Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Leder an for å heve spastisitetskompetansen
Sammen med ledende nasjonale- og internasjonale spesialister har Sunnaas sykehus tatt initiativ til å bygge nettverk for å øke kompetansen rundt vurdering og behandling av spastisitet.
Publisert 30.05.2024
Sist oppdatert 03.06.2024
Riktig behandling kan gi betydelig bedring
Pasienter med ryggmargsskade, hjerneslag, traumatiske hodeskader, cerebral parese eller multipler sklerose og andre nevrologiske sykdommer kan oppleve at spastisiteten hemmer dem i ulik grad. Alt fra nedsatt funksjon, smerter, feilstillinger og utviklinger av kontrakturer, samt redusert selvhjulpenhet. Ved riktig vurdering og behandling kan mange oppleve betydelig bedring. Riktig behandling kan hjelpe mange med å fungere i arbeid.
Jobber tverrfaglig
Behandling av spastisitet skjer i pasientens hjemkommune, på rehabiliteringsinstitusjoner og på sykehus. For optimal behandling bør pasienter med spastiske lammelser ha oppfølgning fra et tverrfaglig team, gjerne bestående av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og lege. Sammen med pasienten samarbeider faggruppene om hvilke mål pasienten har, og hvordan de sammen kan jobbe for å nå disse målene. For legen kan det handle om medikamentell- eller kirurgisk behandling, mens terapeutene kan supplere med trening, elektrostimulering eller ortoser.
Bildetekst: Internasjonale spesialister som Dr. Luis Jorge Jacinto (t.v) og Prof. Joerg Wissel (midten) tok turen til Oslo i mars da Dr. Jelena Simic (t.h) og arrangementskomiteen fra Sunnaas sykehus inviterte til nordisk spastisitetskonferanse.
Bygger nordisk kompetanse
Jelena Simic er overlege, medisinsk ansvarlig på spastisitetsklinikken ved Sunnaas sykehus og primus-motor for det nasjonale- og internasjonale nettverket sykehuset er en del av. Hun er brennende opptatt av å øke og spre kompetanse slik at pasienter med spastisitetsproblematikk i spesialisthelsetjenesten og i kommunene kan får det beste mulige tilbudet.
Nylig deltok Jelena på verdenskongressen for nevrorehabilitering i Vancouver i Canada. Her deltok hun med presentasjon av sitt forskningsprosjekt på som undersøker effekt av botulinumtoxinA på muskelvolum, muskelstruktur og muskelstivhet over lang tid hos slagpasienter.
Før det samlet hun og hennes kollegaer fra Sunnaas sykehus mer enn 200 fagfolk til en nordisk spastisitetskonferanse i Oslo i mars hvor ledende spesialister fra hele verden presenterte de nyeste forskningen og behandlingsteknikkene, bidro med faglige diskusjoner og skapte engasjement rundt tematikken.
Utvikle forskning
Klinikkledelsen på Sunnas sykehus har lenge hatt vurdering og behandling av voksne og barn med spastiske lammelser som et prioritert område i sykehusdriften, og har etablert en egen spastisitetsklinikk. Hit kommer både inneliggende og polikliniske pasienter. Nå ønsker sykehuset å utvikle forskning på fagområdet spastisk lammelse. Som igjen vil forbedre pasienttilbudet.
16.-17. september får sykehuset besøk av professor Rajiv Reeby fra University of British Colombia. Prof. Reeby er forsker, kliniker og spesialist på fagområdet, og setter av to hele dager for å dele fra den nyeste forskningen og presentere muligheter for samarbeid på forskningsprosjekter, samt holde ulike foredrag og undervisning.
Bildetekst: Dr. Jelena Simic deltok på verdenskongressen for nevrorehabilitering i Vancouver i Canada. Der var hun også invitert sammen med andre spesialister på spastisitet til middag hjemme hos Prof. Rajiv Reebye. I september kommer Prof. Reebye til Sunnaas på Nesodden.
Bedre livskvalitet og større ressurser for samfunnet
- Det å være til stede på konferansen i Oslo og kongressen i Vancouver der ledende spesialistene på spastisitetsfagfeltet presenterer, debatterer og deler erfaringer er verdifullt. Målt i antall personer på verdensbasis er pasienter med spastisitetsproblematikk en relativt liten gruppe. Men, med riktig behandling kan pasientene få bedre funksjon, bedre livskvalitet og bli større ressurser for samfunnet, forteller Jelena Simic.
- Derfor er denne type konferanser og nettverk så viktig. Her blir vi kjent med ekspertisen, og veien blir kort for å senere kunne oppsøke dem for å diskutere kasustikk vi jobber med i hverdagen, avslutter hun før hun varsler at Sunnaas allerede nå har begynt å jobbe med en ny nordisk spastisitetskonferanse for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i 2026.
Bildetekst: Fra venstre bak: Dr. Bo Biering-Sørensen, Dr. Ottar Berg, Dr. Per Ertzgaard, Prof. Joerg Wissel, Dr. Kristin Østlie, Dr. Maya Villseth, Dr. Anne bergsjø Karstensen. Foran Dr. Luis Jorge Jacinto og Dr. Jelena Simic foreleste på den nordiske spastisitetskonferansen.Bildetekst: Profesjonelle og engasjerte fagfolk fra Sunnaas sykehus deltok som forelesere på workshops, som forelesere, og i program- og arrangementskomitee. Fra venstre fysioterapeut Hanne Tingelstad, ergoterapeut Camilla Aksdal, fysioterapeut Marit Eline Sprøck, overlege Jelena Simic, kurs- og konferansekoordinator Gabriella S. Baker, fysioterapeut Kerstin Lundberg Larsen, ergoterapeut Tina Kopseng, sykepleier Anne Selsjord, fysioterapeut Nina Enersen og sykepleier Knut Jørgen Moe.
Hvordan jobber faggruppene på Sunnaas med spastisitet?
På Sunnaas sykehus har alle pasienter et tverrfaglig team rundt seg. Hvordan jobber sykepleieren, fysioterapeuten, ergoterapeuten og legen med spastisitet på sykehuset? Og hva tok de med seg hjem etter den kompetansehevende nordiske spastisitets konferansen i mars?
Slik svarer fire representanter for faggruppene:
En sykepleier og sykepleiertjenesten på en sengeavdeling har en viktig oppgave i å vurdere hvilke aktiviteter spastisiteten påvirker, og til hvilken grad den gjør det. Det kan dreie seg om aktiviteter som stell, hygiene, påkledning og forflytning. Her kan en sykepleier fange opp endringer i spastisitet, samt utføre gode leiringer eller andre gode tiltak for normalisering av muskeltonus. På Sunnaas sykehus samarbeider sykepleiertjenesten tett med leger og de øvrige terapeutgruppene.
Svenn Olsen jobber i delt stilling som sykepleier på avdeling for multitraume, nevrologi og brannskade og på spastisitetsklinikken. Her blander han sprøyter med botulinumtoxinA, assisterer lege under behandling av pasienter og ved påfylling av baklofenpumpe. Han har også ansvaret for å koordinere timebestillingene til pasientene, både poliklinisk og med koordinatorene på primæravdelingene på Sunnaas. Han forteller at spastisitetsbehandlingen er i stadig utvikling og at han møter nye problemstillinger hos de ulike pasientene. Det gjør at han synes det er et spesielt spennende fagfelt.
-På konferansen lærte jeg at flere av de andre landene i Europa har samme utfordringer med ventetid på behandling, rekruttering av helsepersonell og med det tverrfaglige samarbeidet med kommunehelsetjenesten. Jeg synes også det var interessant at de i Italia bruker mer kirurgi for å behandle spastisitet enn det vi gjør i Norge, sier han.
Spesialfysioterapeut Jill Unneland O’Farrell har vært med i kompetansegruppen spastisk lammelse på Sunnaas sykehus siden oppstarten i 2012. Hun holdt innlegg om ortosebehandling ved spastisitet og om behandling av spastisk nakke på konferansen. Jill jobber med fysioterapibehandlinger som mobilisering til vektbærende stillinger (som sittende, eller stående), aktive og passive bevegelser, leiring og posisjonering og ortoser. Ved behov for medikamentell behandling initierer hun kontakt med spastisitetsklinikken, og hun samarbeider tett med tverrfaglig team på avdelingen
-På konferansen var det interessant å høre om de ulike kirurgiske inngrepene som kan normalisere muskeltonus, samt at man kan behandle med medikamentet botulinumtoxinA tidlig i forløpet. Jeg fikk en fin oversikt over hvilken behandling man bør velge når og hvorfor, og jeg lærte at det er mulig å få en rask og kortvarig effekt med en type hurtigvirkende botulinumtoxsin enn den vi vanligvis bruker. Det hadde vært interessant å diskutere om dette kan være aktuelt for oss på Sunnaas forteller fysioterapeuten.
Ergoterapeutspesialist Camilla Aksdal jobber med spastisitetsvurdering og –behandling, i hovedsak med hjerneskadepasienter. Aksdal var i arrangementskomiteen for konferansen, og er en av de mest engasjerte i kompetansegruppen spastisitet på Sunnaas sykehus. Camilla bidro med innlegg om hvordan elektrostimulering kan påvirke spastisitet.
-På konferansen fikk jeg påfyll av kunnskap om baklofenpumpe og mulige kirurgiske løsninger for forebygging og reduksjon av spastisitet, samt gode samtaler med andre fagpersoner om hvordan de jobber, og hvordan vi kan samarbeide og dele kunnskap, forteller hun.
Legene er har en viktig rolle i det tverrfaglige teamet med kartlegging og behandling av spastiske lammelser. I tillegg til å samarbeide med fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier diskuterer de også pasientene med spastisitetsklinikken, nevrokirurger ved andre sykehus og eventuelt personale fra kommunale helsetjenester.
Jan Ove Brauti er overlege ved avdeling for oppfølging av ryggmargsskade. Han fulgte nøye med på debattene mellom spesialistene hvor nevrologene hadde som hovedpoeng at man bør være svært rask med å tenke både injeksjoner med botulinumtoxinA, baklofenpumpe og bruk av exoskeletton, før spasmene har gitt noen funksjonsnedsettelse. Mens nevrokirurg Corentin Dauleac fra Frankrike var skeptisk til bruk av baklofenpumpe over hodet, og rådet heller å vurdere operasjon med DREZ (dorsal root entry zone).
Jeg la også spesielt merke til da Ortoped Paolo Zerbinati fra Italia viste eksempler på funksjonsbedrende kirurgi (blant annet for å bedre gangfunksjon) av multiple kontrakturer på blant annet CP-pasienter, men han nevnte også at det er gjøres operasjoner rettet mot kontrakturer sekundært til ryggmargskade. Jeg fikk inntrykk at det var en mer liberal holdning til disse funksjonsforbedrende operasjonene i Italia enn slik jeg kjenner det her.
