Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Ny kunnskap om psykisk helse og fatigue blant middelaldrende og eldre personer med ryggmargsbrokk

TRS har publisert den første studien med fokus på psykisk helse og fatigue (tretthet/utmattelse) blant «godt voksne» personer med ryggmargsbrokk. Det har hittil vært et forsømt område.

Publisert 08.12.2021
Sist oppdatert 06.12.2022
Bilde av voksen dame

​Studien er en del av en større studie om voksne med ryggmargsbrokk, med fokus på fysisk funksjon. Du kan lese et norsk sammendrag av artikkelen nedenfor.

Forfattere: Ingeborg Beate Lidal og Kerstin Lundberg Larsen
Tittel: Anxiety, depression, and fatigue in middle-aged and older persons with spina bifida: a cross-sectional study.
Publisert i: Disability and Rehabilitation

Her kan du lese artikkelen (på engelsk)

Hvorfor den​ne studien?

Det er mangelfull kunnskap om middelaldrende og eldre personer med ryggmargsbrokk. I samråd med Ryggmargsbrokk- og Hydrocephalusforeningen har TRS ønsket å fokusere mer på det å aldres med ryggmargsbrokk.

Spesielt er det viktig å få frem deres erfaringer med problemområder som trenger økt fokus i oppfølgingen av denne pasientgruppen. Ett av de viktige områdene er psykisk helse.

Vi vet fra tidligere forskning at fysiske helseplager kan gi økt risiko for å utvikle psykologiske utfordringer. Vi ønsket derfor å undersøke om «godt voksne» med ryggmargsbrokk skiller seg fra befolkningen generelt, når det gjelder forekomst av fatigue-, angst- og depresjonssymptomer.


Hva fant ​vi ut?

Vi fant at blant tretti middelaldrende og eldre personer med ryggmargsbrokk (de fleste uten hydrocephalus), rapporterte mange om fatigue (tretthet og utmattelse). Resultatene tyder på at fatigue kan ha sammenheng med smerter, hos noen.

 Vi fant også at omtrent en tredjedel av deltakerne hadde angstsymptomer og en fjerdedel hadde depresjonssymptomer. Det viser at slike psykologiske utfordringer sannsynligvis er vanligere blant personer med ryggmargsbrokk, enn i den generelle norske befolkningen.

Resultatene antyder også sammenhenger mellom betydelige depresjonssymptomer og symptomer på fatigue og smerter. Studien undersøkte også om deltakernes faste medisiner kunne være en potensiell medvirkende faktor til fatigue, men her kan vi ikke trekke konklusjoner.

Vi søkte også systematisk etter andre studier om fatigue, angst og depresjon hos voksne med ryggmargsbrokk. Vi fant kun åtte «nyere» publikasjoner, som var publisert mellom 2010 og 2020. Ingen av disse hadde sett spesielt på middelaldrende og eldre personer.

Alle studiene rapporterte høyere forekomst av angst- og depresjonssymptomer hos voksne med ryggmargsbrokk, enn i den generelle befolkningen. Ingen studier hadde kartlagt forekomst eller beskrevet opplevelse av fatigue blant voksne med ryggmargsbrokk.

Hvordan fant vi ​ut dette?

Alle i målgruppen (50 år+ med ryggmargsbrokk) registrert på TRS, fikk personlig invitasjon til å delta i studien i 2017. Vi annonserte også etter deltakere på TRS’ og brukerforeningens Facebooksider.

Tretti personer samtykket til å delta. De var 50 år eller eldre, og bosatt på alle kanter av landet. De ble invitert til TRS, mens noen få foretrakk at vi kom hjem til dem. Alle svarte på spørreskjemaet Fatigue Severity Scale (FSS), som generelt er mye brukt for å kartlegge hvordan fatigue påvirker hverdagen. De svarte også på The Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) som brukes for å kartlegge symptomer på angst og depresjon.

Hvilken betydning har resultatene for oppfølgingen av voksne med ryggmargsbro​kk og for videre forskning?

Studien er liten, men peker likevel på viktige områder som bør få mer oppmerksomhet:

  • Fagpersoner som utreder og behandler voksne med ryggmargsbrokk bør inkludere spørsmål om fatigue symptomer og psykisk helse som naturlig del av konsultasjonen.
  • Studien viser at få av de med betydelige symptomer, fikk noen form for tiltak rettet mot psykisk helse. Helsevesenet bør tilrettelegge for bedre ivaretakelse og tverrfaglig fokus.
  • Vi antar at tiltak rettet mot smerter kan innvirke positivt både på fatigue-, angst og depresjonssymptomer
  • Leger som behandler en person med ryggmargsbrokk bør iblant gjennomgå dennes medikamentliste kritisk. Vår erfaring er at noen legemidler forblir på listen «av gammel vane». Funnene fra studien er høyst usikre med tanke på fatigue i sammenheng med medikamentbruk, men rådet mener vi likevel er relevant.

Studien har økt kunnskapen om fatigue og psykisk helse blant «godt voksne» personer med ryggmargsbrokk uten hydrocephalus. Vi forventer at flere studier vil kaste ytterligere lys over disse områdene i fremtiden. På TRS er vi i gang med en oppfølgingsstudie av de samme deltakerne i 2021, med planlagt publisering av resultater i 2022.

Les ​mer

om ryggmargsbrokk

om studien «Voksne med ryggmargsbrokk, med fokus på fysisk funksjon»

om oppfølgingsstudien «Middelaldrende og eldre personer med ryggmargsbrokk – en 4 års oppfølgingsstudie»