene.
Deltest A, fem-fingergrep («grasp»), skal man gripe gjenstander i ulike former og tyngde og sette dem opp på en hylle.

  • Deltest B, sylindergrep («grip»), inneholder oppgaver som krever mer presisjon, og inneholder også bevegelseskomponenter som supinasjon og pronasjon.
  • Deltest C, pinsettgrep («pinch»), innebærer at pasienten skal plukke opp, henholdsvis en klinkekule, og en mindre metallkule og plassere dem på hyllen ved hjelp av ulike fingerkombinasjoner.
  • Deltest D, grovmotorikk («gross movement»), krever bevegelser uten objekter; pasienten blir bedt om å ta hånden til bakhodet, toppen av hodet og til munnen.

Hver av de 19 oppgavene gis en skår på 0, 1, 2 eller 3, der høy skår indikerer god armfunksjon. Totalskåren er summen av disse, dermed blir maksimalscoren er 57 poeng (0 til 57).

Uts​tyr:

  • Et bord
  • En stol
  • Forskjellige treklosser
  • Cricket ball
  • Stein
  • Kanne og glass
  • Rør
  • Skive og bolt
  • Et kulelager
  • En marmor
  • En stoppeklokke
  • Blyant og papir

For mer informasjon (Henriksen & Brunner 2014, van der Lee et al, 2002, Yozbatiran 2008).

Poengskala, underkatogorier ARAT:
​ARAT-tester​Antall gjenstander​Poengscore
​Gripe (grasp)​6 items​Score 0-18
​Grep (grip)​4 items​Score 0-12
​Klype (pinch)​6 items​Score 0-18
​Store bevegelser (gross motor)​3 items​Score 0-9

​Saliarehab.com

En utfyllende beskrivelse av testmateriellet finnes i boken.

Aktuelle referanser for norsk ove​rsettelse

Oversatt til norsk: av Henriksen & Brunner, 2014, basert på Yozbatiran et al. (2008) og boken Arm Rehabilitation Measurement av Platz et al. (2005b).

Det er lett å bruke i klinikk og forskning. Det har gode psykometriske egenskaper og er mye brukt internasjonalt (Connell & Tyson, 2012).

Standardfeilen (SE​​M: Standard Error of Measurement):

Hjerneslag
1.3 (Simpson, 2013, van der Lee, 2004 and Hsueh, 2002).

Minste målbare end​​ring (MDC: Minimum Detectable Change):

Hjerneslag
3.0 (90% CI)
3.5 (95% CI) (Simpson, 2013)

Minste klinisk re​​levante endring (MICD: Minimal Clinically Important Difference):

Kronikk hjerneslag
5.7 (van der Lee et al, 2001)

Reliability:​

  • Test-retest reliability:
    Akutt og kronisk hjerne slag, multippel Skleros, og hjerneskade: ICC = 0.96 (Platz et al, 2005).
  • interrater reliability:
    Akutt hjerneslag: ICC = 0.92 (Nijland et al, 2010).
  • interrater reliability
    ICC = 0.92)
  • Interrater Reliability
    Kronisk hjerneslag: ICC = 0.995 (Van der Lee et al, 2001)
  • Intrarater Reliability
    Kronisk hjerneslag: ICC = 0.989.
  • Internal Consistency:
    Akutt hjerneslag: alpha = 0.985 (Nijland et al, 2010).

Validity:

  • Criterion Validity (Predictive, Concurrent).
    Kronisk hjerneslag.
    Høy korrelasjon med Fugl-Meyer: r = 0.94, p<0.01 (Yozbatiran et al, 2008), Test og Box and Blocks Motor: Spearman’s rho > 0.92 (Platz et al, 2005a) og Assessment Scale Test: r = 0.96 (Hsieh et al. 1998).

Responsivitet:

  • Større responsivitet ved sammenlignet med Fugl-Meyer-Assessment: 2,03 vs. 0,41), det betyr at ARAT er mer sensitiv for endring (Van der Lee et al. (2001b)
  • Motor Assessment Scale: moderat «effect size»: 0.52 vs. 0.45. (Hsueh et al. (2002b).

Informasjonen oppdateres fortløpende. Kontakt oss gjerne dersom du mener noe mangler

Carroll D. (1965). A quantitative test of upper extremity function. Journal of Chronic Disability, 18, 479-91. DOI: 10.1016/0021-9681(65)90030-5, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14293031/

Lang, C.E, Wagner J.M, Alexander W Dromerick A.W., (2006). Measurement of upper-extremity function early after stroke: properties of the action research arm test. rch Phys Med.; 87(12):1605-10. DOI: 10.1016/j.apmr.2006.09.003, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17141640/

Henriksen, K. & Brunner I., (2014). The Action Research Arm Test (ARAT): et nyttig redskap for å evaluere motorisk funksjon i arm etter hjerneslag og andre nevrologiske skader. Ergoterapeuten.
http://netf.no/Ergoterapeutene/om-ergoterapi/Verktoey-og-redskap/Redskap/Vurderingsredskap-A-B og http://fysio.dk/fafo/Maleredskaber

Hsieh, C.L, Hsueh, I.P, Chiang, F.M, et al. (1998). Inter-rater reliability and validity of the action research arm test in stroke patients. Age Ageing; 27(2):107-113.
DOI: 10.1093/ageing/27.2.107. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16296669/

Hsueh, I.P, Lee, M.M., & Hsieh, C.L. (2002a). The action research arm test: Is it necessary for patients being tested to sit at a standardized table? Clinical Rehabilitation, 16, 382-388. DOI: 10.1191/0269215502cr509oa, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/120614

Hsueh, I.P. & Hsieh, C.L. (2002b). Responsiveness of two upper extremity function instruments for stroke inpatients receiving rehabilitation. Clinical Rehabilitation, 16, 617-624. DOI: 10.1191/0269215502cr530oa, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12392336/

Lyle, R.C. (1981). A performance test for assessment of upper limb function in physical rehabilitation treatment and research. International Journal of Rehabilitation and Research, 4, 483-49.
DOI: 10.1097/00004356-198112000-00001, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/7333761/

 Yozbatiran, N., Der-Yeghiaian, L, Cramer S.C. et al. (2008). A standardized approach to performing the action research arm test. Neurorehabil Neural Repair.;22(1):78-90.
DOI: 10.1177/1545968307305353, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17704352/

Nijland, R., van Wegen, E., Verbunt, J, et al. (2010). A comparison of two validated tests for upper limb function after stroke: The Wolf Motor Function Test and the Action Research Arm Test. Journal of Rehabilitation Medicine, 42, 694-696.
DOI: 10.2340/16501977-0560, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20603702/

Platz, T., Pinkowski, C., van Wijck, F., et al. (2005). Reliability and validity of arm function assessment with standardized guidelines for the Fugl-Meyer Test, Action Research Arm Test and Box and Block Test: a multicentre study. Clinical Rehabilitation, 19(4), 404-411.
DOI: 10.1191/0269215505cr832oa, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15929509/

Platz T, Pinkowski C, van Wijck F, Johnson G. (2005b). Arm Rehabilitation Measurement. Baden-Baden: Deutscher Wissenchaftsverlag Wissenchaftsverlag; 2005. (link kommer)

Simpson, L.A., Eng, J.J. (2013) “Functional recovery following stroke: capturing changes in upper extremity function.” Neurorehabil Neural Repair 17(3): 240-250.
DOI: 10.1177/1545968312461719, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23077144/

Van der Lee, J. H., De Groot, V., et al. (2001). "The intra- and interrater reliability of the action research arm test: a practical test of upper extremity function in patients with stroke." Arch Phys Med Rehabil 82(1): 14-19.
DOI: 10.1053/apmr.2001.18668, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11239280/

Van der Lee, J.H, Beckerman, H., Lankhorst, G.J., et al. (2001a). The responsiveness of the Action Research Arm Test and the Fugl-Meyer Assessment Scale in chronic stroke patients. Journal of Rehabilitation Medicine, 33, 110-113.
DOI: 10.1080/165019701750165916, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11482350/

Van der Lee, J. H., Roorda, L. D., et al. (2002). "Improving the Action Research Arm test: a unidimensional hierarchical scale." Clin Rehabil 16(6): 646-653.
DOI: 10.1191/0269215502cr534oa, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12392340/

Van der Lee, J.H, H Beckerman, D., Knol, H.C.W., et al. (2004). Clinimetric properties of the motor activity log for the assessment of arm use in hemiparetic patients. Stroke. ;35(6):1410-4. DOI: 10.1161/01.STR.0000126900.24964.7e, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15087552/

Yozbatiran, N., Der-Yeghiaian, L., et al. (2008). "A standardized approach to performing the action research arm test." Neurorehabil Neural Repair 22(1): 78- 90.
DOI: 10.1177/1545968307305353, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17704352/

Sist oppdatert 21.04.2023