Hvem vi er her for, hva vi gjør og hvor vi er på vei
Rehabilitering med kvalitet
Sunnaas sykehus har i løpet av 2023 og 2024 registrert over 5300 gjennomførte rehabiliteringsprogrammer gjennom sitt kvalitetsregister. Registeret er et viktig verktøy for å få bedre oversikt over våre pasienter og tilbud, og for å forbedre kvaliteten i rehabiliteringen.

Foto: Sunnaas sykehus HF
Hvem vi er her for: Våre pasienter
Sunnaas sykehus tar imot pasienter fra hele landet, men de fleste bor i Oslo (1304), Akershus (1180) og Østfold (654). Hver åttende pasient kommer fra utenfor Helse Sør-Øst. Pasientene spenner over alle aldersgrupper, der tre av fire er under 60 år og halvparten under 50 år. Kjønnsfordelingen viser en overvekt av mannlige pasienter, spesielt når det gjelder primærrehabilitering der kun 30 % er kvinner. Dette skyldes antakelig at menn skader seg oftere enn kvinner, og at hjerneslag er hyppigere hos menn i de aldersgruppene som kommer til Sunnaas.
Blant de største diagnosegruppene i de to årene 2023 og 2024 finner vi:
-
Hjerneslag (1333 programmer totalt)
-
Ryggmargsskade (1233)
-
Traumatisk hjerneskade (691)
-
Annen ervervet hjerneskade (448)
-
Cerebral parese (352)
-
Multitraumer (192)
At vi på Sunnaas sykehus tilbyr rehabilitering til utvalgte grupper illustreres ved gruppen hjerneslag: Over halvparten av hjerneslagpasientene på Sunnaas sykehus var under 55 år, mens denne aldersgruppen utgjør bare under 10% av alle som får et hjerneslag. På Sunnaas sykehus gir vi særlig tilbud på det som ifølge pakkeforløp hjerneslag er spesialisthelsetjenestens nivå 2 – pasienter med omfattende og sammensatte rehabiliteringsbehov. Eksempelvis pasienter med kognitive og fysiske utfordringer, komplekse slag i hjernestammen eller pasienter som har flere andre diagnoser.
Hva vi gjør: Primærrehabilitering og tilbud i senere faser
Sunnaas sykehus tilbyr både primærrehabilitering og et bredt spekter av vurderings- og oppfølgingstilbud. 740 primærrehabiliteringsprogrammer ble gjennomført i de to årene, pluss 310 ved Avd. for kognitiv rehabilitering. Det var 1691 kontrollopphold i samme periode, og 2060 vurderingsopphold. Omtrent halvparten av de sistnevnte var generelle vurderingsopphold (inkl. vurdering av rehabiliteringsbehov), mens resten gjaldt spesifikke problemstillinger som transportbehov, svelgfunksjon, arbeidsevne, spastisk lammelse og naturlige funksjoner. Det var totalt 449 programmer innenfor områdene intensiv trening, mestring og problemløsning.
Kvalitetsregisteret gir oss ikke bare oversikt over antall opphold, men også hvordan vi bruker sengene våre. Mens altså mer enn 2/3 av alle opphold var kontroller og vurderinger, brukte vi kun 1/4 av liggedøgnene for disse programmene. Noe over 60% av sengene brukte vi til primærrehabilitering, med utgangspunkt i faktiske liggedøgn. Dvs. at stengte senger på grunn av helger og ferier er tatt ut av beregningen.
Trender
Flere interessante endringer fremkommer i fra 2023 til 2024:
-
Reduksjon i antall på noen av de store primærprogrammene (ca. 10 %).
-
Multitraume-rehabilitering økte med 26 %, og annen ervervet hjerneskade økte med 59 %.
-
Vurdering av transportbehov og arbeidsevne gikk ned med henholdsvis 29 % og 20 %.
-
Svulstrelatert rehabilitering økte, særlig blant barn, hvor i alt 16 % hadde svulstrelaterte tilstander.
Men i og med at registeret kun har vært i drift i to år, kan variasjonene være tilfeldige. Vi vil se om endringene faktisk viste trender når vi har mer data å basere slutninger på.
Et system i utvikling
Sunnaas kvalitetsregister ble etablert i 2023 og gir allerede verdifull innsikt. Det brukes aktivt i forbedringsprosjekter, som for eksempel analyser av ikke-planlagte utskrivelser og langtidsutkomme. Med et datadrevet fokus og en pasientsentrert tilnærming står institusjonen godt rustet for fremtidens utfordringer.
Det jobbes kontinuerlig med forbedring. Prioriterte områder for 2025 inkluderer mer registrering av poliklinisk aktivitet og registrering av de generelle funksjonsverktøyene Barthel-indeks og SCIM som skal innføres for alle primærpasienter før sommeren.
Videre skal det etter hvert innføres delregistre for spesifikke pasientgrupper, ut fra f.eks. visse diagnosegrupper eller funksjonsområder. Fagmiljøene har blitt invitert til et møte over påske for å diskutere aktuelle kandidater for vårt første delregister.
De som jobber med støtte og videreutvikling av kvalitetsregisteret er:
-
Frank Becker, registerleder
-
Maria Valen-Sendstad, registerkoordinator
-
Kristin Johannessen, registerassistent
-
Mihaela Genioara Dumitrescu, registerassistent
-
Toril Stensrud, controller, økonomi og analyse