Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Myhres syndrom

Myhres syndrom er en svært sjelden, arvelig bindevevssykdom som kjennetegnes av kortvoksthet, økt bindevevsdannelse (fibrose) i ulike vev og organer, karakteristiske ansiktstrekk, mild til moderat utviklingshemming og i noen tilfeller «autisme-liknende» adferd.

Diagnose​​beskrivelse

Andre av kroppens organer påvirkes i varierende grad (skjelettet, huden, hjerte og blodårer, respirasjon, mage og tarm, syn og hørsel). Dannelsen av fibrose gjør det påvirkede vevet stivt og uelastisk, og oppstår spontant eller i etterkant av en skade eller operasjoner (1-3).​

Myhres syndrom ble første gang beskrevet i 1981 av legene Myhre, Ruvalcaba og Graham (4). Til tross for at diagnosen på verdensbasis er beskrevet hos svært få personer, så er det nå stadig flere som blir diagnostisert. 

Selv om forskere har beskrevet et gjenkjennbart syndrom med karakteristiske symptomer, er det fortsatt mye med diagnosen som ikke er fullt ut forstått. Flere forhold gjør at det er vanskelig å få et komplett bilde av symptomer som kan forbindes med sykdommen, og også hvordan det går med personer med Myhres syndrom (prognose). Dette inkluderer blant annet et lite antall identifiserte pasienter og mangel på større kliniske studier (5).

Andre ​​n​​avn (syno​​nymer)

LAPS syndrom (Laryngotracheal stenosis, Arthropathy, Prognathism, Short stature), Facial dymorphism-intellectual disability-short stature-hearing loss syndrome

Diagnose​​​betegne​​lser

ICD10: Q87.8, OMIM: 139210, ORPHA: 2588

​Hvor van​​lig er Myhres ​​s​​yndrom?

Man vet ikke sikkert hvor mange som har Myhres syndrom, men man antar at det er mindre enn 1 person per 1 000 000 innbyggere (6)

Sympt​omer og kjen​​netegn ved Myhres synd​​rom

Det er viktig å være klar over at ikke alle som har Myhres syndrom har alle symptomer og kjennetegn som beskrives her, og at hver pasient er unik. Følgende symptomer og kjennetegn forekommer i varierende grad og ulike kombinasjoner (1-3, 5-6):

Nedsatt vekst (vekstmangel) sees allerede i svangerskapet, og resulterer ofte i lav fødselsvekt. Vekstmangelen fortsetter etter fødsel, og høyden er signifikant lavere enn predikert ut fra foreldrenes høyde.

Andre synlige skjelettforand​ringer er:

  • kortvoksthet
  • nedsatt leddbevegelighet (kontrakturer)

Røntgenbilder kan ​vise følgende forandringer:

  • fortykket hodeskallen (calvariet)
  • forkortelse av lange rørknokler, korte fingre og tær (brachydactyly)
  • brede ribbein
  • forstørrede ryggvirvler med korte pedikler (område på virvlene)
  • sammenvoksing av ryggvirvler (vertebral fusjon)
  • underutviklede (hypoplastiske) hoftebein («vinger»)

  • karakteristiske ansiktstrekk
  • smale, dyptsittende øyne
  • underutviklet overkjeve (maxille)
  • forkorting av området (gropen) mellom nese og munn (filtrum)
  • liten munn
  • tynn overleppe
  • fremstående hake
  • leppe- og/eller ganespalte

  • Huden er gjerne stiv og tykk – spesielt på hendene og andre strekkoverflater.
  • Færre rynker i ansiktet enn forventet for alderen.
  • Økt bindevevsdannelse (fibrose) kan oppstå spontant eller som følge av traumer eller kirurgi.
  • Fibrose kan også oppstå på overflater i hjerte, luftveier, lunger og mage/tarmtrakten i tillegg til huden.

  • endringer i hovedpulsåren (aorta) og andre blodårer (arterier):
    • slynget aortabue, fortetting (obstruksjon) av nedadgående aorta og av den delen som går ned i magen (abdominal aorta)
    • fortettinger (obstruksjon) av blodårer (arterier)
    • påvirkning av mindre arterier i varierende grad (sjelden i lungearteriene)
  • medfødte hjertefeil
    • septumdefekter
    • forsnevring (stenose) av hjerteklaffene (først og fremst aortaklaffen og mitralklaffen)
  • hjerteposebetennelse (pericarditt) –ofte kronisk og alvorlig
  • sykelige forandringer i hjertemuskulaturen (restriktiv kardiomyopati)
  • høyt blodtrykk (hypertensjon), både systemisk eller i lungekretsløpet (pulmonær hypertensjon)

  • forsnevring (stenose) i strupe og luftrør (laryngotrakeal forsnevring)
  • forsnevring i bakre del av nesen (choanal stenose)
  • «trange luftveier» (obstruktiv lungesykdom)
  • restriktiv lungesykdom (kommer ofte med alderen og skyldes gjerne ytre påvirkninger som fører til nedsatt lungevolum)

  • ensidig eller dobbeltsidig hørselsnedsettelse
  • misdannelser i mellomøret
  • nydannelse av ben i øreben kjeden (otosklerose)

  • brytningsfeil på øynene, langsynthet
  • skjeling
  • utposning av hornhinnen (keratokonus) og medfødt grå stær
  • svekkelse av skarpsynet (makulopati)
  • oppsvulming av synsnervehodet (papilleødem)

  • Medfødt eller ervervet pylorusstenose (trange forhold i ringmuskelen mellom magesekk og tovfingertarm)
  • Når de blir eldre;
    • Trange forhold (stenose) i tolvfingertarmen
    • Alvorlig obstipasjon

  • mild til moderat utviklingshemming
  • autismeliknende adferd sees hos noen (autismespekter)

Å​​r​​sak

Årsaken til Myhres syndrom er en sykdomsfremkallende forandring (mutasjon) i et gen som heter SMAD4 (7,8). Denne forandringen fører til at genet får et avvik i sin funksjon.  Dette genet spiller en direkte og indirekte rolle for mange ulike organsystemer som dermed kan være påvirket.

Hos de fleste er det en såkalt de novo forandring i genet, det vil si at forandringen oppstår spontant, og for første gang i en familie.  Diagnosen arves imidlertid autosomalt dominant.  Det vil si at hvis en av foreldrene har tilstanden, er det 50 % sjanse for at hvert av barna arver den.

Genetisk veiledning anbefales for personer med Myhres syndrom og deres familie.

Diagnos​​​tikk

Diagnosen stilles på bakgrunn av karakteristiske kliniske symptomer og funn som beskrevet over, i kombinasjon med en gentest som viser en forandring (mutasjon) i SMAD4 genet.

Behandling ​og opp​​​følging

Behandlingen ved Myhres syndrom rettes mot de spesifikke symptomene hos den enkelte. Oppfølgingen krever et koordinert samarbeid mellom ulike medisinske spesialister og andre aktuelle faggrupper. Tidlig intervensjon og tett oppfølging er viktig for at barn med Myhres syndrom skal få mulighet til å utnytte sitt potensiale, både medisinsk og sosialt.

Behandling og oppfølgin​​g av barn

  • Barna bør ha regelmessig oppfølging hos barnelege (evt. i habiliteringstjenesten) og øre/nese/hals spesialist
  • Årlige kontroller hos øyelege (avhengig av funn)
  • Tidlig oppfølging med tanke på taleterapi, kognitiv utvikling og utdannelse

Oppfølging av ulike organer, både barn o​​g voksne

  • Hjerte/kar: Måle blodtrykk på arm og bein ved hver kontroll. Ekko-undersøkelse av hjertet (intervall vil avhenge av funn)
  • Lunger: Måle oksygenmetning og sjekke lungefunksjon. Dette anbefales årlig hos alle fra 6 års alder
  • Oppfølging hos ortoped med tanke på ledd og skjelett.
  • Oppfølging av mage/tarm (gastroenterolog) – obs tegn på ulike forsnevringer, obstipasjon

Medikamentell b​​​ehandling

  • Det finnes ingen medikamentell behandling for Myhre syndrom, men det pågår nå noen studier med bruk av Losartan, som er en blodtrykksenkende medisin. Det ser ut til at denne behandlingen kan ha positiv effekt på hud, ledd og hjerteforandringer (9). Flere kliniske studier på effekt er ønsket.

Vær oppmerkso​​​​​m!

  • Vær spesielt oppmerksom på hudens reaksjon på små traumer og kirurgi. Ved diagnostikk bør det benyttes minst mulig instrumenter
  • Ved ulike forsnevringer (stenoser) så vil det være aktuelt med operasjon. Alle symptomer på stenoser må utredes raskt, og aktuelle inngrep krever nøye planlegging.
  • Det er viktig å være oppmerksom på alle alvorlige komplikasjoner, og ta raskt kontakt med lege ved tegn på endret pust, høyt blodtrykk etc.

Interess​efore​​n​​​inger

I N​​​o​​rge

Det finnes ikke en egen norsk forening for Myhres syndrom. Det kan være norske foreninger som er aktuelle, avhengig av hvilke problemstillinger den enkelte har.  

Norsk interessefor​ening for kortvokste

Int​​ernas​​jonalt

Myhre Syndrome Foundation

​Me​​r informa​​​s​​jon om sjeldne bensykdommer

TRS har laget informasjon om ulike forhold ved å leve med sjeldne bensykdommer med og uten kortvoksthet.  Informasjonen kan være aktuell for personer med Myhres 

​​Andre ressurse​​​​r og fagmiljøer

  • Avdelinger for medisinsk genetikk (Haukeland universitetssykehus, Oslo universitetssykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge, St Olav hospital i Trondheim og Sykehuset Skien)
  • Barneavdelingerpå universitetssykehusene 
  • Øre - nese- hals (ØNH)-avdelinger på universitetssykehusene 
  • Skjelettdysplasiklinikken for barn, Haukeland Universitetssykehus
  • Skjelettdysplasiklinikk for barn, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

​Myhres syndrom - kort fortalt, en film

I denne filmen gir overlege Lena Lande Wekre ved TRS en kort forklaring om hva Myhres syndrom er.

 

Kunnskapsgrunnlaget for nettinformasjonen TRS lager er innhentet både fra forskning og erfaringer i møte med personer med diagnosen, deres pårørende og fagpersoner. Når vi benytter forskningsbasert kunnskap som kilder angis hva slags studie det er i parentes bak referansen. Vi mener det er viktig at leseren vet om kunnskapen er hentet fra retningslinjer, systematiske oversikter eller enkeltstudier.

Les mer om kunnskapsarbeidet på TRS

Referanser brukt i denn​e teksten

  1. Le Goff C, Michot C, Cormier-Daire V. Myhre Syndrome. Clin Genet. 2014; 85:503–513. (enkeltstudie)
  2. Starr LJ, Lindor NM, Lin AE. Myhre Syndrome. 2017 Apr 13. In: Adam MP, Ardinger HH, Pagon RA, et al., editors. GeneReviews® [Internet]. Seattle (WA): University of Washington, Seattle; 1993-2021. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK425723/ . (Digital lærebok).
  3. Garavelli L, Maini I, Baccilieri F, Ivanovski I, Pollazzon M, Rosato S, m.fl. Natural history and life-threatening complications in Myhre syndrome and review of the literature. Eur J Pediatr. 2016; 175:1307–1315. (Enkeltstudie og litteraturgjennomgang).
  4. Myhre SA, Ruvalcaba RH, Graham CB. A new growth deficiency syndrome. Clin Genet. 1981; 20:1–5.  (Enkeltstudie / kasusstudie).
  5. Lin AE. Myhre Syndrome [Internett]. NORD (National Organization for Rare Disorders) 2020. [hentet 2020.01.20]. Tilgjengelig fra https://rarediseases.org (Informasjonsside)
  6. Garavelli L, Rosato S. Myhre syndrome [Internett]. Januar 2021 Paris. Orpha.net.  [hentet 2020.01.20]. Tilgjengelig fra https://www.orpha.net. (Informasjonsside).
  7. Lin AE, Michot C, Cormier-Daire V, L'Ecuyer TJ, Matherne GP, Barnes BH, m.fl. Gain-of-function mutations in SMAD4 cause a distinctive repertoire of cardiovascular phenotypes in patients with Myhre syndrome. Am J Med Genet A. 2016;170:2617–2631. (Enkeltstudie).
  8. Kandhaya-Pillai R, Hou D, Zhang J, Yang X, Compoginis G, Mori T, m.fl. SMAD4 mutations and cross-talk between TGF-beta/IFNgamma signaling accelerate rates of DNA damage and cellular senescence, resulting in a segmental progeroid syndrome-the Myhre syndrome. Geroscience. 2021 Jan 5. doi: 10.1007/s11357-020-00318-6. Online ahead of print. (Enkeltstudie).
  9. Cappuccio G, Caiazza M, Roca A, Melis D, Iuliano A, Matyas G, m.fl. A pilot clinical trial with losartan in Myhre syndrome. Am J Med Genet A. 2021 Mar;185(3):702-709. doi: 10.1002/ajmg.a.62019. Epub 2020 Dec 24.PMID: 33369056 (Enkeltstudie).

 

Siste faglig oppdatert juni 2021. 

 

 

 

Sist oppdatert 13.02.2023