Hjernetrening har god effekt for personer med ryggmargsbrokk
Riktig trening virker positivt på deres oppmerksomhet og evne til å planlegge og mestre hverdagen sin. Resultatene er også gode for den psykiske helsen hos voksne med ryggmargsbrokk.
I sin doktoravhandling fra 2014 undersøkte nevropsykolog Jan Stubberud om systematisk trening kan bedre hjernens funksjoner. Stubberuds studie, Cognitive rehabilitation of executive functions in adults with spina bifida: efficacy of Goal Management Training, ble tildelt 3. plassen i European Academy of Rehabilitation Medicine Prize` årlige kåring av de beste doktorgradsprosjektene innen rehabiliteringsfeltet.
GMT påvirker hjernens funksjoner
Treningsmetoden Goal Management Training (GMT) er opprinnelig utviklet for å bedre de overordnede (eksekutive) hjernefunksjonene hos personer som har pådratt seg hjerneskade. Svikt i overordnede hjernefunksjoner kan gjøre det vanskelig å planlegge og gjennomføre handlinger og regulere følelser og atferd (kognitive vansker).
Mange av dem som er født med ryggmargsbrokk har ulik grad av kognitive vansker. Årsakene er forstyrrelser i utviklingen av hjernen i fosterlivet, opphopning av hjernevæske (hydrocephalus) og hjerneoperasjoner.
GMT er en gruppebasert behandlingsmetode der deltakerne trener på strategier og teknikker som skal hjelpe dem til å håndtere hverdagen bedre. GMT bidrar til økt bevissthet om egen uoppmerksomhet og bedrer den kognitive kontrollen. Deltakerne lærer å stoppe opp, tenke seg om og vurdere hvilke handlinger som vilføre til målet. I dette inngår å dele opp komplekse oppgaver i mindre deler.
– Jeg hadde lenge savnet et verktøy å tilby personer med ryggmargsbrokk, et som kunne hjelpe dem med å forbedre den kognitive funksjonen. Da jeg ble kjent med GMT-metoden, så jeg at dette kunne være et slikt verktøy. Derfor oversatte jeg GMT til norsk, forteller Stubberud.
Doktorgradsstudie - hjernetrening for voksne med ryggmargsbrokk
Voksne fikk trening i grupper
I studien deltok 38 personer med ryggmargsbrokk mellom 19 og 45 år. Deltakerne ble tilfeldig fordelt (randomisert) i to grupper. 24 personer (behandlingsgruppe) fikk treningen først, mens 14 personer sto på venteliste (kontrollgruppe).
Deltakerne kom til TRS kompetansesenter i små grupper for å trene etter GMT-metoden. De fikk mulighet til å øve seg på strategiene og teknikkene i rundt en måned hjemme, før neste gruppetrening.
Alle deltakerne ble testet med nevropsykologiske undersøkelser og fylte ut spørreskjemaer før, etter og på nytt seks måneder etter treningen. Dette ble gjort for å se på effekten av GMT umiddelbart etter treningen og på sikt. Kontrollgruppen fikk samme trening på et senere tidspunkt. Gruppene ble til slutt sammenliknet.
Hadde GMT effekt?
- Gruppen som fikk hjernetrening hadde fått forbedret oppmerksomhet. Resultatene holdt seg minst seks måneder etter treningen. Særlig syntes effekten å være god på den typen oppmerksomhet som kreves når man må holde litt igjen før man handler, det man i dagligtale kaller impulskontroll (inhibitorisk kontroll).
I praksis kan dette bety at personer som har fått GMT i større grad klarer å stoppe opp og tenke seg om før de handler. På sikt kan denne typen kontroll føre til at man tar bedre valg, som igjen øker sjansen for at man får til mer av det man ønsker, forteller Stubberud.
- Jeg synes det er spesielt interessant at effekten av treningen varer, og kanskje til og med er forsterket, seks måneder senere. Det kan tyde på at de innlærte strategiene har blitt automatisert i tiden etter behandlingen.
- En annen type oppmerksomhet som bedret seg etter trening var vedvarende oppmerksomhet, som innebærer å holde fokus over tid. Vedvarende oppmerksomhet har stor betydning for evnen til å planlegge og strukturere oppgaver i hverdagen, forteller nevropsykologen.
Resultatene av studien viste at hjernetrening kan bedre oppmerksomheten, evnen til planlegging, opplevelsen av mestring og den psykiske helsen hos voksne personer med ryggmargsbrokk og kognitive vansker.
Illustrasjonen viser metoden der man stopper opp, tenker på hva man gjør og om det er i tråd med målene man har
Pilotstudie: Hjernetrening for barn med ryggmargsbrokk
En studie i liten skala (pilot) ble gjennomført på fire barn med ryggmargsbrokk og kognitive vansker i 2015. Jan Stubberud ville undersøke om GMT også er egnet til å forbedre hjernefunksjonene hos barna.
Fire barn med ryggmargsbrokk og deres foresatte ble samlet på TRS over flere dager to ganger, og med noen ukers mellom. Barna fikk hjernetrening i gruppe, med vekt på bevisstgjøring og STOPP-teknikken. Barna hadde hjemmeoppgaver mellom og etter samlingene. Umiddelbart før og etter samlingene ble barna kognitivt testet og fylte ut spørreskjema om hvordan de hadde det og hvordan de vurderte seg selv. Seks måneder etter avsluttet GMT ble de utredet på nytt.
Foreldrene besvarte egne spørreskjema, delte erfaringer og fikk innføring i GMT. Foreldre og barn fikk veiledning av fagpersoner fra TRS flere ganger underveis. Barnas lærere fikk innføring i GMT/STOPP-teknikken og svarte på spørreskjema om barnets atferd.
Hadde GMT effekt på barn med ryggmargsbrokk?
Resultatene viste at disse fire barnas oppmerksomhetsevne og deres overordnede hjernefunksjoner som påvirket dagliglivet var
forbedret seks
måneder etter trening. Resultatene indikerer at GMT kan hjelpe barn med ryggmargsbrokk til å få
redusert sine eksekutive
vansker og
fungerer bedre i hverdagen. Det er ønskelig med flere og større studier av den effekten GMT har på barn med ryggmargsbrokk og kognitive vansker.
Artikler og publikasjoner
Voksenstudien
Voksenstudien har resultert i en doktorgradsavhandling og fire publiserte artikler:
- Doktorgradavhandling: Cognitive rehabilitation of executive functions in adults with spina bifida : efficacy of goal management training Av: Jan Stubberud. Universitetet i Oslo Psykologisk institutt, Sunnaas sykehus. 2014
- Goal Management Training of Executive Functions in Patients with Spina Bifida: A Randomized Controlled Trial Stubberud J, Langenbahn D, Levine B, Stanghelle J, Schanke A-K. Neuropsycological rehabilitation, 2013.
- Goal Management Training improves everyday executive functioning for persons with spina bifida: Self-and informant reports six months post-training Stubberud J, Langenbahn D, Levine B, Stanghelle J, Schanke A-K. Journal of the International Neuropsychological Society, 2014.
- Emotional Health and Coping in Spina Bifida After Goal Management Training: A Randomized Controlled Trial Stubberud J, Langenbahn D, Levine B, Stanghelle J, Schanke A-K. Rehabilitation Psychology, 2014.
- Theory of mind in spina bifida: Relationship with intellectual and executive functioning Av: Stubberud, J. Publisert i Scandinavian Journal of Psychology, september 2017.
Artiklene krever tilgang, kontakt TRS hvis du vil ha en kopi av dem.
Studien ble omtalt i Dagens medisin i mai 2015.
Pilotstudien om barn med ryggmargsbrokk
En artikkel fra pilotstudie med barn med ryggmargsbrokk og barn med traumatisk hjerneskade ble publisert i februar 2020.
- Stubberud J, Holthe IL, Løvstad M, Schanke A-K, Brandt A, Finnanger T. The feasibility and acceptability of goal management training of executive functions in children with spina bifida and acquired brain injury. Publisert i Neuropsychological Rehabilitation februar 2020.
Resultater fra pilotstudien ble også vist i to posterpresentasjoner på The 60th Annual Meeting and Conference i Society for Research into hydrocephalus and spina bifida, i Stirling, Skottland i juni 2016.
- Enhanced Attentional Performance Following Pediatric Goal Management Training in Children with Spina Bifida: A Pilot Study. Stubberud, J, Schanke, A-K, Brøndberg, L, Hoff, M, Grimsrud, K, Wilhelmsen, W, Plaum, P-E, Haagensen, T, Helland, T, Berge, J, Andersen, A, Løvstad, M. Denne posteren ble tildelt konferansens posterpris
- A Pilot Study of Pediatric Goal Management Training in Children with Spina Bifida: Informant and Self Reports Six Months Post-training. Stubberud, J, Schanke, A-K, Brøndberg, L, Hoff, M, Grimsrud, K, Wilhelmsen, W, Plaum, P-E, Haagensen, T, Helland, T, Berge, J, Andersen, A, Løvstad, M.