Medisinske forhold ved osteogenesis imperfecta (OI)

Diagnosebeskrivelse

OI kalles også medfødt benskjørhet. Vanlige kjennetegn ved OI er økt bruddtendens, feilstillinger i rygg, armer og ben, overbevegelige ledd, blå bindehinner i øynene, nedsatt hørsel, tannforandringer og varierende grad av kortvoksthet. I tillegg kan ulike indre organer som lunger, hjerte og mage/tarm være påvirket. 

Hvor vanlig er OI?

Antatt forekomst er 1 – 5 per 10 000 personer (1). I Norge regner vi med at mellom 450 og 500 personer, alle aldre, lever med OI. 

Diagnosebeteg​​​nelser

ICD-10: Q78.0, ICD-11: LD24.K0, ORPHA: 666 (kode for diagnosegruppen OI, det finnes også ORPHA koder for ulike undertyper).

Symptomer og kjennetegn  

Symptomer og kjennetegn forekommer i varierende grad og i ulike kombinasjoner, avhengig av OI type og ulike individuelle forhold (1-5).  

År​sak og arvelighet

Årsaken til OI er en genforandring (mutasjon) i et av arveanleggene (genene) som styrer dannelsen av proteinet kollagen type 1. Kollagen type 1 har stor betydning for utviklingen av benvev/skjelett.   

OI regnes som en kollagen-relatert diagnose, og 80-85% av alle tilfeller skyldes en forandring i genene COL1A1 eller COL1A2 som er viktige for syntese og struktur av kollagen type 1. Det er imidlertid også påvist defekter i gener som påvirker andre deler av bendannelsensprosessen, (se tabell 2 om OI typer inndelt etter genetisk årsak).   

Arvegang 

• De fleste typene har dominant arvegang. Det vil si at det er 50% sjanse for at hvert av barna arver OI hvis en av foreldrene har diagnosen.  
• Ved de mer alvorlige formene for OI er det ofte en spontan gen-forandring som har oppstått hos den som har diagnosen.   
• De sjeldneste undertypene har recessiv arvegang. Det vil si at begge foreldrene er friske bærere av genforandringen, og det er 25% sannsynlighet for at hvert av barna får diagnosen. 
• X-bundet recessiv arv som vil si at feilen sitter på X-kromosomet 

Undertyper av OI

OI typene kan beskrives på ulike måter, enten utfra klinisk bilde og symptomer, eller utfra hvilket gen som er påvirket. (2,4,11,12).

Utredning og diagnostikk 

OI er først og fremst en klinisk diagnose som stilles på bakgrunn av symptomer og funn som beskrevet over, i tillegg til røntgenundersøkelser. Ved mild OI kan det være vanskelig å stille diagnosen tidlig om det ikke har vært brudd. 

• Følgende bør undersøkes:
  • farge på sklera (blå, blågrå, hvite)
  • foreldre med OI
  • tannforandringer 

• Røntgen av skjelettet viser ofte 
  • slanke rørknokler som kan være bøyd  
  • små benete øyer i hodeskallen (wormian bones)  
  • noe lavere bentetthet i skjelettet
  • nye og/eller gamle brudd 

• Genetisk test (kan bekrefte men ikke avkrefte en OI – diagnose)
  • Blodprøver sendes til genetisk avdeling på sykehus der de har egne genpaneler for OI. Se Genetikkportalen
  • Genetisk veiledning anbefales 

 Differensialdiagnoser 

• Andre medfødte skjelett-tilstander med økt bruddtendens (rakitt, X-bundet hypofosfatemi, osteomalasi o.l.)
• Benskjørhet uten kjent årsak (idiopatisk osteoporose)
• Barnemishandling, les mer i "Barnemishandling-Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk mishandling", hos Helsebiblioteket

Behandling og oppfølging 

Alder, alvorlighetsgrad og kombinasjonen av symptomer og funn avgjør hvilken oppfølging og behandling den enkelte person med OI vil ha behov for.  

Det finnes ingen helbredende behandling for OI. Målet for behandling og oppfølging er derfor å bidra til best mulig livskvalitet, økt mobilitet og funksjonell uavhengighet.  Behandlingen rettes mot å forbedre beinstyrken, redusere bruddrisiko, begrense smerter, korrigere feilstillinger og forebygge langsiktige komplikasjoner.  

Oppfølging 

Barn

Alle barn med OI bør ha en gjennomgang med barnelege så snart diagnosen er stilt, og legge en plan for oppfølging. Barn med klinisk moderat og alvorlig OI bør følges regelmessig av barnelege, barneortoped og fysioterapeut (OI – klinikk) - hyppighet avtales individuelt.

Voksne

Voksne med OI følges hos fastlege, og bør ha en konsultasjon med gjennomgang av symptomer og funn knyttet til diagnosen ca. en gang per år (tilpasses individuelle behov).  

Sjekkliste for oppfølging av personer med OI

TRS har utarbeidet en huskeliste for barneleger og fastleger, for oppfølging av barn og voksne med OI.

Her finner du huskelisten

 

Medikamentell behandling

Bisfosfonater

Bisfosfonater er en gruppe medikamenter som brukes til å forebygge og behandle benskjørhet (osteoporose), og er nå standard behandling for barn med moderat eller alvorlig OI (3,13). Medisinen hemmer de bennedbrytende cellene og gir økt bentetthet. Kvaliteten på benvevet endres ikke. 

Behandlingen gis vanligvis som infusjon (intravenøst) to ganger i året til barn og en gang i året eller sjeldnere til voksne. 

Effekt av behandlingen 

• Økt bentetthet 
• Reduserer bruddtendensen 
• Begrenser utviklingen av feilstillinger (rettere rygg, mindre bøyde rørknokler)
• Bedre utgangspunkt for ortopediske operasjoner¨ Gir økt bevegelighet, styrke og aktivitet
• Reduserer smerter knyttet til skjelettet  

Gjennomføring av behandling

Behandlingen utredes og igangsettes på sykehus. Det er utarbeidet egne protokoller for behandling av henholdsvis barn og voksne. Protokollene kan fås ved å kontakte TRS kompetansesenter, eller en av de behandlende avdelingene. 

Ulike former for bisfosfonater som er i bruk: Pamidronat, Alendronat, Risedronat, Zoledronsyre  

Kalsium og D-vitamin

Kalsium og D-vitamin er avgjørende for utviklingen av, og styrken i, skjelettet. Personer som ikke får i seg tilstrekkelig mengde gjennom kosten, bør ta tilskudd.  

Ortopedisk/kirurgisk oppfølging og behandling 

Barn og voksne med OI kan ha behov for ortopedisk oppfølging og behandling. Følgende kan være aktuelt:

• Vurdere feilstillinger 
  • sporadisk ved milde forandringer
  • regelmessig, 1 -2 ganger per år, ved større feilstillinger 

• Vurdere behov for ortopediske hjelpemidler som ortoser, såler etc. 
• Operasjon kan være aktuelt ved
  • kompliserte brudd
  • ulike feilstillinger 

• Margnagling med osteotomi (knokkel blir kuttet) blir benyttet for å  

• • korrigere bøyde rørknokler som lårbein, leggbein, overarmer og evt. underarmer  
  • stabilisere lange rørknokler, spesielt lårbeina, for å hindre brudd 
  • vurdere operasjon når barnet begynner å reise seg  
  • det brukes nå teleskoperende nagler som vokser med barnet. 
  • i noen tilfeller med ekstra tynne knokler og trange marghuler er det aktuelt med ikke-teleskoperende nagler  
  • Disse ortopediske operasjonene skal gjennomføres av erfaren ortoped med kunnskap om OI 
• Proteseoperasjoner hos voksne som har utviklet artrose (hofter, knær og skuldre er vanligst) 

 Rehabilitering  

• Anbefales i etterkant av alle større operasjoner.
  •  I denne filmen laget av TRS, møter vi Tellef på 1 år, med osteogenesis imperfecta (OI). Han har nylig gjennomgått operasjon med osteotomi på begge ben for å rette dem opp. I denne videoen er han på Sunnaas sykehus for rehabilitering. 

• Ved funksjonstap både hos barn og voksne.

Fysio- og ergoterapi

Både barn og voksne har behov for og nytte av oppfølging fra fysio- og ergoterapeut for å:

• Følge funksjon og utvikling
• Aktiviteter som styrker muskler og skjelett
• Tilpasning av egnede hjelpemidler 

Les mer om fysisk funksjon, aktivitet og trening ved OI

Les mer om dagliglivet ved OI

Brudd og bruddbehandling

Brudd hos personer med OI kan oppstå uten forutgående traume. Hos barn kan et symptom være at barnet ikke vil bevege armen eller benet. Ved mistanke om brudd skal det være lav terskel for røntgenundersøkelse.

​Les mer i TRS sine anbefalinger om brudd, bruddbehandling og beredskapsplan for brudd ved OI   ​

Svangerskap og fødsel 

• Unge voksne med OI som planlegger å få barn bør få tilbud om genetisk veiledning 
• Gravide med OI bør følges av jordmor/erfaren fødselslege noe hyppigere enn vanlig – spesielt i starten – kontroller avtales individuelt  
• Gi tilbud om ekstra ultralyd 
• Fødsel – hvor vidt vanlig fødsel eller keisersnitt er mest aktuelt avgjøres individuelt på bakgrunn av barnet, mors anatomi og eventuelt andre kompliserende forhold 

Pågående studier om behandling ved OI  

Effekten av bisfosfonater har vist seg å være mindre effektiv ved OI enn ved osteoporose («vanlig» benskjørhet). Dette gjelder spesielt ved de alvorligste, recessive formene og skyldes sannsynligvis at den arvede årsaken ikke påvirkes. De siste årene har man derfor sett på andre behandlingsmuligheter og kliniske studier er startet med følgende medikamenter  (13): 

• Denosumab - antistoff som hemmer de ben-nedbrytende cellene (osteoklastene) og dermed nedbrytingen av ben – gir økt bentetthet (barn og voksne). 
• Teraperatid - en såkalt PTH-analog (paratyroideahormon-parallell) som stimulerer den beindannende prosessen (gis kun til voksne og må avsluttes etter 24 måneder).
• Sclerostinhemmende antistoff – fører til økt beindannelse og nedsatt ben-nedbryting (voksne) 
• Transforming growth factor beta (TGFβ) inhibition – bidrar til reguleringen av benmasse og benskjørhet (voksne).
• Stamcellebehandling – behandling med såkalte mesenkymale stamceller (MSC) som injiseres før eller rett etter fødsel, og som har evnen til å fornye seg selv og differensiere til ulike vev, inkludert bein (14).

Ressurser og fagmiljøer

Aktuelle nettsider

Vi anbefaler å lese mer på nettsidene til de ulike OI foreningene, både nasjonalt og internasjonalt. Her står det mye nyttig informasjon. 

• NFOI – norsk forening for osteogenesis imperfecta Home - NFOI 
• OIFE – den europeiske OI-foreningen (paraplyorganisasjon) OIFE - Osteogenesis Imperfecta Federation Europe 
• OIF – den amerikanske/canadiske OI-foreningen OI Foundation 
• Brittle Bone Society – den britiske OI-foreningen Support for people with Osteogenesis Imperfecta - BBS (brittlebone.org) 

Andre aktuelle nettsider: 

• ERN-Bond ERN BOND – European Reference Network on Rare Bone Diseases 
• Key4OI KEY4OI – KEY4OI 
• Norsk register for sjeldne, medfødte bensykdommer - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no) 
• Pediatri - Helsebiblioteket Veiledere fra barnelegeforeningen 

 Fagmi​​ljøer

• OI-klinikken - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no) 
• Skjelettdysplasipoliklinikken for barn, Haukeland Universitetssykehus 
• Skjelettdysplasipoliklinikken for barn, Oslo Universitetssykehus, barneortopedisk seksjon
• Skjelettdysplasi - poliklinikk for voksne - Sunnaas sykehus HF, Poliklinikk for voksne over 18 år med en sjelden medfødt bensykdom 
• TAKO-senteret - Lovisenberg diakonale sykehus AS (lovisenbergsykehus.no) 

Se også