Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

ESBL-produserende bakterier

ESBL betyr ”Extended Spectrum BetaLactamase”. ESBL er enzymer som produseres av noen typer bakterier. Enzymene gjør bakteriene motstandsdyktige mot en rekke vanlige antibiotika, inkludert penicillin. Infeksjoner forårsaket av ESBL-produserende bakterier kan være vanskelige å behandle.

Hvor finnes ESBL-produserende bakterier?

Bakterier som produserer ESBL finnes ofte i tarmen uten at de forårsaker infeksjon.
ESBL-produserende bakterier skilles ut med avføringen og kan finnes på huden og noen ganger i spytt eller urin. ESBL-produserende bakterier kan også finnes i omgivelsene rundt en pasient, f.eks. på sengetøy, nattbord, dørhåndtak, baderomsinventar og andre berøringssteder. Derfra kan de overføres til den som berører disse stedene.

Hvordan får man ESBL-produserende bakterier og er det farlig?

Tarmbakterier smitter fra person til person via urene hender, via kontaktpunkter, eller via forurenset mat og vann.

ESBL-produserende bakterier er mer vanlige i land utenfor Norden. Innleggelse i sykehus i land utenfor Norden øker risikoen for å bli smittet av bakterier som produserer ESBL. 

Smitten overføres vanligvis via hendene til munnen. God håndhygiene spesielt etter toalettbesøk er derfor det viktigste tiltaket for å unngå spredning av smitte. 

ESBL-produserende bakterier er vanligvis ikke mer sykdomsfremkallende enn vanlige tambakterier. Bakterien kan finnes i tarmen i måneder, opptil år, uten at man blir syk. Denne tilstanden kaller man «ESBL-bærerskap» eller «kolonisering». Hvis bakterien forårsaker infeksjon, fører den oftest til urinveisinfeksjon, men andre infeksjoner kan også forekomme.

Hvordan spres ESBL-produserende bakterier?

ESBL-produserende bakterier overføres ved kontaktsmitte. Dette betyr at smitten blir overført direkte via urene hender eller ved at en smittet pasient har "lagt igjen” bakterien på gjenstander som vask, toalett, dørhandtak eller lignende. Det er derfor viktig med grundig vask av hendene, og alltid når rommet forlates.

For å hindre at smitte overføres til andre pasienter iverksettes smitteverntiltak på sykehus. Pasienten innlegges fortrinnsvis på enerom med eget toalett og bad. Personalet skal bruke beskyttelsesutstyr (hansker og smittefrakk etc.). Det er viktig at alle som har vært på pasientrommet utfører håndhygiene når de forlater rommet. Ansvarlig sykepleier skal gi informasjon til besøkende om gjeldende smittevernrutiner på rom markert med smitte.

Hvordan behandler vi ESBL-produserende bakterier på sykehus?

Funn av ESBL-produserende bakterier i tarm (bærer av bakterien uten symptomer) skal ikke behandles. Ved en infeksjon med ESBL-produserende bakterier vil behandlingen kreve andre typer antibiotika enn de man vanligvis bruker. Det finnes ulike typer ESBL-produserende bakterier, og helsepersonell vil i hvert enkelt tilfelle vurdere hvilke smitteverntiltak som er nødvendige.

Blir man kvitt ESBL-produserende bakterier?

Hvor lenge en er bærer av ESBL-produserende bakterier varierer. I de fleste tilfellene må det regnes med en langvarig tilstand, selv om noen pasienter spontant kan bli kvitt ESBL-produserende bakterier.

Hvilke tiltak iverksettes etter utskrivelse, og når man kommer hjem? 

ESBL-produserende bakterier er først og fremst et sykehusproblem. ESBL-produserende bakterier utgjør liten risiko for friske personer. Det er kun i sykehus det vil være særskilte tiltak rundt en pasient som er bærer av ESBL-produserende bakterier.

Hvis du er frisk, er risikoen liten for at andre i ditt nærmiljø (også ved intim­kontakt) skole, arbeidsplassen og andre sosiale miljøer blir smittet av ESBL-produserende bakterier. 

Hjemme kan man leve som normalt. Det er likevel noen få ting du bør være oppmerksom på:

  • Vær ekstra nøye med håndhygiene etter toalettbesøk og før tilbereding av mat.
  • Bruk flytende såpe og egne håndklær og vaskekluter.
  • Vask undertøy, håndklær og sengetøy på minimum 60 grader.
  • Ved sår eller bruk av urinkateter vaskes hendene grundig etter berøring.
  • Ved diaré rengjøres toalett og kraner med vaskemiddel. Avslutt med grundig håndvask.
  • Ved diaré, sår eller bruk av urinkateter anbefales dusj framfor å bade i badekar. Rengjør dusjen/badekaret etterpå. Avslutt med grundig håndvask.
  • Svømmebasseng kan benyttes. Husk grundig kroppsvask før og etter bruk av basseng.

Hva skal du gjøre ved kontakt med helsevesenet utenfor sykehus?

Ved enhver kontakt med helsevesenet skal det opplyses om påvist ESBL-produserende bakterier, slik at det kan iverksettes forebyggende tiltak for å hindre spredning av ESBL-produserende bakterier.

Ønsker du mer informasjon?

Ved behov for ytterligere informasjon, kontaktes fastlegen. Ta gjerne med dette skrivet til fastlegen ved neste konsultasjon.

Hva skjer ved reinnleggelse på sykehuset?

Det er viktig å gi beskjed til sykehuspersonalet om du noen gang har fått påvist ESBL-produserende bakterier. Sykehuset kan da iverksette tiltak for å unngå smittespredning.

Hvordan forebygge spredning av ESBL-produserende bakterier og andre bakterier?

God håndhygiene hindrer overføring av smitte og reduserer risiko for spredning av bakterier.

Håndhygiene - Når skal det utføres?

  • Før håndtering av mat og før måltidet.
  • Etter toalettbesøk.
  • Etter berøring av bandasjer, kateter eller lignende.
  • Etter hoste, nysing i hendene eller pussing av nesen.

Håndhygiene - Hvordan skal det utføres?

  • Håndvask med såpe og vann er det beste alternativet etter toalettbesøk eller hvis hendene er synlig skitne.
  • Bruk flytende såpe.
  • På synlig rene hender kan også hånddesinfeksjon benyttes.

  • ESBL - Mikrobespesifikke tiltak, fhi.no.
  • Pasientinformasjon, Infeksjonskontroll.no ved hygienesykepleier Borchgrevink-Lund.
  • Pasientinformasjon, Avdeling for smittevern, Oslo sykehusservice - OUS.
  • Pasientinformasjon, Seksjon for smittevern, Sykehuset Telemark.
  • Pasientinformasjon, Fagavdelingen, Seksjon for smittevern, St. Olavs Hospital.
  • Pasientinformasjon, KORSN, Kompetansesenter i smittevern Helse Nord.

Utarbeidet av hygienesykepleier Birgithe Teige og smittevernlege Malin S. Thulesius, Sunnaas sykehus, 13.07.2018.

Sist oppdatert 29.11.2022