Kroppsøving et sentralt fag og en sosial læringsarena som skal bidra til at elevene lærer, opplever, sanser og skaper ved bruk av kroppen. Faget skal stimulere til bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil ut fra egne interesser og forutsetninger (1).
Kroppsøvingsfaget skal fremme samarbeid, forståelse og respekt for hverandre via bevegelsesaktivitet og naturferdsel. Elevene skal gjennom kroppsøvingsfaget utvikle kompetanse om livsstil, helse og trening og erfare betydningen av egen innsats for å oppnå mål. En del av kompetansemålene i kroppsøvingen er derfor innsats (1).
Medvirkning, samarbeid og deltagelse er en forutsetning for å fremme læring både hos seg selv og andre i mange ulike bevegelsesaktiviteter. Det er derfor viktig at elevene får løse utfordringer og oppgaver gitt i kroppsøvingsfaget i et fellesskap der de reflekterer over samspill, samhandling og likeverd. Uavhengig av forutsetninger, innebærer dette anerkjennelse av ulikheter og inkludering av alle (1).
Kjerneelementer: Bevegelse og kroppslig læring, Deltaking og samspill i bevegelsesaktiviteter, Uteaktiviteter og naturferdsel
Tverrfaglige tema: Folkehelse og livsmestring, Demokrati og medborgerskap, Bærekraftig utvikling
Grunnleggende ferdigheter: Muntlige ferdigheter, Å kunne skrive, Å kunne lese, Å kunne regne, Digitale ferdigheter (1).
Kroppsøving anses som et viktig verktøy for å fremme fysisk aktivitet, psykososial utvikling og en arena for undervisning og opplæring i ulike idrettsaktiviteter. Til tross for lover som krever at barn med funksjonsnedsettelser skal inkluderes i ordinært utdanningsløp blir disse barna dessverre ofte inaktive og sosialt isolerte i kroppsøvingstimene (2).
I følge opplæringsloven skal elevene ha en likeverdig opplæring og et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Opplæringen må ha stort rom for tilpasning og ta hensyn til at alle elever er ulike. En likeverdig opplæring må ta utgangspunkt i elevens evner, forutsetninger, interesser og behov (2). For å kunne skape en likeverdig og inkluderende opplæring for alle i kroppsøvingsfaget, må man tenke alternativer rundt fagets oppbygging og handlingsrom (2- 5).
Som et gjennomgående prinsipp ligger tilpasset opplæring til grunn for opplæringen og er nedfelt i opplæringsloven. Tilpasset opplæring er ikke et mål i seg selv, men skal være et virkemiddel for å gi økt læringsutbytte. Det skal tas hensyn til elevens evner og forutsetninger og fellesskapet eleven er del av. Innenfor disse rammene plikter lærerne å legge til rette undervisningen i alle fag slik at den tar hensyn til vanskelighetsgrad, tempo, mengde og progresjon (2, 6, 7).
Etter mange år med internasjonal forskning og arbeid innen fagfeltet tilpasset opplæring i fysisk aktivitet og kroppsøving, kan man nå endelig se store endringer i retning av full deltagelse og inkludering av elever med funksjonsnedsettelser i flere land (7-9).
Forskningsbasert kunnskap har vist at følgende er sentralt for å skape et inkluderende kroppsøvingsfag (6, 7):
Elever som ikke får utbytte av ordinær undervisning i henhold til læreplanmålene kan ha rett til personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og individuelt tilrettelagt opplæring.
Prinsippet om tilpasset opplæring inkluderer både ordinær opplæring og individuelt tilrettelagt opplæring. Skolens evne til å gi elevene opplæring som tar hensyn til deres faglige og sosiale utvikling innenfor ordinær opplæring, påvirker behovet for individuelt tilrettelagt opplæring. Individuelt tilrettelagt opplæring er en form for tilpasset opplæring, men ikke all tilpasset opplæring er individuelt tilrettelagt opplæring.
Individuelt tilrettelagt opplæring er nødvendig for å sikre at elevene har muligheten til å nå realistiske mål dersom dette ikke kan oppnås gjennom ordinær opplæring. Derfor er det viktig at skolen først utnytter handlingsrommet som ordinær opplæring gir, før rektor tar initiativ til å involvere PP-tjenesten (Pedagogisk-psykologisk tjeneste). Skolen må vurdere, kartlegge og eventuelt implementere nye tiltak innenfor rammene av ordinær opplæring. Dette prinsippet er også spesifisert i opplæringsloven (2, 10).
TRS erfarer at barn med våre diagnosegrupper ofte kan ha behov for tilrettelegging av opplæringen i faget kroppsøving, som følge av fysiske funksjonsnedsettelser og de utfordringer det kan medføre. Det er viktig å være klar over at elever har rett på individuell tilrettelegging i faget kroppsøving, på lik linje med andre fag – når eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.
Læreplan i kroppsøving som trådte i kraft i 2020 (1), gir informasjon om kompetansemål og vurdering.
Kompetansemål og vurdering 2. trinnKompetansemål og vurdering 4. trinn
Kompetansemål og vurdering 7. trinn
Kompetansemål og vurdering etter 10. trinn
I en overgangsperiode gjelder for noen fortsatt den gamle læreplanen.
Individuell vurdering av elevens kompetanse skal ta utgangspunkt i kompetansemålene for de ulike trinnene samt elevens innsats og tilegnet kompetanse i faget (2, 11).
Med kompetanse i faget kroppsøving forstås evnen til å møte en kompleks utfordring, eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave (Jmf. Kunnskapsløftet 2012). For å kunne vise ferdigheter i kroppsøvingsfaget må eleven gis mulighet til å delta i ulike aktiviteter med økende vanskelighetsgrad for å utvikle kompetanse i faget. Et viktig grunnlag for læring og utvikling blir derfor at lærerne gir elevene relevante utfordringer for å utvikle kompetanse i faget. Elevens samlede kompetanse i faget gir grunnlag for vurdering (11).
Det kommer ikke fram av læreplanmålene at man skal bruke tester i kroppsøving. I lovverket understrekes det at det er «forskiriftsstridig å leggje til grunn eit normrelatert vurderingsprinsipp, for eksempel å bruke resultata på testar som grunnlag for å samanlikne elevar. Eleven sin kompetanse skal bli vurdert ut i frå kompetansemåla og innsats som ein del av grunnlaget for vurderinga» (1, 11, 12).
Sist faglig oppdatert juni 2023.
