Mange pasienter eller brukere med lungesykdom har ernæringsutfordringer. Det kan være i form av feilernæring, overvekt eller underernæring. For å kartlegge ernæringsstatus, er det en del informasjon om brukeren man må kjenne til for å vurdere om det er en risiko for at vedkommende har eller kan utvikle ernæringsproblemer.
For å vurdere ernæringsstatus, kan man bruke en rekke kartleggingsverktøy (se under). Både objektive målinger samt informasjon fra pasient/bruker og pårørende er viktig.
Faktorer man trenger informasjon om
- Vekt og høyde for å beregne KMI
- Vektendringer siste 6 måneder og hva pasientens/brukerens normalvekt er eller har vært tidligere
- Matinntak og endring i matinntak
- Matvaner: måltidshyppighet, matvarevalg
- Tannstatus, svelgevansker
- Komorbiditet (høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller triglyserider, diabetes og benskjørhet er noen av de vanligste komorbiditetene ved kols og astma)
- Midjemål (først og fremst ved normalvekt, overvekt og fedme)
- Andre ernæringsrelaterte data som allergier, forstoppelse/diaré, mataversjon, kvalme, smaksendringer osv.
Andre faktorer som kan påvirke matinntaket
- Aleneboende/enslige
- Lite sosialt nettverk
- Depresjon
- Vanskeligheter med å komme seg i butikk og/eller tilberede mat
- Medisinbruk som kan øke eller redusere appetitten
Alle disse faktorene har til sammen stor innvirkning på hva, hvordan, hvor mye og hvorfor en pasient/bruker spiser.
Eksempler på kartleggingsverktøy for ernæring
Både NRS 2002, MUST, MNA og SGA er gode verktøy fordi de identifiserer pasienter i ernæringsmessig risiko (nasjonale faglige retningslinjer).
- NRS 2002 er anbefalt til bruk i sykehus fordi den kartlegger både ernæringsmessig risiko og grad av sykdomsmetabolisme. En primærvurdering som er rask og enkel å bruke, samt at den raskt skiller ut pasienter som trenger en NRS 2002 har videre utredning.
- MUST er egnet i både spesialist- og primærhelsetjenesten
- MNA anbefales brukt for eldre over 65 år
Kroppsmasseindeks – KMI =BMI
KMI angir forholdet mellom høyde og vekt. KMI alene sier ikke alt om ernæringsstatusen til pasient/bruker,men det er et enkelt verktøy å bruke som utgangspunkt. Sammen med de andre faktorene nevnt ovenfor, får man et godt bilde av pasientens/brukers ernæringsstatus.
KMI-kategorier for voksne (i kg/m²)
<18.5 = undervekt
18.5-20 = mulig undervekt*
20-25 = normalvekt**
25-30 = overvekt
30-35 = fedme, grad 1
35-40 = fedme, grad 2
40 og over = fedme, grad 3
* Ved alvorlig og svært alvorlig kols defineres undervekt som BMI< 21.
** For personer over 70 år bør KMI ligger mellom 22-27.
Underernæring defineres som en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning og -funksjon, samt klinisk resultat. Vektendring over tid, KMI eller en kombinasjon av disse er de enkleste målene for å se på endring i ernæringsstatus.
Et ufrivillig vekttap over 10 % siste halvår eller 5% siste måned er regnet som et alvorlig vekttap, uansett utgangsvekt. Et alvorlig vekttap gir økt risiko for sykdom og komplikasjoner.
For alvorlig og svært alvorlige kolssyke bør kostintervenering starte dersom ett av følgende er tilfelle:
- KMI < 21 kg/m²,
- KMI < 25 kg/m² og samtidig ufrivillig vekttap på ≥ 10 % siste halvår eller ≥ 5 % siste måned
Husk at det er enklere å forebygge enn å behandle underernæring.
Les mer om underernæring og behandling i Nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet